Neste år skal Yme-plattformen hentes for opphugging. Eieren forsøker å få igjen utgiftene på byggeforsikringen. (Bilde: Talisman)

YME

Norsk selskap risikerer milliardregning etter Yme-fiaskoen

Plattform-eieren krever 8,9 milliarder kroner.

Nederlandske SBM forsøker å dekke tapet for Yme-fiaskoen med byggeforsikringen.

Det norske skipsforsikringsselskapet Norwegian Hull Club kan måtte betale deler av regningen for den ubrukelige plattformen.

De har forsikret en andel av Yme-plattformen som er bygget og eid av SBM Offshore. Til sammen krever Yme-eieren 8,9 milliarder kroner fra alle forsikringselskapene som er involvert i saken, ifølge The Insurance Insider.

Norsk selskap involvert

Milliardkravet blir nå behandlet av et utvalg der blant annet Norwegian Hull Club deltar.

– Jeg kan bekrefte at vi er en av assurandørene av Yme-plattformen, men vi er ikke hovedassurandør, sier Per-Åge Nygård, leder for juridisk avdeling hos Norwegian Hull Club til Teknisk Ukeblad.

På spørsmål om hvor stor andel de har i Yme-forsikringen og om behandlingen av kravet, viser han til en konfidensialitetserklæring og generell taushetsplikt overfor kunden.

– Jeg kan dessverre ikke gi flere svar enn dette på grunn av konfidensialitetserklæringen, sier han.

Les også: Da Yme allerede var tre år forsinket, manglet over tre MILLIONER timers jobb

Jakter på årsaker

Flere detaljer om arbeidet med Yme-kravet kommer imidlertid frem i forsikringsslskapenes epostkorrespondanse med norske myndigheter.

For forsikringsselskapene er det nå avgjørende å finne ut om årsakene til at Yme er ubrukelig er omfattet av forsikringen.

De saumfarer blant annet Petroleumstilsynets tilsynsrapporter fra byggingen av plattformen ved verftet i Abu Dhabi.

«For assurandørene er det essensielt å få klarhet i tekniske forhold og de årsaksfaktorer som ledet frem til abandoneringen av plattformen», heter det i en epost som Teknisk Ukeblad har fått innsyn i.

– Konstruksjonsfeil?

– Sentrale spørsmål vil være hvorfor plattformen ikke kan brukes og om det skyldes konstruksjonsfeil eller feil under byggingen. Spørsmålet er også om den typen risiki er dekket av forsikringen, dette vil langt på vei være et juridisk spørsmål, forklarer professor i sjørett, Hans Jacob Bull ved Universitetet i Oslo.

– Gjenstanden, altså Yme, står der, men den er ubrukbar, den er ikke sikker nok. Er det tilstrekkelig til at dette kan betraktes som et totaltap? Det vil trolig også være et sentralt spørsmål, ifølge Bull, som presiserer at han ikke kjenner Yme-saken i detalj og uttaler seg på generelt grunnlag.

Les også: Tidenes verste resultater for Hyundai. Sentral årsak: Goliat

Petroleumstilsynets rapporter fra byggingen av Yme i Abu Dhabi blir nøye lest av forsikringsselskapene. Talisman

Kan øke premier

Dersom forsikringsselskapene må dekke hele eller deler av kravet, så havner regningen til slutt hos reassurandørene. De er forsikringsselskapenes forsikringsselskaper. På denne måten er risikoen spredd.

– Det klart at et slikt krav kan være en belastning for enkeltselskaper, men det er ikke katastrofalt, sier han og legger til at store deler av verdens forsikringsmarked trolig vil være involvert i å dekke kravet dersom det må utbetales.

Likevel utelukker han ikke at et krav på denne størrelsen vil kunne føre til høyere reassuransepremier fremover, som igjen kan gi høyere premier.

Flere store, internasjonale forskringsselskaper skal ha forsikret Yme-plattformen, ifølge The Insurance Insider. Magasinet lister blant annet opp Ace, AIG, Chaucer, QBE, Catlin, Beazley og Zurich.

Les også: Så mye koster Yme-skandalen hver nordmann

Skal dele med Talisman

Dersom SBM vinner gjennom med kravet, vil selskapet dele halvparten av eventuelle utbetalinger med Talisman.

Det var et av vilkårene i forliket som selskapet inngikk med Talisman i 2013, ifølge SBMs halvårsrapport for 2014.

Som en del av forliket betalte SBM 3,2 milliarder kroner (470 millioner dollar) til Talisman, for å blant annet skrote plattformen. SBM ønsker ikke å gå inn på detaljene i kravet.

– Kravet er i en tidlig fase og SBM Offshore er i ferd med å engasjere sine forsikringsselskaper. Detaljene i kravet er konfidensielle, skriver Paula Farquharson-Blengino, pressekontakt i SBM offshore i en epost til Teknisk Ukeblad.

Større enn Sleipner-kravet

Yme-kravet er trolig et av de største forskringskravene som er levert i forbindelse med et norsk industriprosjekt.

– Dette er et stort krav, sier førsteamanuensis Ivar Alvik ved Nordisk institutt for sjørett ved Universitetet i Oslo til Teknisk Ukeblad.

Han kjenner ikke til at det er blitt reist forsikringskrav av denne størrelsen på norsk sokkel tidligere. Summen overgår kravet etter at Sleipner-understellet sank.

Da betongunderstellet til Sleipner sank i 1991, utløste dette en forsikringsutbetalinger til selskapene i Sleipner-lisensen på 2,3 milliarder kroner, forsikringsselskapene og staten krevde senere pengene tilbake gjennom et regresskrav som endte med forlik fem år senere.

Les også:

Nå er gigantskipet som skal løfte Yme sjøsatt

Teknisk feil gjør at olje for 1,8 milliarder ikke har blitt pumpet opp

Nå har Statoil tatt en fjerdedel av riggene sine ut av drift