De røde feltene her viser den ekektriske motstanden på Hanssen-, Wisting og Mercury-brønnene. Størrelsen på motstanden representerer i disse tilfellene også i stor grad størrelsen på funnene. På illustrasjonen er 3D CSEM-data fra EMGS overlagt høyoppløselig seismikk fra TGS. Seismikken er gjengitt med tillatelse fra TGS. CSEM-data brukes med tillatelse fra EMGS. (Foto: TGS/EMGS)

Disse røde flekkene kan vise hvor store Barents-funnene er

EMGS måler elektrisk motstand for å finne oljeholdige bergarter.

– Dette funnet viser hvor effektivt det er med kombinasjonen av grunn seismikk og elektromagnetiske undersøkelser for å finne olje.

Dette uttalte Angus McCoss i fjor da det relativt oppsiktsvekkende oljefunnet ble gjort på Wisting-prospektet i Hoop-området. McCoss er letesjef i oljeselskapet Tullow Oil, som er partner i den OMV-opererte Wisting-lisensen.

Les også: Derfor treffer Lundin dobbelt så ofte som de andre leteselskapene

Ingen eksakt vitenskap

Wisting var den første brønnen som påviste olje i det kontroversielle Hoop-området.

Men hva vil det si at man har brukt elektromagnetiske (EM) undersøkelser kombinert med seismikk?

Pål Gabrielsen, geofysiker i selskapet EMGS, sier til Teknisk Ukeblad at de ved hjelp av å måle elektrisk motstand, kan identifisere indikasjoner på hvor det er olje – og ikke minst om det vil være store nok reserver av hydrokarboner til at et eventuelt funn vil være kommersielt.

Han understreker at det ikke går an å uttale seg bastant om dette, da det ikke er en eksakt vitenskap. Men likevel mener han signalene målingene gir, er tydelige.

– Vi vet at det å bore en brønn er komplekst og det er ikke noen ja- og nei-svar her, sier Gabrielsen.

Han forklarer at EMGS nå har bygget seg opp et stort bibliotek av studier fra Barentshavet, etter undersøkelser fra 2008, 2010, 2012, 2013 og 2014.

– Vi har 3D-data fra 42.000 kvadratkilometer. Det vi ser fra de brønnene som er boret, er at resultatene vi har fått og det brønnene viser er veldig sammenfallende, sier han.

Les også: Nå har trollmannen i Lundin gjort det igjen

Den store usikkerheten

Ifølge EMGS har det blitt boret om lag 100 brønner i Barentshavet, og det har kun blitt gjort syv hovedfunn.

– Fem av disse hovedfunnene er målbare med EM, ifølge selskapet.

– Vi tror vi kan predikere rimelig bra hva utfallet vil bli av en letebrønn, sier Gabrielsen til Teknisk Ukeblad.

Han forklarer at det er flere usikkerhetsfaktorer når man borer en letebrønn.

– Når man har seismikk, forteller den deg i hovedsak om man har en struktur som kan holde på olje - altså om man har en lukning og om det er en bergart som er porøs nok og som kan ha olje i seg. Hvis man ser på statistikk i Barentshavet, så er det mengden olje kontra mengden vann som er den store usikkerheten, sier han.

– De fleste brønnene i Barentshavet har spor av hydrokarboner. Men det er veldig få som er kommersielle. Det er der vi kommer inn. Vi er i hovedsak sensitiv til porevolumet, sier han.

– Så hvis porene i sandsteinen har olje, så vil vi få en høy elektrisk motstand. Hvis porene inneholder vann, så vil vi ha en lav elektrisk motstand, forklarer han videre.

Les også: På 80 dollar fatet er faren stor for at det kun er Sverdrup som blir bygget ut

Høy motstand

Gabrielsen sier at dersom man ser på OMVs Wisting- og Hanssen-funn, så kan man ut fra de elektromagnetiske dataene se at Wisting har mye hydrokarboner, og at Hanssen har mindre. Slik ble resultatene også.

– Også på Statoils Mercury-brønn kunne vi se høy elektrisk motstand, men det så ut som at det ville være et mindre funn, sier han.

Men selv om høy elektrisk motstand kan bety at det er hydrokarboner i prospektet, er det også muligheter for at det er mindre attraktive elementer som gir utslaget.

– Det er helt klart andre ting som kan forårsake høy elektrisk motstand. Blant annet om man minsker porevolumet og får en tett bergart – for eksempel en vulkansk bergart. Det kan også være salt, som er helt tett, eller en sandstein med dårlig reservoarkvalitet med lav porøsitet. Alle disse vil få en høy elektrisk motstand, sier han.

Les også: Herfra overvåker Karsten Moholt 11.000 maskiner verden over

Kan påvirke to akser

Geofysikeren forklarer videre at noe av poenget med EM-undersøkelsene er at det vil være komplementært til seismikken.

– Om det er spennende ting seismisk som tyder på at bergartene kan holde på oljen, og om det også skjer spennende ting på EM-en som sier det samme – altså om det er høy elektrisk motstand – så tyder det på at det kan være hydrokarboner, sier han.

Det er ifølge EMGS også andre måter å benytte seg av 3D-datamaterialet på.

– Det er ikke alltid det kun er ett prospekt man ønsker å bore, men en rekke prospekter. Da kan man bruke dette til å bestemme hva man ønsker å bore først. Det dreier seg om sannsynlighet for å finne hydrokarboner, men også sannsynligheten for hvor mye man tror man kan finne. Begge disse to aksene kan vi være med på å påvirke, sier Gabrielsen.

– Sammenfall av seismikk og resistiv anomali kan si noe om sannsynligheten, mens man også kan bevege seg oppover aksen som dreier seg om forventet volum, sier han.

Les også:

Så mye koster Yme-skandalen hver nordmann

Slik er verdens største og mest automatiserte oppjekkbare borerigg

Tidenes verste resultater for Hyundai. Sentral årsak: Goliat