BI-professor Torger Reve mener at det ikke er pengene som er problemet i Statoils gullpakker, men at all kompetansen forsvinner.

SLUTTPAKKER I STATOIL

Statoils gullpakker: – Det er ikke hvor mye penger de får som er problemet

Professor er redd for noe helt annet enn at fellesskapet tar kjemperegning på sluttpakker.

Onsdag fortalte VG om Statoils gullpakker for de som er 58 år og eldre som vil slutte i selskapet: De får 66 prosent av lønnen frem til de er 67 år gamle.

Med en lønn på en million kroner i året, tilsvarer det årlige utbetalinger på 660.000 kroner. Disse sluttpakkene er det i stor grad fellesskapet som betaler: 78 prosent av sluttpakkene får Statoil igjen på skatten.

Men det er ikke nødvendigvis så ille, ifølge professor Torger Reve ved institutt for strategi ved Handelshøyskolen BI.

– En kjempedeal

– Det er en kjempegod deal, ingen tvil om det. Det er ingen andre nedbemanninger som har tilsvarende betingelser. Og årsaken til at det ikke koster Statoil så mye er på grunn av oljeskatten, der 78 prosent trekkes fra fellesskapet, sier han.

Han understreker at dette kan oppfattes som problematisk, da det blir skjevt i forhold til resten av sektoren. Leverandørselskaper til oljeindustrien har nemlig ikke samme skattesystem.

– Det kan sånn sett bli et slags klasseskille mellom de som jobber hos oljeselskaper og de som jobber hos leverandører, sier han.

Reve sier dog at det som er det virkelige problemet med disse pakkene, er at man risikerer å gi bort den aller beste kompetansen med god betaling. Det har nemlig skjedd før.

– Mannen som fant Johan Sverdrup hadde sluttpakkeavtale fra Statoil. Når jeg foreleser, pleier jeg å vise et bilde av Rønnevik. Så sier jeg: Slik ser kompetansekapitalen ut. Han fikk sluttpakke, men fant det største feltet, sier Reve.

(Red. anm: Hans Chr. Rønnevik forhandlet frem førtidspensjon fra 57 år da han sluttet i daværende Saga, som ble en del av Hydro og Statoil.)

Hans Christen Rønnevik fikk førtidspensjon fra 57 år. Så fant han og resten av gjengen i Lundin Johan Sverdrup. Håkon Jacobsen

– Ikke pengene som er problemet

Statoil skal nedbemanne mellom 1100 og 1500 fast ansatte, samt 500-600 innleide. Statoil var for øvrig for noen år siden igjennom en lignende runde med de som er 58 år og eldre. Nå mener Reve at det er sannsynlig at de som skapte oljenæringen i Norge, nå ryddes ut fra Statoil.

– Dette er snakk om førstegenerasjons oljefolk. De som fikk pakke forrige gang, samt de som er 58 år og eldre nå, er det virkelige pionerene. De er bærer av så mye kompetanse. Om ikke dette blir videreført til neste generasjons ingeniører, så gir Statoil fra seg svært mye av kapitalen.

– Det er dette som er problemet. Ikke hvor mye penger de får. Det er denne kompetansen som skal brukes inn i de nye næringene. Om de som får pakke nå heller går turer i Nordmarka, så har man virkelig gjort noe dumt, sier Reve.

– Kan pakken Statoil gir i dag, sørge for at det startes opp et nytt Lundin – en av Statoils største konkurrenter på sokkelen – mens de lønnes fra Statoil?

– Ja. Og gjerne det. Det er ikke noe problem for meg i hvert fall. Vi som studerer innovasjon vet at dersom folk slutter fra store selskap, så kan de gi grunnlag for et nytt Sverdrup og et nytt Lundin. Det kan i så fall være en utrolig ressurs for Norge.

Statoil: Kan ikke sammenligne

Knut Rostad, pressetalsmann i Statoil, sier til Teknisk Ukeblad at de er nødt til å finne balansen mellom hvilken kompetanse de skal beholde i selskapet, og hvordan organisasjonen kan bli best.

– Kostnadene knyttet til våre frivillige virkemidler blir vurdert individuelt og blir kun benyttet der vi som selskap ser at det er reell kostnadsreduksjon som over tid er større enn kostnadene for virkemidlene, sier Rostad.

– I den sammenheng vurderer vi balansen mellom behov for å beholde kompetanse og samtidig dimensjonere organisasjonen riktig. Virkemidlene innvilges basert på en individuell vurdering og er ingen rettighet.

På spørsmål om det er enklere for Statoil å gi gode sluttpakker, enn for leverandørene, med tanke på skattesystemet, svarer Rostad:

– Vi kan ikke sammenligne vår situasjon med hva andre selskaper gjør. Statoils virksomhet og overskudd er gjenstand for en helt annen beskatning sammenlignet med våre leverandører.

Videre forklarer han at Statoil allokerer kostnadene til de regimene kostnadene tilhører. 

– Det blir foretatt en fordeling basert på hvor den aktuelle førtidspensjonist har arbeidet, og så blir kostnaden belastet denne enheten og riktig skatteregime.  Det er også i dette skatteregimet besparelsen vil komme til gode, slik at vi har et en-til-en forhold, sier han.