Goliat-prosjektet er det første oljeprosjektet i Barentshavet. Prosjektet har vært problemforfulgt i lang tid, med store kostnadsoverskridelser, tekniske problemer og lange utsettelser. Prosjektet er fortsatt ikke i drift. (Foto: Eirik Helland Urke)

Professor om Goliat: De utnytter systemet og tar sikte på ikke å få straff

Kan sammenliknes med barneoppdragelse, mener professor.

Det norske, tillitsbaserte systemet mellom myndigheter og oljeselskap kan settes på prøve på grunn av Goliat-prosjektet og operatør Eni Norges håndtering av alle problemene.

Det mener professor Ole Andreas Engen ved SEROS, Universitetet i Stavanger, som har risikoregulering innen olje og gass som ett av sine kompetanseområder.

Han mener at Goliat-operatøren tøyer strikken, og utnytter det norske systemet ved å vente, vente, og vente og ta sikte på at ikke de får straff, rett og slett fordi det ikke er praksis i Norge: Aldri noensinne har Petroleumstilsynet (Ptil) gått til det skritt å anmelde en operatør i Norge.

Les også: – Et sånt prosjekt må ikke gjentas på norsk sokkel

Droppet å svare, Ptil fikk bekymringsmeldinger

Bakgrunnen for professor Engens syn på Goliat-prosjektet er at det i forrige uke ble kjent at Eni ikke har fulgt opp det som karakteriseres som alvorlige brudd på regelverket knyttet til logistikk på blant annet løfteutstyr og løfteinnretninger.

Ifølge Petroleumstilsynet har de samme regelverksbruddene blitt påpekt en rekke ganger tidligere: I 2012, 2014, 2015 – og nå i 2016, uten at det har blitt ryddet opp.

I tillegg har oljeselskapet unnlatt å svare Ptil tilstrekkelig etter tilsynet som ble gjort i 2015, selv etter gjentatte purringer. Dette, samt flere bekymringsmeldinger fra arbeidere på Goliat, førte til at den norske tilsynsmyndigheten tok ytterligere en tur til plattformen.

– Det burde ikke vært nødvendig, uttalte Ptils pressetalskvinne Eileen Brundtland.

Likevel har ikke Ptil kommet med noen advarsel om sanksjoner mot selskapet. Det mest drastiske Ptil har gjort til nå er å sende et såkalt «varsel om pålegg». Dette blir sett på som første steg på veien mot et «enkeltvedtak»

– Et varsel om pålegg er verken et virkemiddel eller en advarsel om sanksjon, men et ledd i vår saksbehandling hvor vi ber aktøren vurdere faktagrunnlaget. Varselet er bare et første steg før det fattes et enkeltvedtak, ifølge Petroleumstilsynets egne definisjoner.

Les også: Måtte fjerne 42.000 meter overflødig kabel på Goliat

Mener Eni utnytter systemet

Dette betyr altså at norske myndigheter – etter å ha oppdaget de samme regelverksbruddene en rekke ganger over flere år – ennå ikke har advart det italienskeide selskapet om noen form for sanksjon.

Professor Ole Andreas Engen mener at tilfellet Goliat kan sette det norske systemet på prøve.

– I Norge har vi et regelverk som er basert på internkontroll, altså at operatøren har ansvaret. Petroleumstilsynet benytter seg av såkalte ulovfestede virkemidler, og det er i praksis et system basert på tillit. Da får operatøren muligheten til å ta det ansvaret operatøren skal ha, sier han.

– Hvor lenge kan et oljeselskap la være å følge opp det norske myndigheter påpeker uten at det får noen konsekvenser?

– Det er et veldig godt spørsmål. Men Ptil ønsker å beholde gjeldende praksis. Det tillitsbaserte systemet har fungert veldig godt helt til nå, og man ønsker at det skal blir opprettholdt. Da sitter man og venter. Til syvende og sist er dette et selskapsansvar. Tillitsforholdet blir i dette tilfellet testet ut i ved at selskapet pusher grensene.

– Jeg mener at her er det operatøren som utnytter systemet i den forstand at de venter, venter, venter og venter og tar sikte på at ikke de får straff, sier professoren.

Les også: Brannforsker: – 90 sekunder unna en Deepwater Horizon-ulykke i Nordsjøen

Tvangsmulkt og stans av drift

– Ptil sier at det ikke skal være nødvendig at de drar ut for å sikre seg at de følger opp. Stemmer det?

– Det er nøyaktig det jeg mener. Dette kan sammenlignes med barneoppdragelse. Du forventer at ungene dine gjør som du sier, uten at du overvåker dem 24 timer i døgnet. Det er frihet under ansvar.

– Hvordan synes du at Eni har taklet denne friheten?

– Nei, de gjør jo ikke det. I stedet tøyer de grensene.

– Har norske myndigheter noen alternativer?

– Ja, formelt sett har man alternativer. Ptil kan bruke hardere virkemidler her, men velger ikke å gjøre det fordi det er praksis. Legalt sett kan man gi pålegg, tvangsmulkt og sågar stanse driften.Men man ønsker altså helst å fortsette med det tillitsbaserte systemet.

– Men når det da er gått nesten fire år, så begynner det vel å bli problematisk?

– Ja. Systemet er veldig godt om begge parter følger det opp. Men systemet er også sårbart. Eksempelet med Goliat viser sårbarheten når operatøren tøyer grensene.

Les også: Goliat-operatøren trygler Ptil-direktøren i brev: «Kjære Anne...»

 – Tillit er en forutsetning

Petroleumstilsynet, ved pressetalskvinne Eileen Brundtland, bekrefter overfor Teknisk Ukeblad at de ikke har kommet med verken virkemidler eller advarsler ennå. De sier at de ikke har vurdert harde virkemidler mot Goliat-operatøren.

– Nei, nå har vi varslet to pålegg. Hensikten med vår virkemiddelbruk er først og fremst å sørge for at de aktuelle forholdene blir håndtert.

– Det norske systemet er – som dere har fortalt – i stor grad tillitsbasert. Hvordan føler dere at Eni håndterer dette tillitsbaserte systemet?

– Tillit er en forutsetning for måten vi utøver vårt tilsyn på. Dersom denne tilliten forvitres vil grunnlaget for dagens tilsynsmetode bli vesentlig svekket. Vi er ikke der i dag, verken overfor Eni eller andre selskaper. Dagens tilsynsordning fungerer etter hensikten.

 

Les også: – Vi fikk Yme såpass billig at vi synes det var en sabla god deal

– Eni har ikke fulgt opp

– Har Enis manglende oppfølging på denne saken, på noe som helst tidspunkt satt «de myke» virkemidlene på prøve?

– Vi har hatt dialog med Eni om forholdene, men etter vår mening har ikke Eni fulgt opp verken med systematisk oppfølging eller gode tiltak. Derfor ser vi oss nødt til å varsle pålegg.

– Ole Andreas Hegland Engen ved UiS forteller at Eni her tøyer grensene og til dels utnytter det norske systemet. Kan dere kjenne dere igjen i det?

– Vi har ikke grunnlag for å si at Eni bevisst utfordrer vår myndighetsutøvelse eller utnytter det norske systemet.

– Er det riktig at dere i ytterste konsekvens kan trekke konsesjonen fra Eni? Er det i så fall et mulig utfall?

– Det er opp til Olje- og energidepartementet å vurdere den slags type tiltak.

Les også: Storprosjekt sprekker med 7 milliarder - skylder på samarbeidspartner

Eni Norge har ikke ønsket å kommentere utspillet direkte. Oljeselskapet har også tidligere informert om at de ikke vil kommentere denne saken før de har gitt Ptil svar på det siste tilsynet.

I en mer generell kommentar sier pressetalsmann Andreas Wulff at de tar Ptil-rapporten alvorlig.

– Vi tar funnene til Ptil på stort alvor. Vi vil gi Ptil tilsvar innen den fastsatte fristen, og vil redegjøre for hvordan vi ivaretar de forholdene som er påpekt i rapporten. Ut over det er det ikke naturlig å kommentere forhold knyttet til rapporten før tilsynet har mottatt vår redegjørelse, sier Wulff.

Les også: Isolasjonen ble blåst bort av lekkasje: Kunne blitt storulykke og dødsfall

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)