Yme-prosjektet - her ved verftet i ørkenen i Abu Dhabi - kan koste norske skattebetalere dyrt. (Bilde: Talisman)

YME-SKANDALEN

Så mye koster Yme-skandalen hver nordmann

Og Talisman kan få penger fra staten på konto om de forlater Norge.

Yme-utbyggingen kommer til å koste norske skattebetalere dyrt.

Når oljeselskaper går på milliardsmeller på norsk sokkel, er det i stor grad norske skattebetalere som tar regningen. Prosjektet kan koste hver eneste nordmann minst 1700 kroner (se regnestykke lenger nede i saken).

Ikke sikkert

Som oftest blir milliardoverskridelsene på sokkelen etter hvert dekket inn igjen ved at inntektene fra produksjonen av olje og gass i stor grad går til den norske statskassa.

Men med Yme-prosjektet er det en stor mulighet for at investeringene som er gjort, ikke vil bli tjent inn igjen. Til nå har lisenspartnerne brukt minst 11 milliarder kroner på utbyggingen som nå gjøres klar for skroting.

I tillegg har leverandøren SBM brukt store summer på prosjektet.

Talisman, som er operatør for Yme holder på å utrede om det vil være mulig å komme med en alternativ utbygging på Yme-feltet, men på grunn av blant annet lavere oljepris er det på ingen måte sikkert at dette blir noe av.

Om Yme vil bli bygget ut på nytt, vil i så fall en del av utstyret på havbunnen kunne benyttes. Talisman har tidligere konkludert med at dette tilsvarer investeringer for fem-seks milliarder kroner.

Les også: Her slepes en teknisk milliardmaskin på over 1000 tonn

Så mye betaler du og jeg

Men hva kommer den mislykkede Yme-utbyggingen til å koste Norge? Dersom Yme nå skrotes uten at det blir et nytt prosjekt vil prislappen for norske skattebetalere bli på over 8,5 milliarder.

– Det enkle svaret er at staten grovt sett dekker 78 prosent av lete- og utbyggingskostnader. Friinntekten kan være med å forskyve bildet noe, men nokså marginalt. I tillegg kan det være visse tidsforskyvninger med tanke på når man får godtgjort skattefradraget, sier partner i KPMG, Jan Samuelsen, til Teknisk Ukeblad.

78 prosent av 11 milliarder er 8,58 milliarder kroner. Om vi regner befolkningen i Norge som fem millioner, blir prislappen på 1716 kroner per innbygger.

Samuelsen forklarer videre at det i utgangspunktet ikke spiller noen rolle om selskapene er i skatteposisjon eller ikke.

– Det er en regel at selskapene kan fremføre et underskudd. La oss si at Yme utgiftsføres med 10 milliarder, og selskapene ikke er i inntektsposisjon, så vil det øke selskapenes underskudd med 10 milliarder. Da kan de fremføre dette ubegrenset til de kommer i inntektsposisjon og da kan nyttiggjøres seg fradraget. De får også rentejustert dette hvert år med en risikofri rente, forklarer han.

Denne renten fastsettes årlig av Finansdepartementet og ligger i dag på rundt 1,6 prosent.

– I tillegg er det slik at dersom selskapene ikke skulle lykkes i Norge og opphører sin virksomhet på norsk sokkel, så vil de få utbetalt skatteverdien av det underskuddet de ikke har fått brukt. Dette får de i et kontantoppgjør fra staten, sier han.

Talisman har tidligere uttalt at Nordsjøen ikke lenger er et kjerneområde for deres virksomhet, og har planer om å trekke seg ut av Norge.

Les også: Nå har trollmannen i Lundin gjort det igjen

Ikke problematisk

I praksis betyr dette at dersom et selskap ikke lykkes med sine operasjoner i Norge og man ikke har fått godtgjort den skattemessige effekten av tapene, får man 78 prosent inn på konto når man forlater landet.

– Om det er snakk om én milliard kroner i ubenyttet tap, vil man få 780 millioner fra staten via skatteseddelen.

– Er dette problematisk?

– Nei, egentlig ikke. Man må huske at selskapene betaler en svært høy andel – 78 prosent – av sin inntekt i skatt. Som i de fleste andre skattesystem får man da også fradrag for relevante kostnader. Det spesielle ved det norske petroleumsskattesystemet er at man har gitt selskapene veldig gode sikkerheter for at fradragene faktisk blir gitt og får effekt, uavhengig av om selskapene lykkes eller ikke, sier han. 

Samuelsen fortsetter:

– Fremføringsadgang har man i de fleste andre skatteregimer.  Man skal også huske på at det norske petroleumsskattesystemet er blant de som har høyest skattebelastning, og at det er snakk om en global konkurranse om investeringsmidler til de forskjellige petroleumsregimene.      

Les også: Yme har stått forlatt i over to år. Nå skal 100 mann klargjøre skrotingen

Til syvende og sist

Talisman, som er operatør for Yme, sier til Teknisk Ukeblad at de 11 milliardene Yme-lisensen allerede har brukt, deler seg i to.

– Den ene delen relaterer seg til det vi har brukt på plattformen og installeringen av den, samt prosjektorganisasjonen som ble kjørt mye lenger enn det som var opprinnelig planlagt. Det siste klarer man nok ikke å få tilbake. Den andre delen er hva man har brukt på brønner og havbunnsinstallasjoner. Dette er planlagt å gjenbrukes, og er i størrelsesorden fem-seks milliarder, sier Talisman-advokat Vidar Nedrebø.

– De milliardene vi har brukt på Yme, må vi ha tjent inn igjen før vi kan få noen effekt av skattefradragene.

– Må dette være fra Yme?

– Nei, det kan være fra andre prosjekter eller felt som allerede er i drift.

– Går denne regningen til skattebetalerne?

– Til syvende og sist, som et resultat av det norske skattesystemet, er den norske stat med på å betale regningen. Men de får også inntektene fra oljeindustrien med 78 prosent, så det er symmetri i skattesystemet på sokkelen, sier Nedrebø.

– Per i dag har ikke Talisman tjent inn nok til å dekke hele selskapets tap på Yme. Eventuelle gjenstående skattefradrag må således føres mot fremtidig inntekt. For de andre Yme-eierne kan dette stille seg annerledes, jeg har ikke informasjon om deres skatteposisjon.

Les også: Herfra overvåker Karsten Moholt 11.000 maskiner verden over

– Frustrerende

Nedrebø forklarer for øvrig at Yme-prosjektet har vært tungt for organisasjonen i Talisman.

– Det har vært frustrerende. Talisman i Norge blir nesten utelukkende forbundet med Yme. Man fokuserer veldig lite på de andre tingene som vi gjør bra. Blant annet har vi tatt Varg opp til 100 millioner fat, tre ganger det som var forespeilet i PUD, sier han.

Han peker også på at Gyda har produsert langt mer enn det som var forutsatt da Talisman tok over som operatør.

– Vi har drevet vår aktivitet i Norge trygt og sikkert. Vi er også en stor og aktiv eier i Veslefrikk og Brage. Det er der vi har hatt vår kjernekompetanse – ved å forlenge feltenes levetid gjennom utstrakt boring av nye brønner, sier han og legger til:

– Men på Yme-prosjektet har vi ikke vært gode nok, og vi mener det er svært viktig at vi deler den lærdom vi har trukket fra prosjektet både innad i egen organisasjon og med resten av industrien.

SBM har, som Teknisk Ukeblad tidligere har meldt, sendt en regning til forsikringsselskapet på om lag åtte milliarder kroner. Talisman og partnerne kommer til å få halvparten av det SBM får av forsikringsselskapet.

– Det gjenstår å se hva SBM får ut av forsikringskravet. Som SBM selv har meddelt i media, får Yme-eierne halvparten av det SBM får fra forsikringsselskapet, så vi håper at de får dekket så mye som mulig derfra, sier han til Teknisk Ukeblad.

Les også: Ny Goliat-pris: 46,7 milliarder

Taushetsplikt

Teknisk Ukeblad har forsøkt å få ut konkrete tall fra Oljeskattekontoret på hvor mye prosjektet har kostet Norge til nå.

Skatteetaten vil dog ikke gi noen kommentarer.

– Opplysningene du ber om er underlagt taushetsplikt siden de er på prosjektnivå, svarer kommunikasjonsrådgiver Ole Ekhaugen.

Finansdepartementet har ikke besvart Teknisk Ukeblads henvendelse. Det har heller ikke SBM.

Les også:

Da Yme allerede var tre år forsinket, manglet over tre MILLIONER timers jobb

På 80 dollar fatet er faren stor for at det kun er Sverdrup som blir bygget ut

Statoil-direktør «nappet» av omstridt gassturbin fra Sverdrup-modell