Idar Ulstein klarte å selge inn oppsvingbar thruster til Farstads PSV "Stad Ulstein". Ulstein fikk ideen i 1980 fra nesehjulet på et fly og han fikk ingeniørene i Ulstein Propeller til å lage «VROS» (vribar, oppsvingbar thruster). (Bilde: Ulstein)
Den islandske fiskebåten "Hedinn" var i 1966 den første som fikk Ulstein baugthruster. (Bilde: Ulstein)
Borbon Orca sett fra babord side. De fleste ser baugen og tror det er her den største nyvinngen finnes. Men for mannskapet er det viktiger det som er gjort på akterdekk. (Bilde: Anders J. Steensen)
Komplekse systemer og mye informasjon er en utfordring. Ulstein Bridge Vision har fått hjelp av industri-, grafiske- og interakjsonsdesignere ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) til å gjøre det lettere å få fram nødvendig informajon for kaptein og navigatør. (Bilde: Ulstein)
Ergonomi og individuell tilpassing skal gjøre Ulstein Bridge Vision til et nyttig verktøy på skipsbroer. Industridesignere ble med til sjøs og intervjuet mannskap og offiserer, observerte og analyserte på en annen måte enn innvidde bransjefolk. (Bilde: Ulstein)
Plassering og utforming av skjermer og systemer er uvanlig på Ulstein Bridge Vision. (Bilde: Ulstein)

ULSTEIN-OPPFINNELSER

Slik fant Ulstein opp X-bow, X-tender og oppsvingbar thruster

Motgang og dårlige økonomiske tider. Det skal gi grunnlag for vekst.

Ulsteins X-Bow hadde aldri sett dagens lys dersom verftsindustrien hadde sittet på den gylne gren på begynnelsen av 2000-tallet.

Men uten en plan, ville det heller ikke blitt en patentert og varemerkebeskyttet oppfinnelse. 

Av og til ramler også nye ideer inn når man skal ut og fly og venter det minst. Mer om det litt seinere.

– I lavkonjunkturperioder har du ikke råd til å forske, utvikle og eksperimentere, og i høykonjunkturer har du ikke tid og ressurser tilgjengelige. Det er et dilemma, sier Tore Ulstein, visekonsernsjef i Ulstein Group.

Men det finnes en løsning: En strategi og plan for å forske, utvikle og innovere. Det hadde Ulstein-konsernet, og de holdt seg til den selv da ordrebøkene nærmet seg null og norske verft blødde rundt 2002–2003.

– Du må ha en bevisst strategi og sette av penger. Skal vi vinne må vi framstå som innovative og tørre å utfordre det eksisterende. Vi må rett og slett våge å være litt «crazy» – invitere og bruke folk og ideer fra andre miljøer, sier Ulstein.

Hvorfor?

I prosessen for å komme fram til X-Bow tok Ulstein kontakt med industridesignere i Oslo.

– De utfordret oss. Vi er bundet opp i tradisjoner uten egentlig å vite hvorfor. Industridesignerne spurte helt enkle spørsmål som: Hvorfor er det slik? Vårt svar var «Det har alltid vært sånn.»

Industridesignere og flere andre eksterne sto sentralt i arbeidet med en ny broløsning, Ulstein Bridge Vision.

– Samspillet mellom våre egne medarbeidere og industridesignerne ble viktig for den videre prosessen. Vi hadde ikke fått X-Bow om vi kun hadde kjørt prosjektet internt, sier Tore Ulstein.

I løpet av 10 år er nå over 100 skip bygget eller bestilt med X-Bow.

En broløsning ville heller aldri blitt slik den ble. Industridesignerne ble med til sjøs og intervjuet mannskap og offiserer, observerte og analyserte på en annen måte enn innvidde bransjefolk.

Tore Ulstein, visekonsernsjef i Ulstein Group
Tore Ulstein, visekonsernsjef i Ulstein Group. Tore Stensvold

Konseptskip

For Ulstein og kundene er ikke x-Bow bare en baug, det er et konseptskip og en ny måte å tenke dekksarrangement på. Det legges blant annet vekt på, sikkerhet.

Når flerre av de farlige operasjonene på dekk kan utføres av roboter, blir det tryggere for mannskapet. Det ble også tenkt nytt med diesel-elektrisk framdriftssystem og azimuth for ankerhåndterer.

– Vi tegnet et konseptskip og beskrev det i en artikkel i vårt internblad. Vi var redde for å gå ut offentlig i frykt for at konkurrenter skulle snappe opp ideer. Bourbon Offshore så artikkelen og tok kontakt. De ønsket å skille seg ut, og så X-Bow som en fin mulighet, sier Ulstein. Bourbon «kjøpte» ikke alle ideene fra konseptet, men nok til at Bourbon Orca i 2006 vakte oppsikt.

SX174 med X-Stern og X-tender trukket ut og A-ramme-kranen i ferd med å sette ut en modul.
SX174 med X-Stern og X-tender trukket ut og A-ramme-kranen i ferd med å sette ut en modul. Ulstein

X i hekken

I fjor tok Ulstein konseptet ett skritt videre, og tilpasset baugformen til et akterskip. – Det er rart ikke andre tok ideene. Den har ligget åpen for enhver, sier Tore Ulstein. Nå er det for seint. X-Stern er beskyttet.

Ulstein fikk ikke patent på en framoverlent baug som sådan, men «vertikal volumfordeling». Det kan minne om en vikingskipsbaug, men Ulstein har flyttet volumet opp, mens vikingskipet har stort volum nederst.

– Vi begynte å leke oss og eksperimentere. Vi hadde ikke en idé om å lage en ny baug, men den ble til i en prosess. Vi fant ut at vi kunne unngå slamming og slag og redusere vibrasjoner og støy ved en slik baug, sier Ulstein.

X-Stern er svar på utfordringer skip med rett hekk har: Store bølgedriftkrefter forårsaket av refleksjon av bølger. For skip som skal ligge på dynamisk posisjonering (DP) vil et skip med X-Stern og X-Bow få et utvidet operasjonsvindu. Det er ikke rart at de to første bestillingene kommer fra vindservice. Bransjen er ny og åpen for nytenking, og skipets form vil egne seg for driftsprofilen.

Helt propell

Idar Ulstein, far til Tore og Gunvor Ulstein, er tilkjent æren av å ha funnet opp «foldable thruster» – en propell som kan svinges opp og felles inn i skroget når det ikke trengs.

En flytur står sentralt i den oppfinnelsen. Men før det ble et par andre byggesteiner lagt.

I 1965 hadde propeller blitt et såpass viktig produkt at det ble skilt ut i et eget selskap. Året etter fikk Idar Ulstein spørsmål fra en islandsk fiskebåtreder om han kunne levere det siste på propellområdet, thruster, en propell bygget inn i skroget i baugen. Det gir veldig god manøvreringsevne.

Som nesehjulet på et fly, kan den oppsvingbare thrusteren felles ut fra skroget bare når det er bruk for den.
Som nesehjulet på et fly, kan den oppsvingbare thrusteren felles ut fra skroget bare når det er bruk for den. Rolls-Royce
Idar Ulstein lovet rederiet at han kunne levere thrustere. «Vi hadde ikkje produsert thrusterar tidlegare og hadde difor ikkje teikningar til å produsere dette. Så fôr eg heim og vi starta å designe thrusterar», fortalte Idar i ettertid. I 1966 ble fiskefartøyet Hedinn levert – med thruster fra Ulstein Propell.

Oppsvingbar thruster produseres fortsatt i Ulsteinvik, men bedriften heter ikke lenger Ulstein propeller men Rolls-Royce Marine.
Oppsvingbar thruster produseres fortsatt i Ulsteinvik, men bedriften heter ikke lenger Ulstein propeller men Rolls-Royce Marine. Rolls-Royce

Som lyn fra klar himmel

Det gikk noen år før et nytt teknologisprang på propellsiden så å si ble unnfanget i lufta.

En dag i 1980 på vei ut til Braathen SAFE-flyet som skulle bringe ham hjem, så han hvordan nesehjulet foldes inn i flyets skrog. Vel tilbake i Ulsteinvik, satte han ingeniørene i gang med å videreutvikle Ulsteins egen oppsvingbare thruster – kalt «VROS» (vribar, oppsvingbar thruster).

Konseptet ble solgt inn til Farstad Shipping i Ålesund og bygging av forsyningsskipet «Stad Ulstein» satt i gang. Skipet skulle utstyres med to thrustere, derav en oppsvingbar. Skipet ble forsinket, rett og slett fordi utviklingen av det elektroniske styringssystemet var mer komplisert enn forutsett. Da skipet endelig ble levert, viste det seg å være stor suksess.

«Heilt frå prøvekøyringa vart VROS-en ein suksess, og få konstruksjonsmessige endringar er gjort sidan.», står det i Ulsteins museum i Ulsteinvik.

Nå skjer produksjonen av en rekke forskjellige thrustere hos nabobedriften Rolls-Royce Marine, som overtok blant annet tidligere Ulstein Propeller i 1999 – etter et mellomstopp hos britiske Vickers.

Akterenden er skjøvet ut og lager en beskyttet brønn, moonpool. Dermed kan oljeselskapene klare seg med mindre fartøyer.
Akterenden er skjøvet ut og lager en beskyttet brønn, moonpool. Dermed kan oljeselskapene klare seg med mindre fartøyer. Ulstein

Nederlandsk flytur

En flytur skulle inspirere en annen Ulstein til et nytt patent. Da Tore Ulstein besøkte Nederland og så et stort tungløftskip fra lufta, fikk han ideen til X-tender. Løftearrangementet var i en u-formet del av hekken. Det gir noe værbeskyttelse. Tore Ulstein tar den ett skritt videre og får en ende på u-en.

Patentsøknad er sendt. Ideen går ut på å lage en X-Stern som kan flyttes, det vil si skyves ut og lage en beskyttet brønn i akterenden av skipet – en X-Tender.

Ideen om å lage en X-Tender innebærer at oljeserviceselskapene kan klare seg med et noe mindre fartøy. Den avrundete enden som trekkes ut, vil ikke være en del av den bærende konstruksjon i skipet. Den vil fungere som en bølgedemper og lage en moonpool til å gjøre arbeider og sette ut strukturer gjennom. Det øker værvinduet for skipet.

– Konseptet er ikke ferdig utredet, vi diskuter med oljeserviceselskaper og DNV GL for å finne de tekniske løsningene, sier Ulstein.

INFOGRAFIKK: Komplekse systemer og mye informasjon er en utfordring. Ulstein Bridge Vision har fått hjelp av  industri-, grafiske- og interakjsonsdesignere ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) til å gjøre det lettere å få fram nødvendig informajon for kaptein og navigatør.
Komplekse systemer og mye informasjon er en utfordring. Ulstein Bridge Vision har fått hjelp av industri-, grafiske- og interakjsonsdesignere ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) til å gjøre det lettere å få fram nødvendig informajon for kaptein og navigatør. Ulstein

Nysgjerrighet utenfor kontoret

Uansett hva man skal utvikle, er det ikke på kontoret foran PC-en man legger noen columbiegg.

– Du må bokstavelig talt ut og reise. Du må være nysgjerrig og hente inspirasjon og ideer, sier Tore Ulstein.

Det er heller ikke nok, man må opprettholde en nysgjerrig åpenhet, påpeker han.

– Vi vil identifisere partnere som kan utfordre. Hvorfor er det ikke hotellnæringen som fant på Airbnb og taxinæringen som står bak Uber? De tradisjonelle bransjene må utfordres fra utsiden – tvinges til å tenke nytt og se annerledes på verden.