Denne subsea våtgasskompressoren skal gi 22 millioner ekstra fat olje fra Gullfaks. (Foto: Statoil)

GULLFAKS SUBSEAKOMPRESJON

Her slepes en teknisk milliardmaskin på over 1000 tonn

Verdens første undervanns våtgasskompressor er nå ett skritt nærmere Gullfaks.

Verdens første undervanns våtgasskompressorstasjon har det nå vært mulig for allmennheten å få øye på.

I disse dager er nemlig Gullfaks subseakompresjon klar for avsluttende testing på Horsøy utenfor Bergen, før den skal klargjøres for installasjon og oppkobling mot Gullfaks C i 2015.

Det er i en artikkel som er publisert internt i Statoil at dette kommer frem.

Les også: Aker-topp om oljekuttene: Nå vil jeg kanskje provosere en del av mine ansatte

Mindre moduler

Kompressoren skal ifølge Statoil gi 22 millioner ekstra fat oljeekvivalenter fra Gullfaks Sør Brent-reservoaret og bidrar til å forlenge feltets levetid.

– Arbeidet med å utvikle og kvalifisere kompressoren i tråd med Statoils krav begynte allerede i 2008 og er et godt eksempel på hvordan Statoil samarbeider med norsk leverandørindustri for å utvikle robuste løsninger for å øke utvinningen fra feltene, heter det i Statoil-artikkelen.

– Kompressoren er i prinsippet en videreutvikling av Framo Engineerings flerfasepumper, som har vært benyttet i Statoil i flere tiår, blant annet på Gullfaksfeltet, sier Bjørn Birkeland, prosjektleder i Gullfaks subsea prosjektet.

Kompresjon på havbunnen skal gi bedre effekt enn å ha konvensjonell kompressor topside. I tillegg er det en fordel at plattformen unngår vektøkningen og plassen en kompressormodul topside krever.

– Fordelen med våtgasskompresjonsanlegget er at det ikke kreves noen behandling av brønnstrøm før kompresjon. Dette gir mindre moduler og et enklere anlegg på havbunnen, ifølge Statoil.

Les også: Derfor treffer Lundin dobbelt så ofte som de andre leteselskapene

Her ligger gasskompressoren ved kaien til One Subsea på Horsøy. Statoil

Over 1000 tonn

Selve kompressoren er ifølge Statoil utviklet i samarbeid med One Subsea – tidligere Framo Engineering – og store deler av hele kompressorstasjonen er bygget hos leverandører og underleverandører på Vestlandet og i Bergensregionen.

– Leveransen fra One Subsea består av en beskyttelsesstruktur på 420 tonn, kompressorstasjon som inneholder to kompressorer på til sammen 650 tonn, og alt nødvendig topside-utstyr for elektrisk tilførsel og styring av anlegget, ifølge Statoil.

Utviklingen av denne type subseainstallasjoner er et skritt videre i undervannsteknologiens historie, og det knytter seg stor spenning til konseptet.

– Den første tiden etter oppstart blir viktig med tanke på å høste driftserfaringer som kan legges til grunn for andre felt der denne type teknologi kan være aktuell, skriver Statoil.

Kompressorstasjonen skal ha blitt mekanisk ferdigstilt og prøvemontert ved Radøygruppens verksteder på Radøy, før den nå er klar for avsluttende systemintegrasjonstester hos One Subsea på Horsøy.

– Den siste testfasen skal verifisere at alle enhetene i den nye subseakompressorstasjonen fungerer som forventet, heter det videre.

Les også: Da Yme allerede var tre år forsinket, manglet over tre MILLIONER timers jobb

Fremtidens undervannsfabrikker

Statoil bemerker også konseptet i en tid der det er stort fokus på kostnadseffektive løsninger, har en rekke hyggelige aspekter ved seg.

– Det er spesielt hyggelig å registrere at denne nye teknologien er lokalt utviklet, kvalifisert og under implementering ved hjelp av lokale subsealeverandører, sier Steinar Konradsen, oppdragsleder fra Feltutvikling Vest.

Muligheten for oppkobling av flere av havbunnsrammene som er knyttet til Gullfaks C til kompressorstasjonen vil også bli vurdert. Dette vil ifølge selskapet øke lønnsomheten i prosjektet ytterligere.

– Sammen med teknologien som er utviklet gjennom Åsgard undervannskompresjon utgjør teknologien i Gullfaks undervannskompresjon viktige brikker i puslespillet med å konstruere framtidens undervannsfabrikker, sier Roald Sirevaag, direktør for undervannsteknologi og - operasjoner i TPD.

– Vi har nå kontroll på de viktigste brikkene, så framover handler det om å gjenbruke disse og sette dem sammen på måter som passer det enkelte reservoar. Tett og godt samarbeid mellom drift-, prosjekt- og teknologimiljøene vil være nøkkelen til at vi lykkes med dette, sier Sirevaag.

Les også:

På 80 dollar fatet er faren stor for at det kun er Sverdrup som blir bygget ut

På disse plattformene fyrer de minst for måkene

Dette tjener de norske oljetoppene