Siden oppstarten i 2005 har Noreco hatt fire administrerende direktører. Fra venstre: Scott Kerr, Einar Gjelsvik, Svein Arild Killingland og Tommy Sundt. Foto: Noreco, Dong Energy og Teknisk Ukeblad (montasje) (Foto: Dong Energy/Noreco/Erlend Lygre, TU (Montasje))

NORECO

Noreco var et fremadstormende norsk oljeselskap. Så gikk alt galt

– En historie der absolutt alle er tapere.

Noreco

  • Noreco ble etablert i 2005 av erfarne industrifolk og er basert i Stavanger
  • Selskapet kjøpte opp oljeselskapet Altinex ASA og fikk blant annet med seg eierandeler i Huntington og Siri
  • Den største aksjeeieren er Sabaro Investment LTD, med over 30 prosent av aksjene.
  • Det er Sabaros Erik Henriksen som er styreleder i Noreco
  • Ståle Kyllingstad gjennom IKM Industri-Invest har også en stor aksjepost med over 8,5 millioner aksjer og dermed 15,12 prosents eierandel.
  • Noreco kom i store problemer med både Huntington (UK), Oselvar (Norge) og Siri (Danmark). På et tidspunkt produserte ingen av Norecos felt
  • Selskapet fikk til en refinansiering mot slutten av 2013, men opplever fortsatt store problemer, særlig ved at oljeproduksjon og kontantstrøm er for lav i forhold til gjeldsbyrden
  • Denne uken fikk selskapet ny administrerende direktør, Tommy Sundt

Det er knapt to måneder siden Tommy Sundt ble ansatt i oljeselskapet Noreco. Nå er han administrerende direktør.

– Sånn sett har jeg fått en flying start, selv om det definitivt ikke er noen lett start, sier Sundt til Teknisk Ukeblad.

– God gammeldags uflaks

At det er en tung oppgave Sundt har tatt på seg er det liten tvil om. Det er bare halvannet år siden sist Noreco byttet toppsjef og selskapet har en voldsom gjeldsbyrde og så godt som alt av produserende felt de er involvert i, har blitt hjemsøkt av tekniske problemer.

Nå sliter de med å betale regningene. Selskapet ser på det som usannsynlig at de kan overholde låneavtalene både i år og neste år.

For å forstå hva som gikk galt med det fremadstormende oljeselskapet, må vi tilbake til 2007 da Noreco kjøpte opp Altinex.

– God gammeldags uflaks. Det har utvilsomt vært mange uheldige omstendigheter. Nå er problemet at det er for mye gjeld. Den må konverteres eller saneres.

Dette sier en velinformert kilde til Teknisk Ukeblad om utviklingen.

Les også: Den russiske ståløya i Arktis har så langt produsert 1,5 millioner fat olje

Tilbake til start

Historien om Noreco starter i Stavanger, januar 2005. Det var etter initiativ fra erfarne folk i olje- og gassindustrien, med et ønske om å «utnytte de store mulighetene i Nordsjøen som de store aktørene ikke ønsker å ta del i».

Blant de erfarne fra industrien finner vi tidligere direktør for ConocoPhillips, Lars Takla, tidligere sjef for Aker Maritime, Sverre Skogen, IKM-grunder Ståle Kyllingstad, samt Technor-grunder Tollak Melberg og tidligere Smedvig-sjef Ole Melberg.

I juni 2005 ansettes Scott Kerr som administrerende direktør i selskapet, og i oktober har selskapet fått med seg Lyse Energi, Hitec Vision, 3i, og lokale investorer på investeringssiden.

I desember blir Noreco prekvalifisert som lisenshaver på sokkelen, og blir tildelt tre utvinningstillatelser av norske myndigheter.

Fra da til i dag, har det skjedd en rekke ting, både oppkjøp av lisenseiendeler, oppkjøp av selskap, funn som blir gjort, funn som blir solgt. Og en rekke tekniske og økonomiske problemer.

Les også: Se video av monsterskipet som er på vei mot Norge

Oselvar-feltet ligger på norsk side av Nordsjøen, og har ikke vært noen umiddelbar suksess for Noreco. Dong Energy

Mye og dyr gjeld

Ifølge Teknisk Ukeblads kilder, startet nedturen med oppkjøpet av oljeselskapet Altinex ASA – et selskap som blant annet hadde eierinteresser på Siri-feltet i Danmark.

Oppkjøpet var et såkalt fiendtlig oppkjøp – altså et oppkjøp som ikke skjer i samarbeid med selskapet som blir solgt. Da er det begrenset hva man får av informasjon og dokumentasjon. Samtidig som dette pågikk, gjorde Altinex et funn på britisk sektor.

Dette funnet er i dag bedre kjent som det britiske problembarnet Huntington.

– Funnet gjorde at prisen ble vesentlig høyere på kort tid. Finansieringen ble gjort i obligasjonsmarkedet med mye og dyr gjeld, sier en annen velinformert kilde til Teknisk Ukeblad.

Les også: Slik kan de FÅ penger for å overta et helt oljeselskap

Solgte olje for 138 dollar fatet

Han får støtte av flere andre vi har vært i kontakt med.

– I forbindelse med oppkjøpet ble det tatt opp mye gjeld. Samtidig ble Noreco børsnotert. På dette tidspunktet hadde man produksjon fra Siri og satellittfeltene i Danmark. Historien om Noreco var her tilsynelatende en spennende veksthistorie, sier en kilde.

Og etter hvert så det virkelig ut som at ting skulle gå bra.

Noreco blir med i et større riggkonsortium, og det blir gjort funn i flere prospekter der selskapet er med som partner. Av funnene som kan nevnes, er Grosbeak, Gita, Gygrid, og Zidane.

– På et tidspunkt ansatte vi en rekke folk. Vi var over 100 personer. Nå slutter folk hver måned. Jeg regner med at årsaken rett og slett er at man får tilbud om jobber som er sikrere enn i Noreco, sier en av de tidligere ansatte.

På sommeren 2008 kan selskapet melde om rekorder: I juni produserer selskapet 15 700 oljeekvivalenter om dagen. Måneden etter meldes det om beste kvartalsresultat noensinne, med et driftsresultat på 466 millioner kroner.

Ifølge Noreco var det også rekordpris på oljeprissalget, med en gjennomsnittlig oljepris på 138 dollar per fat. Til sammenligning ligger prisen på nordsjøolje i dag på rundt 80 dollar per fat.

Les også: Disse røde flekkene kan vise hvor store Barents-funnene er

Salg gikk i vasken

I 2009 ble Oselvar godkjent av norske myndigheter. Året etter blir britiske Huntington godkjent. Men herfra begynte problemene å hope seg opp.

– Da Huntington skulle bygges ut, ble prosjektet forsinket og en del dyrere enn planlagt, sier en kilde.

Det viste seg etter hvert at Oselvar ikke produserte på langt nær så mye som man håpet. Og på et tidspunkt hadde Noreco fikset en salgsavtale med et japansk selskap som ville inn på norsk sokkel.

– En salgsavtale ble gjort med japanske Mardeni. Men det var ett forbehold i den salgsavtalen: Kjøperen måtte være prekvalifisert som lisenshaver på norsk sokkel, sier kilden.

Det japanske selskapet fikk aldri noen godkjennelse fra norske myndigheter.

– De ble ikke prekvalifisert. Det er eneste gangen jeg har hørt om at et selskap som allerede er et oljeselskap andre steder i verden, ikke klarer å tilfredsstille norske myndigheters krav.

Les også: Derfor treffer Lundin dobbelt så ofte som de andre leteselskapene

– Noe man ikke kan planlegge

I tillegg til dette kom det frem alvorlige problemer med Siri-plattformen.

– Dette gjorde at den ble stengt ned i lang tid. Det ble veldig kostbart for Noreco. Andre problemer var at letevirksomheten har gitt dårligere resultater enn man hadde håpet på, sier en av kildene våre.

– Det var så mye som gikk galt. Mye av det er god gammeldags uflaks. Du forventer ikke at en plattform som Siri skal sprekke.

– Du forventer heller ikke at operatøren på Huntington går konkurs. Det skjer jo stort sett aldri. Og når operatøren går konkurs, så nærmer leverandøren av FPSOen seg konkurs. Dette er ting man ikke kan planlegge eller forutse.

Les også: Derfor vil de lage «garasjer» på havbunnen

Kyllingstad: En tung reise

Teknisk Ukeblad har snakket med et knippe personer som alle kjenner historien godt, både fra innsiden og utsiden.

Gjennom selskapet IKM Industri-Invest er Ståle Kyllingstad en av de største eierne i Noreco. Han var også tidligere styreleder for Noreco og gjorde store investeringer i selskapet han hadde tro på.

Ifølge Dagens Næringsliv har Kyllingstad tapt en halv milliard kroner på Noreco.

Nå ønsker han ikke gründeren å si noe videre om situasjonen. Han innrømmer dog at det har vært tungt.

– I Noreco står jeg litt kinkig til som innsider, så jeg kan dessverre ikke kommentere noe om selskapet. Det eneste jeg kan si er at det har vært en lang og tung reise, sier Kyllingstad til Teknisk Ukeblad.

En annen kilde sier at alt av egenkapital som har blitt skutt inn i selskapet, er borte.

– Dette er en historie der absolutt alle er tapere, sier han.

Les også: Dette er de 10 rikeste i oljebransjen

Ingen felt produserer

Etter hvert gjør Noreco en rekke salg. De selger eierandeler i Brage og Hyme til Core Energy, og de selger andeler av Siri til Dong Energy. Videre selger de eierandeler av Flyndre til Maersk, samt at Zidane selges til OMV og Brynhild selges til Lundin.

I april 2012 starter produksjonen på Oselvar på norsk sokkel. Men denne produksjonen har vært svært mye lavere enn antatt – og har også blitt rammet av tekniske feil.

Ett år senere starter produksjonen på Huntington, som er Norecos viktigste eiendel. Også her har det gått dårlig, med både hyppige og tidvis lange produksjonsstanser.

Dette, samt problemene på Siri-plattformen, har gjort at Noreco har blitt sittende med en tung gjeldsbyrde og lav kontantstrøm.

I mai 2013 blir Svein Arild Killingland utnevnt som konsernets administrerende direktør.

I en melding fra 12. august 2013, kommer det frem at absolutt ingen av Norecos felt produserer i det hele tatt.

Les også: Slik er verdens største og mest automatiserte oppjekkbare borerigg

IKM-gründer Ståle Kyllingstad skal ha tapt om lag en halv milliard kroner på Noreco. Roald Ramsdal

Som å sparke kapteinen på Titanic

I oktober tok produksjonen seg noe opp, men Noreco hadde fortsatt massive problemer. Samme måned gjennomføres en redningsplan for selskapet, der refinansiering og en rettet emisjon skal gi selskapet en sterkere finansiell stilling.

På nyåret i 2014 blir det klart at resultatet for 2013 er én milliard kroner med feil fortegn for selskapet.

Som følge av at de store problemene bare har fortsatt, bestemte styret seg altså for å skifte toppsjef igjen.

– Scott Kerr var første sjefen. Så tok Einar Gjelsvik over, deretter Svein Arild Killingland. Alle tre har fått sparken av styret fordi de har vært misfornøyd med at man ikke klarer å snu skuta, sier en av Teknisk Ukeblads kilder. 

– Men dette blir omtrent som å sparke kapteinen på Titanic, sier han.

Les også: Her slepes en teknisk milliardmaskin på over 1000 tonn

– En anselig sum

Administrerende direktør Tommy Sundt forklarer til Teknisk Ukeblad at Norecos trøbbel i år etterfølges av at selskapet også i fjor opplevde krevende tider og store finansielle problemer.

Den gangen var problemet at så godt som alle feltene i porteføljen var stengt for en periode. Og uten produksjon blir det heller ikke penger i kassen.

– Dette fant sin løsning ved inngangen til 2014. Det ble da gjort en refinansiering hvor obligasjonseierne bidro med å endre avdragsprofiler og å kutte renter, mens aksjonærene kom opp med en anselig sum penger, sier han.

Men det skulle vise seg at problemene i 2013 bare var forløperen. Utover året skulle det komme foruroligende meldinger fra Huntington-operatøren, og situasjonen i dag er at dette feltet, som er Norecos viktigste oljeprodusent, er helt stengt.

Les også: Da Yme allerede var tre år forsinket, manglet over tre MILLIONER timers jobb

Kan ikke betale

– Det produseres ingenting derfra nå, som tidligere meldt. I tillegg har vi fått beskjed om at produksjonen framover vil bli lavere enn forventet som følge av forhold i reservoaret. Det har medført at vi må nedskrive verdiene av feltet.

– Samlet sett har vi som følge av redusert produksjon fått om lag 600 millioner kroner mindre inntekter enn forventet i år, og vi har foreløpig anslått at vi må nedskrive verdien av Huntington-feltet med rundt 700 millioner kroner, sier han.

Sundt forklarer at med lavere produksjon og lavere kontantstrøm, vil det være usannsynlig at selskapet kan betale renter og avdrag på lån dette året.

– Det vil antakelig også være i brudd med låneavtalene gjennom 2015. Vi har kort sagt for stor gjeldsbyrde i forhold til produksjon og kontantstrøm, sier Sundt.

Les også: På 80 dollar fatet er faren stor for at det kun er Sverdrup som blir bygget ut

Jobber med løsninger

I avtalene er det krav om å ha minst 100 millioner kroner i likviditet til enhver tid.

– Det har vi per i dag, siden vi per 30. september hadde 736 millioner kroner i likviditet, men problemet er at vi også har store låneforfall og renter som skal betales, sier han.

Direktøren forklarer videre at de nå arbeider intenst med løsninger.

– Vi har jobbet iherdig med å identifisere løsninger. Det jobber vi videre med. Bakgrunnen for at vi nå som kjent ber om en utsettelse på avdrag og renter, er for å få nok tid til å sjekke alle avenyer slik at vi kommer opp med det beste alternativet for alle våre stakeholdere.

Les også:

 Har du en radikal oljeidé du ikke tør å si høyt? Det kan gi deg 10 millioner kroner

Norsk selskap risikerer milliardregning etter Yme-fiaskoen