Alta-prospektet ligger like ved Gohta på Loppahøyden. – For å forstå Barentshavet, må man forstå Loppahøyden først, mener Lundin. (Foto: Lundin)

ALTA-PROSPEKTET

Derfor treffer Lundin dobbelt så ofte som de andre leteselskapene

– Vi setter ikke Thorstvedt på midtbanen og Myggen i mål.

Da Lundin i forrige uke annonserte et mulig storfunn i Barentshavet gjennom prospektet Alta, kom det som en overraskende nyhet i Olje-Norge.

De siste månedene har vært preget av fallende oljepris, Statoils skuffende letekampanjer i Barentshavet, massive oppsigelser og lønnsomhetsutfordringer i en oljebransje som i stor grad mangler cash.

Naboen til Johan

Alta-funnet kan i beste fall vise seg å være på over 400 millioner fat oljeekvivalenter, der det aller meste er olje – eller «black oil» som Lundin omtaler det. I tillegg har samme selskap allerede Gohta-funnet som ligger like i nærheten med mulighet for godt over 200 millioner fat.

Til sammen kan dette altså være mer enn tre ganger så stort som Goliat-feltet i Barentshavet.

Samtidig ligger Statoils utsatte Johan Castberg-prosjekt i nabolisensen til Alta – noe som igjen øker sjansene for massive utbygginger i området.

Men hva er det som gjør at Lundin treffer der andre bommer? Statoil har gjennomført massive letekampanjer i området den siste tiden og har stort sett boret tørt, eller gjort uinteressante gassfunn.

Mens tommelfingerregelen til mange leteselskaper på norsk sokkel er at man gjør funn i rundt 25 prosent av brønnene man borer, har Lundin en treffprosent på 44 prosent. Dette var i tillegg før funnet i Alta-lisensen.

– Prosenten har nok økt nå, sier administrerende direktør Torstein Sanness.

Les også: «Det er påfallende at Statoils strategiutvikling er lagt til London, med utstrakt bruk av konsulenter»

Guts og statistikk

Teknisk Ukeblad besøkte oljeselskapet som holder til på Lysaker utenfor Oslo samme dag som funnet ble annonsert – og svaret på hva selskapet gjør annerledes viser seg å være en lang historie.

Kortversjonen er dog følgende:

– Vi tror på gut-feeling, statistikk og å samle inn mer data enn hva andre gjør, sier letedirektør og geologitrollmann Hans Christen Rønnevik til Teknisk Ukeblad.

Men det ligger en lang analyse bak dette.

– Vi har gått bevisst etter det vi kaller inverterte høyder, som snus opp ned ved jordskorpebevegelser, særlig fra slutten av Jura-tiden. Dette gjelder blant annet Utsirahøyden, den nordlige delen av Nordsjøen, Haugalandhøyden, Tampen-området, samt på Haltenbanken og på Loppahøyden, sier Rønnevik.

Les også: – Lundin-funnet kan gjøre ilandføring av Johan Castberg aktuelt igjen

Den som ler sist, ler best, mener letedirektør i Lundin Hans Christen Rønnevik og administrerende direktør Torstein Sanness. Peder Qvale

«Black oil boys and girls»

Loppahøyden er den geologiske formasjonen der Alta-funnet nå er gjort, og består ifølge Rønnevik av en indre kjerne som har en invertering som oppstod en gang i årene mellom Perm og Trias for rundt 250 millioner år siden.

– Dette synker så inn igjen. Mot slutten av Jura-tiden, for om lag 130 millioner år siden, kommer det en ny uplift. Ut fra dette kan vi se en del av oljebevegelsene i undergrunnen. Da har vi relativt stor sjanse for å finne olje, sier Rønnevik.

Han forklarer at de i sin arbeidsmetode er ekstremt fokusert på innsamling av data – mer enn de fleste andre oljeselskap.

– Vi kan bruke det vi lærer i Nordsjøen oppe i Barentshavet. Det er samme tidsepokene. Men selv om vi ikke finner nøyaktig det samme, så finner vi samme mønstre. Slik får vi en generisk kunnskap som blir bra å ha, særlig siden vi har organisasjon som kommuniserer daglig og helhetlig. Vi har ikke folk som jobber hver for seg med sine områder, men vi ser alt i sammenheng, forklarer han.

Administrerende direktør Torstein Sanness peker også på at da de startet opp for ti års tid siden, utelukket de straks mange områder som ble sett på som uaktuelle.

– Vi skulle holde oss unna dypt vann, høyt trykk og temperatur, og vi skulle være det vi kaller «The black oil boys and girls». Sagt med andre ord: Vi skulle ikke lete etter gass. Da ble vi stående igjen med noen få områder på sokkelen vi kunne konsentrere oss om, sier han.

Les også: Yme har stått forlatt i over to år. Nå skal 100 mann klargjøre skrotingen

– Vår egen fast follower

Rønnevik sier at de også sikrer seg nærliggende areal for å følge opp.

– Det er også noen andre strategiske elementer her. Vi blir gode på disse spisskompetanseområdene. Vi bygger opp en portefølje, og gitt at vi har suksess, så sikrer vi oss oppfølgingsareal før andre ser hva vi er ute etter. Vi blir vår egen fast-follower i dette spillet, forklarer Rønnevik.

En annen del av strategien, som henger sammen med at selskapet fokuserer leteporteføljene på relativt få steder, dreier seg om å forsøke å bygge opp små og middels funn, til solide utbygginger.

– Vi bruker ikke shotgun-taktikk. Det ligger et mønster bak dette. Hvis vi ikke finner det store feltet i den første brønnen, så kan vi gjøre flere små, eller middels funn. Summen av dem – slik som med Alvheim – blir flere hundre millioner fat. Isolert sett er ikke funnene lønnsomme, men sammen er de det. Det er den synergieffekten vi får av å jobbe på en strategisk og fokusert måte som dette, sier Sanness.

Rent teknisk mener Sanness og Rønnevik at bedre seismikk-teknologi og gode måter å tolke seismikken på, er en nøkkel til suksess. Spesielt trekkes bredbåndsseismikk frem som et godt eksempel – selv om dette ikke ble benyttet i Alta-lisensen.

– Vi var de første som brukte bredbåndsseismikk på norsk sokkel. Nå er dette i ferd med å bli standarden. Dette er et så stort gjennombrudd at vi sjelden kommer til å gå tilbake til det tradisjonelle, sier direktørene.

Les også: Mens Statoil og leverandørene kutter, fortsetter andre oljeselskaper oppbemanningen

– Hadde blitt ledd ut

Før Alta-brønnen ble boret, hadde Lundin og partnerne regnet seg frem til en sannsynlighet for å gjøre oljefunn. Men ifølge Rønnevik var ikke denne sannsynlighetsberegningen noe man hang seg spesielt opp i.

– Vi hadde regnet ut dette, men vi tar det ikke så seriøst. Vi velger prospekter som har en større sannsynlighet for treff enn 15 prosent. Men sannsynlighetsregning er en veldig psykologisk prosess som er avhengig av tidskontekst og områdekontekst, sier han.

Han eksemplifiserer med det relativt oppsiktsvekkende funnet oljeselskapet OMV gjorde i Barentshavet i fjor – Wisting.

– Hvis noen hadde sagt at du ville finne olje på Wisting på 250 meter under havbunnen, så hadde du blitt ledd ut. Og da vi skulle markedsføre Luno-prospektet (nå Edvard Grieg-feltet, red.anm) til markedet, så var det få som ville være med oss. De som ville være med oss, var folk som var skrudd sammen på samme måte som oss: Revus og RWE Dea. De tenker veldig undergrunnsmessig, sier Rønnevik.

Les også: Sender Yme-regning på 8 milliarder til forsikrings-selskapene

De markerte feltene på sokkelen indikerer hvor Lundin konsentrerer letevirksomheten. Og de går utelukkende etter olje. Ikke gass. Lundin

– Den som ler sist, ler best

Han peker også på gigantfeltet Sverdrup, som selskapet var først ute med å finne.

– Om vi hadde sagt at det var over to milliarder fat olje i dette området, så hadde de sagt: Haha. Derfor har vi litt voksent forhold til dette: Vi tror på gut feeling, og vi bruker veldig mye statistikk. Det er vi gode på. Det er input som teller og analysen før du gjør den formalistiske mulighetsvurderingen som er det viktige her, sier geologen.

– Hva er det dere ser som Statoil ikke ser?

– Det vil jeg ikke bry meg så mye om. Men vi prøver å se på samme ting med mange vinklinger, sier Rønnevik.

Sanness utdyper:

– Vi har en holistisk tilnærming til ting. Det vil si at vi har fem-seks forskjellige scenarier, og det er ikke veldig stor sannsynlighet for noen av dem. Men det er villigheten til å se hele spekteret. I tillegg må vi ha guts og penger til å følge disse ideene. Det er da man kan få gjort noe med det, sier han.

– Og vi har kommet så langt i livet at vi tar det med knusende ro om noen ler av oss. Vi er mer sånn: Den som ler sist, ler best, sier Sanness.

Video-spesial: Her går det galt med oljebrønnene

Lite gloriøs sannhet

Rønnevik er enig og sier at etter et langt liv i oljebransjen, er det fortsatt mulig å bli forundret.

– Vi har jo vært med siden 1972, og vi har vært med på oppturer og nedturer. Vi sitter med en historisk erfaring, slik at det er ingen som kan fortelle oss om norsk oljehistorie, både geologisk og på andre måter. Vi kan dette fra innsiden. Så når vi leser og hører på uttalelser, så kan vi alltid komme med en korrigerende kommentar, sier Rønnevik.

– Sannheten er ikke slik folk vil at den skal være. Sannheten er litt mindre gloriøs og litt mer tilfeldig. I oljeleting er tilfeldighetsfaktoren relativt utbredt. Og folk sier at når de gjør suksess, så var de veldig flinke. Men de kan ha en like gal modell som en som gir suksess. Prediksjonsfrekvensen er egentlig mye lavere enn funnfrekvensen. Derfor må vi våge å eksperimentere, sier han.

– Dette er mye av nøkkelen vår. Vi har sett at hele norsk sokkel har gått fra å være en umulighet til en mulighet. Vi vet at når du slutter å undres, så stopper læringsprosessen også, sier han.

Les også: – Statoils sparemodus kan gjøre Lundin til operatør på Sverdrup

Med Loppahøyden som utkikkspunkt

På Alta-funnet – som med de andre brønnene til Lundin – har de sørget for å ta svært mye prøver fra havbunnen i forkant.

– Når vi har valgt dette området, så er det fordi vi mener det dannes olje som emigrerer i denne retningen. Dette har vi fulgt. På samme måte så har vi aktiv oljeemigrering i dag på Johan Sverdrup. I stedet for bare å anta og synse, så tar vi prøver på havbunnen for å se hvor det lekker ut hydrokarboner naturlig. Vi gjør også en del småsnacks som ligger utenfor allfarvei for de fleste, sier letedirektøren.

Han slår fast at området – Loppahøyden – er helt sentralt for å forstå Barentshavet.

– Vi har kun brukt kjent teknologi her. Men vi la vekt på at Loppahøyden var det sentrale utkikkspunktet for hele Barentshavet. Vi visste fra gammelt av at om vi kan beherske Loppahøyden, så behersker vi hele Barentshavs-historien. Da kan vi bruke det som et utkikkspunkt. Det brukte vi veldig bevisst, sier han.

Thorstvedt på midtbanen, Myggen i mål

Lundin-direktørene peker videre på en annen sentral faktor som gjør at selskapet lykkes: Folkene som gjør jobben. Og her skiller Lundin seg fra mange andre tradisjonelle oljeselskap. De sammenligner det med fotball.

– Vi har folk som kan dette håndverket og tankeverket bak det å fremstille og tolke stadig bedre seismikk. Det er også derfor vi våger å eksperimentere. Vi har mange folk som har jobbet i ulike konstellasjoner før, og som har behov for stor grad av frihet. Det er folk som ikke går i takt med andre, og som våger å være seg selv, sier Rønnevik.

– Vi setter ikke Thorstvedt på midtbanen og Myggen i mål. Vi lar folk få være seg selv og utnytte sin spisskompetanse. Da fungerer laget mye bedre. Hos oss er det ingen som eier noe. Det er fellesskapet som spiller sammen som et lag.

Les også:

Disse værfenomenene gjør Barentshavet svært vanskelig for oljeindustrien

Lundin kan sitte på nøkkelen til ilandføring i Finnmark

Sverdrup blir 8 ganger så tung som Gudrun og får flere senger enn Stavangers største hotell