NTNU: Prosjektleder Stein Mjøen ønsker seg flere søkere til NTNUs nye jernbanestudium. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

MASTER I JERNBANETEKNIKK VED NTNU

Kun 13 vil studere jernbane

Kompetansebehovet er stort. Det er ikke antallet studenter som ønsker jernbanekompetanse.

Det var Jernbaneverket selv som henvendte seg til NTNU for å høre om mulighetene for å etablere et Sponser Norges første jernbanestudium på masternivå. De tilbød seg også å sponse et professorat knyttet til studiet.

To retninger

NTNU tok utfordringen, og lanserte tidligere i år et masterstudium i vei- og jernbaneteknikk med oppstart denne høsten.

Studiet har to studieretninger: En for vei og en for jernbane.

NTNU garanterer 20 studieplasser til henholdsvis Jernbaneverket og Statens vegvesen, som er initiativtaker til studieretningen for vei. I kommende uke går de første studentene ved videreutdanningsstudiet til forelesningssrommene.

Men tross at behovet for økt jernbanekompetanse er skrikende, har det ikke vært rift om studieplassene.

Les også: Vil heller ha vei enn intercity

Treghet

Stein Mjøen, prosjektleder for studieprogrammet, er derfor ikke helt tilfreds med søkertallene.

– Det har gått relativt bra. Vi har hatt stor interesse fra Statens vegvesen, men noe treghet fra jernbanesektoren. 13 av de 20 studieplassene er nå fylt opp, sier Mjøen til Teknisk Ukeblad.

Interessen er moderat til tross for at studiet er erfaringsbasert. Studentene må dog ha en relevant teknisk bachelorgrad. 

Et annet moment er at studiebelastningen kun er 50 prosent av "normal fart", slik at folk som er i jobb skal kunne ta studiet.

Les også:

Derfor lammes togtrafikken av småfeil

Hva ville du gjort med så mye stein?  

Nok å gjøre

Mjøen antyder at jernbaneansatte har nok med å løse de eksisterende utfordringene knyttet til jernbanen.

– Jeg opplever at Jernbaneverket er i en svært presset situasjon på grunn av at de reisende forventer kjappe løsninger som hindrer nye driftsstanser. I lys av dette leveringspresset er det naturlig nok vanskelig å prioritere kompetanseutvikling, siden det sikkert er behov for at flest mulig jobber med å rette og forebygge nye feil, sier prosjektlederen.

Han legger til:

– Jeg har erfart at det under slike omstendigheter er avgjørende at arbeidet med kompetanseutvikling er solid forankret i toppledelsen, og at toppledelsen følger opp gjennom å stille forpliktende krav til lederne nedover i organisasjonen, sier Mjøen.

Les også: – Det vil ta 40 år å få jernbanen opp på akseptabel standard  

Spår bedring

Harald Vaagaasar Nikolaisen, utbyggingsdirektør i Jernbaneverket, tror interessen for studiet vil ta seg opp.

– Dette er et nytt tilbud, og det tar litt tid å få markedsført det og få opp interessen. Dette er det første kullet, og det er selvsagt kjedelig at det ikke er fulltegnet. Men jeg er helt sikker på at alle plassene vil bli fylt opp etterhvert, sier han.

– Er det andre grunner til at plassene ikke er fylt opp?

– Ja, vi har utrolig høyt aktivitetsnivå i Jernbaneverket nå, med store bevilgninger og mye som skal gjøres. I tillegg er det arbeidskrevende å skulle ta et sånt studium, sier Nikolaisen.

Les også:

Sponser Norges første jernbanestudium

Norske tog bruker kraftverk fra 1920-årene

Kleppa lover – ekspertene tviler

Disse tunnelene skal redde Oslo