Goliat-prosjektet får både ros og kritikk fra norske energipolitikere. Mens Tina Bru ønsker å se fremover, mener blant annet Arbeiderpartiets Terje Aasland at han ikke vil se et slikt prosjekt igjen.

GOLIAT - OLJE I BARENTSHAVET

– Et sånt prosjekt må ikke gjentas på norsk sokkel

Dette mener politikerne om Goliat.

– Dette er et eksempel på hvordan vi ikke ønsker at et prosjekt skal gjennomføres.

Det sier første nestleder i energi- og miljøkomiteen Terje Aasland (Ap) til Teknisk Ukeblad.

Det første oljefeltet i Barentshavet er spekket med ny teknologi, og baner vei for kommende virksomhet i Barentshavet. Men det har på ingen måte gått på skinner. Produksjonsstarten blir over to år forsinket.  

Veien har vært lang, kronglete og ekstremt dyr: Da Stortinget godkjente utbyggingsplanene, var prosjektet estimert til å koste minst 16 milliarder kroner mindre enn hva prislappen kommer til å bli.

I tillegg har tre personer omkommet i arbeidet med Barentshavets første olje.

–Et problemprosjekt

Teknisk Ukeblad har spurt representantene i energi- og miljøkomiteen på Stortinget om hva partiene tenker når de i dag ser Goliat-prosjektet, både med tanke på kostnader, ringvirkninger, klima, teknologi, HMS og økonomi.

Dette sier politikerne:

Terje Aasland, Arbeiderpartiet. 1. nestleder i energi- og miljøkomiteen

– Goliat er et prosjekt som har tatt alt for lang tid og som har hatt altfor store kostnadsoverskridelser. Når vi går videre i Barentshavet trenger vi mer forutsigbarhet med tanke på fremdrift, faktiske leveranser når det gjelder ringvirkninger, og mye mer riktige budsjetter.

– Det må være samsvar mellom hva som blir godkjent i Stortinget og hva som faktisk blir resultatet, sier Aasland.

– Hvordan vil du karakterisere prosjektet?

– Jeg mener at Goliat har vært et problemprosjekt, sett ut fra hva som ble vedtatt og hvordan utviklingen gikk. Vi må se større samsvar mellom budsjetter, kostnader, og ringvirkninger i de planene vi får til Stortinget og som vi gir vårt samtykke til. Det må bli langt bedre enn hva som har vært tilfelle på Goliat.

Terje Aasland får ikke gode assosiasjoner når han ser Goliat. Problemprosjekt, er det første han tenker. NTB scanpix
Aasland sier at han ikke ønsker å se noe lignende på sokkelen igjen:

– Jeg vil si at dette er et eksempel på hvordan vi ikke ønsker at et prosjekt skal gjennomføres på norsk sokkel. Jeg er opptatt av HMS og at det er de samme standardene som gjelder uansett hvor det blir bygget. Både oppfølging av HMS og prosjektenes kalkyler MÅ bli bedre. Et sånt prosjekt må ikke gjentas på norsk sokkel.

Grønn motstand

Rasmus Hansson, Miljøpartiet de Grønne

– Hva tenker du om Goliat-prosjektet slik det fremstår nå?

– Når jeg ser Goliat, ser jeg et gigantisk symbol på konsekvensen av stortingsflertallets innbitte uvilje mot å koble norsk oljepolitikk, norsk klimapolitikk og langsiktig omstilling til et grønt samfunn.

– Alt taler for at det er en både økonomisk, men også politisk feilinvestering av store dimensjoner. Derfor bør folk fra det mest oljevennlige politiske flertallet, tenke seg nøye om før de finansierer flere prosjekter av denne typen i nord, sier Hansson.

Han lister opp fire punkter som han mener er svært problematiske.

– Jeg tenker at Goliat er det store eksempelet på hva oljevirksomhet i nord står ovenfor. For det første er det en meget kontroversiell plassering av en plattform nær en altfor sårbar kyst i strid med mijøfaglige råd.

Rasmus Hansson i MDG mener Goliat er en politisk feilinvestering av store dimensjoner. Monica Løvdahl / Miljøpartiet De Grønne
– For det andre: Jeg ser en serie brutte løfter om arbeidsplasser og stor utvikling i landsdelen. For det tredje ser jeg en mye større kostnad ved utbygging enn man la opp til.

– Helt til slutt ser jeg en break even-pris for lønnsomhet som ligger himmelhøyt over den oljeprisen som er i dag, og som selv temmelig optimistiske analytikere tror vi kan få fremover.

Hansson sier at det i stor grad er norske skattebetalere som tar regningen for prosjektet.

– Dette er risikoen vi står overfor når det norske systemet legger opp til subsidiering av ny, langsiktig og veldig dyr oljevirksomhet langt mot nord i et marked som antakelig ikke kommer til å betale for den oljen.

Ikke overraskende er Hansson også opptatt av å se Goliat i en grønn sammenheng.

– På toppen av det hele kommer dette i tillegg til at statsministeren vår nettopp har underskrevet en internasjonal avtale i Paris, som trekker frem 1,5 graders oppvarming som et mål. Det er mye mer krevende enn togradersmålet som vi hittil har forholdt oss til, men ikke vært i nærheten av å ligge an til å greie, sier han.

Oskar Grimstad (Frp) sier at Goliat fremstår som et prosjekt fra tiden da kostnadsnivået ikke hadde nødvendig fokus. NTB Scanpix

– Et pilotprosjekt

Oskar Grimstad, Fremskrittspartiet:

– På det generelle fremstår Goliat som et prosjekt fra tiden da kostnadsnivået ikke hadde nødvendig fokus og kontrakter ble inngått med verft som ikke leverte verken på tid eller kost, sier Fremskrittspartiets Oskar Grimstad.

Han mener dette har gjort at norske leverandører igjen har fått fokus grunnet større forutsigbarhet og leveringstrygghet.

– Ellers er Goliat-prosjektet på mange måter et pilotprosjekt i et havområde en har store forventninger til og erfaringene fra dette prosjektet vil være nyttig i den utvikling en ser for seg videre i Barentshavet, sier han.

Heikki Holmås, Sosialistisk venstreparti:

– Det er bra at Goliat endelig får autorisering, selv om jeg forstår på Petroleumstilsynet at det fortsatt gjenstår en del arbeid før den oppfyller nødvendige standarder, sier Holmås.

Han sier at utbyggingen av Goliat har gitt alle som ville satse på bygging i utlandet i stedet for hjemme i Norge en skikkelig lærepenge.

Regnestykker TU tidligere har presentert, tyder på at Goliat er en dårlig investering for fellesskapet med de oljeprisene som er nå.  Dette viser at skattesystemet vi har der Staten tar hoveddelen av investeringskostnadene up front, med sterke subsidieelementer, er en dårlig deal for felleskapet i en tid der oljetilbudet ligger an til å bli for høyt om vi skal nå verdens klimamål, uttaler Holmås.

Heikki Holmås og SV synes det er bra at Goliat får tillatelse fra Ptil, men mener prosjektet ikke hadde blitt vedtatt utbygd i dag. Peder Qvale
Han mener det er et problem at «flertallet av norske politikere ikke evner å ta inn over seg at det ikke er plass for ny oljeproduksjon i Barentshavet» om man skal hindre en global oppvarming på mer enn 1,5 grader.

– Det finnes ingen scenarier for oljeutvinning som har plass til nye investeringer i fossil, med mindre man tror på storstilt fangst av CO2 fra atmosfæren kombinert med lagring. Det er økonomisk science fiction for meg.

– Hadde klimaavtalen i Paris kommet på plass tidligere ville trolig Goliat ikke vært vedtatt utbygd, ifølge SV-politikeren.

– En slags lettelse

Høyres Tina Bru (nummer 2 fra høyre), her sammen med Ola Elvestuen (V), Bente Thorsen (Frp) og Kjell Ingolf Ropstad (Krf). Tore Stensvold
Tina Bru, Høyre

– Akkurat nå kjenner jeg egentlig på en slags lettelse. Nå har de endelig fått godkjenninger til å starte produksjon, så jeg sitter igjen med en følelse av optimisme, sier Tina Bru i høyre.

– Det Goliat representerer, som ofte havner i skyggen av det som har skjedd, er jo starten på oljeeventyret i nord. Og ikke minst er det et stort teknologisk fremskritt inn i et nytt teknologisk farvann, sier hun.

Hun peker blant annet på en stor artikkel Teknisk Ukeblad hadde, der de teknologiske nyvinningene på prosjektet ble omtalt. Samtidig mener hun at det nå er viktig å se på hva som kommer, ikke hva som har vært.

– Nå må vi se fremover. Det har vært en vond og vanskelig vei til hit man er i dag. Men man må ikke bare se bakover. Nå skal de starte opp, og det vil få ringvirkninger for lokalmiljøene og generelt i nord. Det blir spennende å se hva det vil ha å si for regionen med det å ha oljevirksomhet i Barentshavet, sier hun.

Høyre-politikeren sier at Goliat nå ploger vei for andre prosjekter i Barentshavet. Det mener hun også må bety at ikke alle kommende prosjekter må være like «unike» som Goliat.

– Dersom man skal få lønnsomhet på andre prosjekter må målet være å få samme typen standardløsninger som man jobber med på resten av sokkelen. Skal man kun ha spesialskreddersøm, blir det svært krevende.

– Det dreier seg også om at det i fremtiden vil være de dyreste ressursene som blir liggende, spesielt på grunn av klimarammene. Sånn sett ploger Goliat vei, sier Bru.

Må lære av feilene

Rigmor Andersen Eide, Kristelig folkeparti

– Vi fikk høre på seminaret i Sandefjord (oljeindustripolitisk seminar, red. anm.), at Castberg har redusert kostnadene med 40-50 prosent. Det er vel egentlig det som burde ha skjedd med Goliat også. Etter hva jeg har lest må oljeprisen ligge på 110 dollar per fat for at Goliat skal være lønnsomt, sier Andersen Eide.

Hun mener at alle problemene med prosjektet er et tegn på at det er utfordrende for oljeindustrien å holde på i Barentshavet.

– Dette viser at det å være så langt nord er en stor utfordring. De som nå våger seg til å operere i Barentshavet må lære av feilene som er gjort på Goliat.

– Jeg er veldig spent på hvordan de skal klare å få lønnsomhet i prosjektet. Det er vel denne typen spørsmål selskapene må stille seg, både når det gjelder pris og kostnad i tiden som kommer, sier hun.

Venstre: – En feilinvestering

Ola Elvestuen, Venstre

Venstres Ola Elvestuen, som er leder for energi- og miljøkomiteen på stortinget sier at Goliat bør løfte en debatt om hvilke risiko staten tar i forbindelse med denne typen prosjekter.

– Vi stemte i mot Goliat i sin tid. Det dreide seg ikke om overskridelser, men om at Goliat lå for nærme land.

– Men det er klart at med de overskridelsene som er, så blir Goliat det beste eksempelet på at vi må se på hvor stor risiko staten egentlig tar, med tanke på de skattesystemene vi har, sier Ola Elvestuen, leder for energi- og miljøkomiteen på Stortinget, sier Elvestuen.

Han mener det er tvilsomt at Eni kommer til å tjene noe særlig med penger på prosjektet.

– Og det er vel enda mer tvilsomt om det blir et overskudd for Norge som samfunn fra dette. Særlig med de oljeprisene vi har i dag. Det er felleskapet som tar mye av risikoen på disse marginale feltene, ifølge Elvestuen.

Han sier også at Goliat – sett i sammenheng med Paris-avtalen – gjør det tydelig hvor liten tid man har fremover for å nå klimamålene.

– Forbruket av olje internasjonalt må ned. Ser vi fremover i lys av Paris-avtalen, så må vi passe oss for at vi ikke gjør feilinvesteringer, også fra statens side. Goliat er et eksempel på dette.

– Ellers er det en enorm plattform og man blir jo imponert over det tekniske. Men igjen er spørsmålet om dette er en feilinvestering. Og fra statens side mener jeg det er det.

Marit Arnstad i Senterpartiet opplyser at hun ikke ønsker å kommentere Goliat-prosjektet.

– Break even på 40-tallet

Andreas Wulff, pressetalsmann i Eni Norge, sier til Teknisk Ukeblad at det er flere ting han gjerne vil utdype i forbindelse med Goliat.

Blant annet peker han på at Eni opererer med en fullstendig annen balansepris enn mange av analytikerne som politikerne refererer til.

Faktisk mener Eni at Goliat vil gå i null med en oljepris på 40-tallet.

– Vi opererer med en balansepris på under 50 dollar fatet, sier Wulff.

Han sier at det har vært flere årsaker til at Goliat ble så mye dyrere enn planlagt.

– Da Goliat ble vedtatt på var ikke oljeprisen mye høyere enn den er nå. Men det ble ansett av mange for å være av stor strategisk betydning å komme videre i utviklingen av Barentshavet, sier Wulff.

– Finnmark i en bedre posisjon

Han forteller videre at markedet etter hvert utviklet seg på en slik måte at oljeprisen hadde en voldsom økning, som førte til kraftige økninger på priser i leverandørmarkedet.

– Prisene gikk i været. Det er en vesentlig årsak til at Goliat har blitt så mye dyrere som det har blitt. Goliat er nok det prosjektet på norsk sokkel som har blitt truffet hardest av denne prisøkningen, sier han.

Wulff sier videre at Eni ikke er fritatt all skyld i kostnadsøkningen.

– Vi skal være såpass ydmyke å si at vi har mye å lære selv, blant annet på engineering-siden, sier han.

Han ønsker å understreke noe av årsaken til at det var viktig å komme gang med Goliat:

– En annen grunn til at det var viktig å komme videre med Barentshavet, var å utvikle Nord-Norge slik at Finnmark fikk et bedre feste. Vi ser hvordan leverandører har fulgt med oss, spesielt til Hammerfest. Nå er Finnmark i en bedre posisjon til å ta del i den videre utviklingen av Barentshavet.

– Store ringvirkninger

Wulff mener at kritikerne som sier at det ringvirkninger fra Goliat har uteblitt, i beste fall har misforstått.

– Det er skapt formidable ringvirkninger fra Goliat allerede før prosjektet har kommet i gang. Under utbyggingen av Goliat ble tusenvis av arbeidsplasser sikret i Norge. Store leveranser ble gitt norske leverandører, med verdier for over 20 milliarder kroner, kun i utbyggingsfasen, sier Wulff.

Han peker også på at det er skapt hundrevis av arbeidsplasser i Nord-Norge, samt industrielle ringvirkninger.

– Vi har også fått en oljevernberedskap som man ikke har sett før på norsk sokkel. ringvirkninger, der vi har inngått et samarbeid med kystfiskeflåten, der de nå er en del av den permanente beredskapen.

Han ramser opp en rekke andre aspekter: Ny teknologi til bruk på kystfiskebåter og i strandsonen, utviklet i nord, ringvirkninger på forskning og kompetanse, blant annet ved Universitetet i Tromsø og styrking av lærlingskulturen blant annet i Hammerfest.

– I tillegg har vi rekruttert bevisst fra Nord-Norge. Det er mange flere nordlendinger på Goliat enn på resten av sokkelen. I Hammerfest er det bygget hoteller, kontorer og boliger for mellom en halv og én milliard kroner som en konsekvens av Goliat. Det er også satset bredt på å støtte kulturinstitusjoner i Finnmark, sier Wulff.

– Ringvirkningene fra Goliat overgår alt som ble satt i utbyggingsplanen, sier han.