Bildet viser simulering av spredning av tung gass i en liten by, det vil si gasser som har høyere tetthet enn luft. Den grønne pilen viser utslippskilden, mens den svarte pilen er vindretningen. (Bilde: Forsvarets forskningsinstitutt)

Beredskap på Borregaard

Legionella-dødsfallene truet den 125 år gamle bedriften. Løsningen fant de hos Forsvarets forskere

Mente helsemyndighetenes konklusjon var for lettvint.

SARPSBORG: Legionella-tragedien som rammet Sarpsborg og Fredrikstad i 2005 da til sammen 10 mennesker døde, var så alvorlig at den truet fremtiden for den 125 år gamle industribedriften Borregaard. I 2008 rammet tragedien på nytt da to mennesker mistet livet på grunn av legionella-bakterien.
På en vegg inne på et av møterommene hos Borregaard henger et oppslag om at 2016 skal være et sikkerhetsår.

Chief Risk Officer Viggo Waagen er alvorlig. Han vil helst ikke snakke om legionella-tragedien. Det er en vond påminnelse. Han sier:

– Vi var svært preget av denne hendelsen, og det var da vi startet samarbeidet med forskerne ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).

Bedriften aksepterte ikke Folkehelseinstituttets konklusjon om at smitten kom fra scrubberanlegget hvor smittebakteriene skulle ha blitt spredd via vanndamp i luft. De mente det ikke var sannsynlig. Derfor engasjerte de forskere fra FFI til å analysere mulige årsaker.

I samarbeidet, hvor også Folkehelseinstituttet deltok, fant man at årsaken til smitten måtte ligge i det biologiske renseanlegget hvor bakterier har kommet ut i Glomma.

Lettvint

– Vi mener helsemyndighetene foretok en altfor lettvint vurdering av spredningseffekten og dermed pekte på feil innretning. Samarbeidet med FFI resulterte senere i et nytt prosjekt for å etablere best mulig beredskap mot spredning av tunge gasser, sier Waagen.

Kokeriet: Chief Security Officer, Viggo Waagen ved Borregaard foran «Kokeriet» hvor store tanker med svoveldioksyd står utenfor bygningen. FFI-forskerne brukte utslipp herfra i sine beregningsmodeller. Foto: Tormod Haugstad

Beregningene til FFI viser at bebyggelse og lokale forhold er svært avgjørende for spredning av tunge gasser. Kjernefysiker og forsker ved FFI, Thomas Vik, har vært sentral i Borregaard-prosjektet siden 2011.

– Målet var å beregne konsekvensene av et utslipp av svoveldioksid som er tyngre enn luft og dermed vil bevege seg langs bakken. Ved å bruke en spesiell matematisk metode, Computional Fluid Dynamics (CFD), kan vi beregne og simulere spredningen fra et utslipp, sier Vik til Teknisk Ukeblad.

Et scenario som forskerne brukte, var utslipp av svoveldioksid(SO2) fra «Kokeriet». I kokeriet benyttes sulfittprosessen hvor flisa kokes ved høy temperatur og trykk, slik at trefibrene frigjøres og omdannes til enten cellulose, vanillin, etanol eller lignin.

Den frigitte SO2 vil fordampe raskt på grunn av høy temperatur, mens sluk i bånn vil drenere en del væske ned i lukkede tanker. Men ved lekkasje vil også noe gass spre seg ut fra anlegget.

Ulik spredning

– Vi regnet på fareavstander avhengig av ulike vindretninger. Vi kan sannsynliggjøre vindretning basert på målestasjoner både på fabrikkområdet og på Rygge, sier Vik.

Gassutslipp: Den generelle vindretningen er vist med den ene pilen, mens den andre viser utslippspunktet. De andre hvite arealene er bygninger og en liten skog som er en effektiv hindring for spredning av tunge gasser. Gassen spres i motsatt retning av vindretningen i simuleringen - fordi gassen er tyngre enn luft og at bakken heller nedover mot vindretningen. Det er nettopp slike effekter CFD-metoden kan beregne.
Gassutslipp: Den generelle vindretningen er vist med den ene pilen, mens den andre viser utslippspunktet. De andre hvite arealene er bygninger og en liten skog som er en effektiv hindring for spredning av tunge gasser. Gassen spres i motsatt retning av vindretningen i simuleringen - fordi gassen er tyngre enn luft og at bakken heller nedover mot vindretningen. Det er nettopp slike effekter CFD-metoden kan beregne. Foto: Forsvarets forskningsinstitutt

Ved å beregne gassens spredningseffekt kunne forskerne måle resultatene opp mot det som gjelder for ulike faregrenser for ulike symptomer – alt fra forbigående ubehag til nedsatt lungekapasitet og varige skader. Faregrensene på Borregaard er svært lave for å unngå helseskader.

– I to år har vi jobbet med et veldig stort antall matematiske ligninger for å analysere spredningseffekten over minst to kilometer. Vi mener våre scenarioer ligger så tett opp til virkeligheten som mulig, sier Vik.

Leder for avdeling beskyttelse og samfunnssikkerhet ved FFI, Janet-Martha Blatny, sier til Teknisk Ukeblad at CFD-metoden tidligere ikke er blitt brukt for å analysere spredning av tunge gasser i beredskapssammenheng.

– Poenget med legionella-caset var dype studier for å finne fram den konkrete årsaken til selve hendelsen. Gjennom dette arbeidet lærte vi hvordan dette spredningsverktøyet også kunne brukes for å etablere forebyggende tiltak. I samarbeid med Borregaard ble den nye opparbeidede kunnskapen benyttet på et fiktivt utslipp av SO2.

Med beregningsverktøyet CFD kan man legge inn egenskapene til farlige kjemikalier for å analysere hvordan stoffet sprer seg i ulike topografier.

– For å bruke spredningsverktøyet til å forstå konsekvensen av for eksempel et utslipp av farlige kjemikalier, kreves det tverrfaglige team av forskere innen flere fagfelt blant annet innen fysikk, matematikk, kjemi og toksikologi. For legionella som har helt andre egenskaper, må man også ha inn kunnskap innen mikrobiologi, sier Blatny.

Felles trening

Borregaard har brukt simuleringene til felles trening med Sarpsborg kommune, samt internt i egen beredskapstrening.

Deler av fabrikkanlegget er også blitt bygd om.

Det aerobe renseanlegget for nedbryting av organisk-kjemiske reststoffer fra produksjonsprosessen er lagt ned og erstattet av et helt nytt renseanlegg med ny renseteknologi i lukket anlegg.
Kloralkalifabrikken er bygd om slik at den ikke lenger har lagring og transport av klor.

– På grunn av ny prosessteknologi har vi enten klart å fjerne risikoen for utslipp helt eller bygd sikkerheten inn i selve anlegget. SO2 er vi for eksempel helt avhengig av, men vi har klart å redusere såkalt diffuse utslipp radikalt, forteller Viggo Waagen.

Simulering av spredning av tung gass.
Simulering av spredning av tung gass. Foto: Forsvarets forskningsinstitutt

– Borregaard er omgitt av boliger på alle kanter. Hvordan er tilliten hos lokalbefolkningen?

– Vi informerer beboerne jevnlig om forhold knyttet til fabrikken, også gassutslipp. Vi opplever økt tillit både hos kommune og befolkning. Det ser vi blant annet gjennom våre omdømmemålinger, sier Waagen.

Forbilde for andre bedrifter

Samarbeidet med FFI har medført at Borregaard nå ses på som et forbilde for andre industribedrifter, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(DSB).

Regnemester: Kjernefysiker Thomas Vik ved FFI har ledet prosjektet med å beregne fiktive gassutslipp fra Borregaard.
Regnemester: Kjernefysiker Thomas Vik ved FFI har ledet prosjektet med å beregne fiktive gassutslipp fra Borregaard. Foto: Tormod Haugstad

– DSB mener at Borregaards samarbeid med FFI for å utvikle gode modeller for spredning av giftig SO2- gass er et viktig bidrag i arbeidet med å utarbeide korrekte risikokonturer for Borregaard. Dette gir igjen et bedre beslutningsgrunnlag når Sarpsborg kommune skal fastsette hensynssoner rundt Borregaard, sier avdelingsleder for industrisikkerhet, Gry Haugsnes i DSB til Teknisk Ukeblad.

DSB har nettopp publisert en ny utgave av Storulykkeforskriften hvor det settes krav til hvordan sikkerhet for naboer til industribedrifter skal ivaretas. Dette er tilpasset EUs direktiv for hvordan man skal unngå storulykker med farlige stoffer, det såkalte Seveso III-direktivet.

DSB jobber nå med å lage retningslinjer for kvantitative risikoanalyser for anlegg som håndterer farlig stoff. Målet er å ferdigstille disse før neste sommer.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)