Bernt S. Aadnøy har nettopp fått en utmerkelse ingen andre nordmenn har fått tidligere: SPE Honorary Membership. (Bilde: Universitetet i Stavanger)

SOCIETY OF PETROLEUM ENGINEERS HONORARY MEMBERSHIP

Han sluttet på skolen i 7. klasse. Nå er Bernt en levende ingeniørlegende

Mener det var en viktig del av suksessen.

For første gang er den høyeste utmerkelsen i verdens største nettverk for petroleumsfaglige ingeniører (Society of Petroleum Engineers) – «SPE Honorary Membership» – tildelt en nordmann: Bernt Sigve Aadnøy, som er professor ved Universitetet i Stavanger.

Utmerkelsen – som har vært utdelt siden 1941 – får han for sitt arbeid med boring og økt oljeutvinning, samt sine bøker om brønndesign.

Av de 143.000 SPE-medlemmene i verden er det i underkant av 0,1 prosent som får denne prestisjeutmerkelsen.

Sluttet i 7. klasse

Aadnøy var tidligere i høst i Houston, der han fikk utdelt prisen. Ikke nok med at han fikk den prestisjetunge Honorary Membership-utmerkelsen:

Han fikk to andre priser i tillegg: «Honorary Award» fra organisasjonen AIME (American Institute of Mining, Metallurgical & Petroleum Engineers), samt «Distinguished Member», også fra SPE.

– Dette var en stor overraskelse for meg, og det er gjeve priser, sier professoren, som nå har jobbet med oljerelaterte temaer i 37 år – fra Phillips i Texas, innom Ekofisk, til forskning.

Siden 1994 har han vært i professorstilling ved Universitetet i Stavanger.

– Men jeg skulle egentlig ikke vært akademiker. Jeg sluttet på skolen i syvende klasse og begynte på verksted, sier Aadnøy til Teknisk Ukeblad.

På verkstedet jobbet han i seks år, noe han mener har vært en svært viktig del av «utdanningen».

– Jeg har en sterk akademisk profil. Men for min del har koblingen mellom akademia og det operasjonelle – altså det å løse virkelige problemstillinger – vært en stor driver. Da var verkstederfaringen viktig, sier han.

Tidligere kollega: Stolt

Eirik Kårstad var førsteamanuensis innen boreteknologi ved Universitetet i Stavanger og var Kollega med Aadnøy, samt medforfatter på en rekke publikasjoner mellom 2004 og 2012.

– Denne prisen er en bekreftelse på at Bernt er et stort navn i den internasjonale petroleumsindustrien, og blant de mest respekterte norske personene innen petroleumsteknologi, sier Kårstad.

– Utmerkelsen er ikke først og fremst av akademisk interesse, men like mye for teknologiutvikling av kommersiell interesse for hele industrien. Jeg er stolt over å ha jobbet sammen med ham, og lært så mye om han, sier Kårstad.

Oversatt til kinesisk

Aadnøy har spesielt utmerket seg på patenter innen smart regulering av ventiler i brønner for å få bedre «flow» av hydrokarboner fra reservoaret til brønnen, noe som gir lenger levetid på brønnene etter hvert som trykket endrer seg.

Det blir sett på et svært viktig bidrag til å øke levetiden på gamle brønner, samt økt oljeutvinning.

I tillegg har Aadnøy utmerket seg med flere bøker – kanskje spesielt boken «Modern Well Design» – som brukes over hele verden.

– En dag fikk jeg den forrige boken min, «Petroleum Rock Mechanics», i posten – oversatt til kinesisk. Jeg ante ikke noe om det. I tillegg er den også oversatt til portugisisk til bruk i Brasil, sier Aadnøy.

I hele sitt voksne liv har professoren og ingeniøren hatt hele verden som sin arena. Det mener han er helt nødvendig om man skal ha taket på en industri som er så global som oljeindustrien.

– Jeg har vært gjesteprofessor i Canada, i Brasil, og på Færøyene. Nå drar jeg til Saudi Arabia. Jeg er alltid på farten, noe jeg mener er nødvendig siden industrien er så internasjonal som den er, sier han.

Mer olje, fortere

I begrunnelsen for at nettopp Aadnøy får tildelt står det å lese følgende:

«For å være en av verdens største eksperter på innstrømningskontrollenheter for horisontale petroleumsbrønner, for hans bok «Modern Well Design» som er brukt som lærebok på universiteter over hele verden, samt hans viden kjente kunnskap om hele petroleumsindustrien.»

Aadnøy forklarer til Teknisk Ukeblad at flere av patentene hans er teknologi for å få mest mulig ut av reservoaret.

– Jeg utvikler autonom teknologi, som styrer oljeproduksjonen i brønnen automatisk. Det holder vannet tilbake. Slik får vi mer olje, vi produserer fortere og vi får til slutt mer ut av reservoaret. Det er en miljøfaktor ved å få mer ut av reservoaret, og det er hovedmålet, sier han.

Han eksemplifiserer med en av teknologiene som går på inflow (innstrøm), som han selv mener er den viktigste han har kommet opp med.

– Så enkelt som mulig

– Bakgrunnen er at Norsk Hydro hadde problemer på Troll på 90-tallet fordi de fikk vanngjennombrudd for tidlig. Da ble det installert dysesystemer – også kalt inflow control devices. Det var gjerne flere hundre av disse som strupte strømningen lokalt, forklarer han.

– Det var et bra konsept. Men da trykket endret seg, så endret strømmene seg, og da var ikke dette lenger optimalt, sier han.

Løsningen for Aadnøy var da å finne opp en ventil med hydraulisk feedback som gir konstant innstrøm uansett trykk.

– Med denne kontrollerer man vannet mye bedre. Om trykket går opp eller ned, så er det konstant innstrømming uansett, sier han.

Professoren forklarer at det for ham er svært viktig at konseptene er så enkle som overhodet mulig.

– Nå holder jeg på med et prosjekt for å håndtere og stoppe vann nede i brønnen, og plassere vannet et sted der nede hvor det ikke gjør skade. Det er vanskelig, men vi har veldig gode ideer.

– Et poeng er også at konseptene skal være enkle, helt uten elektronikk. Det er autonome enkle mekanismer med få bevegelige deler. Det er de enkleste løsningene på markedet. Og det er her min mekanikerbakgrunn kommer frem, sier han.

– Mye mikkmakk

Aadnøy, som også har gårdsbruk, sier at den ene ideen som nå er under full utvikling, fikk han mens han reparerte bremsene på traktoren.

– Mekanismene var så komplekse og det var så mye mikkmakk. Så fant jeg ut at hvis man vrir litt her og der, så kan man kanskje bruke dette. Jeg klarte å redusere det hele til kun én bevegelig del. Poenget er at ostehøvel og binders er det beste vi har, sier han.

– Mitt motto er at hvis ikke du kan si det enkelt, så forstår du det ikke. Det er viktig å forsøke å se det enkle i ting. Først da forstår man dybden. Akademikere overkompliserer ofte for å være akademisk imponerende.

Merk: Bernt S. Aadnøy utdannelse som siv.ing. i maskinteknikk fra University of Wyoming, MSc i teknisk kybernetikk fra University of Texas og dr.ing. i geomekanikk fra NTH.