INDUSTRI

Politiets spionverktøy utvikler seg så raskt at lovgiverne ikke klarer å følge opp

Luftovervåking gjør at «storebror» ser deg - hele tiden.

Først ville politiet hemmeligholde masseovervåkningen. Nå er folk bekymret for konsekvensene.
Først ville politiet hemmeligholde masseovervåkningen. Nå er folk bekymret for konsekvensene. Bilde: NTB Scanpix
Monte Reel, Bloomberg
12. jan. 2017 - 19:34

Sent i oktober møtte en gruppe lovgivere i Maryland, USA, en gruppe politisjefer, advokater og jurister innen privatrett og policy-analytikere for å diskutere opprettelsen av et rettslig rammeverk som kan regulere programmer for luftovervåkning, slik som det politiet i Baltimore har brukt for å spore kjøretøy og privatpersoner i byen siden januar.

«Hva, hvis noe, gjør andre stater for å takle dette problemet?», spurte formannen for komiteen, Joseph Vallerio, panelet om.

«Ingen ting», svarte David Rocah, som er advokat ved American Civil Liberties Union (ACLU). «For ingen har noensinne gjort dette tidligere.»

Fast overvåkning

Baltimores overvåkningsprogram ryddet ny mark ved å ta i bruk fast overvåkning over store områder – en teknologi militæret har utviklet i ti år – for kommunal håndhevelse av loven.

Politiavdelingen holdt dette programmet hemmelig overfor publikum, samt overfor byens borgermester og andre lokale tjenestemenn, inntil det ble beskrevet grundig i august av Bloomberg Businessweek. Talsmenn for privatlivets fred, forsvarsadvokater og noen lokale lovgivere krevde at programmet skulle avsluttes øyeblikkelig, inntil teknologien kunne bli vurdert i offentlige høringer.

Men i de tre månedene som har gått siden den offentlige diskusjonen startet, har politiet fortsatt med å bruke overvåkningsflyet for å overvåke store arrangementer, så som Baltimore Marathon. Og vesentlige spørsmål er fremdeles ubesvarte. Politiet fortsetter å klassifisere programmet som et pågående forsøk, men den private bedriften som driver det for politiet - Persistent Surveillance Systems – har ingen permanent kontrakt og ikke noe spesifikt regelverk som styrer driften deres.

Må vente

Flere lokale lovmakere har presisert behovet for mer innsikt i programmet i en tid hvor teknologien sprer seg til private bransjer. Men i tilfellet Baltimore, har den administrative strukturen til politiavdelingen gjort disse tiltakene kompliserte. I motsetning til mange andre storbyer, er det ikke byen Baltimore som styrer sitt eget politi:

Da avdelingen ble grunnlagt midt på 1800-tallet, ble den etablert som et statlig byrå. Og dette innebærer at overvåkningen av byrået ligger under Maryland General Assembly. Statens lovgivende forsamling møtes bare tre måneder i året, og den hadde avsluttet arbeidet før overvåkningsprogrammet ble avslørt.

David Moon, en Maryland-delegat fra forstaden Takoma Park i Washington, D.C, sier at han og de andre lovgiverne møttes i løpet av sommeren for å forsøke å sette sammen en lovgivning som ville kreve mer gjennomskinnelighet når politiavdelingen bruker StingRay-utstyr, som er mobiltårn-simulatorer som brukes til å spore personer via signaler fra mobiltelefonen. Nå sier han at lovgiverne ønsker å skrive om loven slik at den også gjelder for overvåkningsprogrammer fra lufta. Men alle slike tiltak vil måtte vente inntil General Assembly møtes igjen i januar 2017.

Fly sirkler over byen

– En av tingene vi har innsett i alt dette, er at loven – både når det gjelder i rettssalene eller selve lovgivningen – ikke ser ut til å holde tritt med teknologien, sier Moon.

– Vi er fanget i en situasjon der lovens håndhevere kan ta i bruk nye teknologier, og så spør de bare om tillatelse senere – og bare dersom media eller rettsvesenet begynner å spørre om hva de driver med.

Baltimore-prosjektet er avhengig av et lite fly som sirkler over byen i opptil 10 timer om dagen. Et sett av kameraer er festet til flyet, og lager øyeblikkelig et 82 kvadratkilometers fotografisk kart som oppdateres en gang i sekundet. Politiet kan spole frem og tilbake i bildene, og spore kjøretøy eller personer etter hvert som de beveger seg inne i byen, i flere timer av gangen.

Filmene blir arkivert, og kan hentes fram igjen dager eller måneder senere. Eller år, for den saks skyld. Den eneste begrensningen er i teorien lagringskapasiteten.

 Talsmenn for privatlivets fred steilet over tanken om at politiet – hvis de ønsket det – kunne lage et permanent visuelt arkiv over byen. Ross McNutt, som er grunnlegger og administrerende direktør for Persistent Surveillance Systems, prøvde å dempe denne bekymringen, og sa at policyen til bedriften var å slette bildene etter 45 dager. Men forsvarsadvokatene i Maryland ble ikke beroliget.

– For våre uskyldige klienter har vi gått glipp av muligheten til å hente inn frikjennende film fra flyet, skrev den offentlige forsvareren Kelly Swanston, i et innlegg i Baltimore Sun.

– For klientene våre som ble mishandlet av politifolk, eller der versjonen av sannheten avviker fra den rapporten til en politimann, har vi ikke kunnet stadfeste sannheten fordi vi ikke visste at et fly hadde bilder av byen, skrev han. Baltimores kontor for offentlige forsvarere sendte et brev til politikommissær Kevin Davis tre dager etter av artikkelen til Bloomberg Businessweek ble publisert online, og ba om en klargjøring om programmets policy for innhenting av data.

Davis svarte 20. september at Persistent Surveillance Systems hadde tatt vare på alle bildene siden programmet ble lansert i januar, «uavhengig av om bildene ble gitt til politiet i Boston til bruk i etterforskninger.»

Kan bli permanent

Andrew Vetter er stabssjef for byens politikommissær, og fortalte statens lovmakere at siden prøveprogrammet med overvåkning ikke hadde blitt tatt i bruk permanent, hadde ikke byen utarbeidet en offisiell policy for dataoppbevaring, og ikke var underlagt formelle retningslinjer. Politiets talsmann T.J. Smith sa at avdelingen ville avgjøre om de skal bruke programmet permanent først etter at en omfattende analyse av prosjektet var fullført av Police Foundation, som er en nasjonal forskningsorganisasjon i Washington, D.C.

ACLUs Jay Stanley, en senior policy-analytiker, påpeker at teknikken med overvåkning av store områder stadig utvikles, og andre byer raskt kan bli konfrontert med de samme spørsmålene som Boston nå står overfor.

McNutt har sagt at firmaet hans ikke har noen interesse av å øke oppløsningen til kameraene sine til utover én piksel per person, noe som hindrer at individer kan identifiseres bare basert på bilder. Men bedriftens uformelle løfter bør nok ikke ses på som en bransjestandard.

– Hvis vi lar dette skje, er det uunngåelig at disse kameraene vil bli montert i droner, fortalte ACLU-advokaten Rocah til lovgiverne i Maryland. – Og det er totalt uunngåelig at kameraoppløsningen bare vil bli høyere, at kostnadene for kameraene vil gå ned, og at de som kameraene ser bare vil bli mer og mer detaljerte.

Tidligere militæringeniører

Mange av de nye bedriftene på dette området har koblinger til tidligere militæringeniører – så som McNutt – som var med på å utvikle de første sanntids overvåkningskameraene med stor opptaksareal, og som ble brukt under krigene i Irak og Afghanistan. Utviklingen av disse systemene rundt 2005 var ofte kontroversielle, siden ingeniørene konkurrerte om anerkjennelse og militærkontrakter.

Nå driver flere av dem konkurrerende bedrifter som tilbyr lignende teknologi til sivile kunder.

Steve Suddarth er en tidligere oberst i US Air Force, og var med på å lage Angel Fire, som er det samme pionerprogrammet som McNutts system er basert på. Suddarth tok McNutt med på prosjektet, men etter hvert surnet forholdet mellom dem, siden de var uenige om hvor mye hver enkelt hadde bidratt til teknologien. Teknologikonseptene som var grunnlaget for de første versjonene av Angel Fire, hadde ingen opphavsretts-beskyttelse, og programvaren var åpen kildekode blant de militære ingeniørene, sier Suddarth.

I likhet med McNutt har Suddarth forlatt forsvaret, og har startet sitt eget firma for overvåkning av store arealer; Stransparent Sky, som ligger i New Mexico. Og i likhet med McNutt har han hittil montert systemene på små fly, men han sier at utviklingen innen bransjen er tydelig – og det er en utvikling som stort sett matcher spådommene til Rocah og andre hos ACLU.

Dronene kommer

– Alt dreier seg om droner, sier Suddarth. Han forteller at bedriften hans fortsetter å redusere kostnadene for systemene, som er konstruert for å bli solgt for omkring 100 000 dollar, og ikke krever ekstra personell. Med en forbedret kamerateknologi er det mulig å montere systemene på tilsvarende mindre ubemannede fly, sier han.

– Det er godt mulig at vi kan klare å lage noe som veier under en halv kilo, og som vil gjøre oppdraget veldig greit, sier Suddarth. – Og akkurat nå er reglene for droner på under en halv kilo at det ikke finnes noen regler.

I tillegg til bruk for politimyndigheter, har bedriftene begynt å markedsføre tjenestene sine overfor forsikringsselskaper, som kan bruke bildene til å etterforske erstatningsansvar og erstatningskrav. De retter seg også mot myndigheter som må overvåke store, midlertidige arrangementer, så som festivaler og sportsstevner. Transparent Sky demonstrerte for eksempel teknologien sin i Brasil under World Cup i 2014, men solgte ikke systemet der.

Men et annet firma i USA, Logos Technologies, solgte et overvåkningssystem for store arealer til Brasils justisdepartement til OL i 2016. Systemet til denne bedriften ble utviklet med hjelp fra tidligere amerikanske militæringeniører som utviklet Constant Hawk; en annen militær teknologi som konkurrerte med Angel Fire for bruk i Irak og Afghanistan.

Oppdager unormale bevegelser

I motsetning til Persistent Surveillance Systems, leverer ikke Logos personell for å analysere bildene fra produktene sine – kundene gjør det på egenhånd. Men Rombough sier at en stadig økende andel av analysene kan automatiseres.

Logos-programvaren kan automatisk oppdage bevegelser som er unormale i spesielt utvalgte områder. Etter at en «titteboks» er tegnet rundt for eksempel et spesielt veikryss, kan systemet automatisk varsle analytikere dersom det registrerer atypiske bevegelser – økning av fotgjengertrafikken, for eksempel. Poster på sosiale medier som henviser til spesifikke steder kan integreres i analysene.

– Alt ned til ting som Twitter kan trekkes inn i dette, fordi bildene våre både har område- og tidsmerking, sier Rombough.

Alle bedriftene insisterer på at rettighetene til innbyggerne enkelt kan beskyttes. Men for privatliv-forkjempere som Rocah, representerer disse egenskapene «bokstavelig talt tingene vi har blitt advart om i flere tiår.» Baltimore-programmet var en vekker, sier han.

– Det som programmet har sørget for, er at det har synliggjort realiteten om at marerittet har kommet. Og dersom vi ikke reagerer nå, vil det være for sent.

Les også: Her er sensorene som KAN gjøre Oslos parkering smart

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.