LOVER: Samferdselminister Magnhild Meltveit Kleppa sier det eksisterende vei- og banenettet ska lvære i tipp topp stand om 20 år. (Bilde: Håkon Jacobsen)

Kleppa lover – ekspertene tviler

  • Bygg

Dette er saken:

  • Da statsbudsjettet ble lagt frem 6. oktober spurte Teknisk Ukeblad samferdselsministeren om hvor lang tid det ville ta å ta igjen etterslepet i vedlikehold, eller forfallet, som mange norske veier er utsatt for.
  • Magnhild Meltveit Kleppa svarte da at vei og banenettet skulle være i tipp topp stand om 20 år. Hun snakket da om hovedveinettet, ikke lokalveier og kommunale veier.
  • Jernbaneverket og Statens vegvesen er bedt om å utarbeide et scenario der det er en vekst i bevilgningene på 45 prosent. Dette kommer i neste Nasjonal Transportplan i februar 2012. Hittil har høyeste ambisjonsnivå vært pluss 20 prosent.

Riks- og fylkesveinettet

  • Det er 10 206 km riksveier (2010)
  • Det er 44 206 km fylkesveier (2010)
  • Det 974 tunneler på riks- og fylkesveinettet, til sammen 1 020 706 meters lengde. (Wikipedia)
  • De siste 20–30 årene har bevilgningene til drift og vedlikehold vært relativt stabile.
  • Vedlikeholdsetterslepet er beregnet til 12,1 milliarder kroner for fylkesveiene
  • Vedlikeholdsetterslepet er beregnet til 10.2 milliarder kroner for riksveiene
  • Dette er beløp som trengs for å bringe veiene opp til den standard de hadde da de ble bygget. For å bringe dem opp til dagens standardkrav vil behovet være langt høyere.
  • RIF mener at med dagens takt vil etterslepet sannsynligvis øke.


Jernbane

Dette er utgangspunktet både politikere og ingeniører må gripe fatt i for å få tipp topp tilstand på banenettet:

  • Anlegget er i dårlig forfatning og funksjonaliteten er truet. Det er i dag for liten kapasitet i kompetansemiljøene nasjonalt i forhold til behovet.
  • 4114 km jernbanelinje, 227 km av dette er dobbeltspor
  • 144 km er tilrettelagt for hastigheter over 160 km/t
  • 2552 km er elektrifisert.
  • Det er 706 tunneler
  • Det er 2523 bruer
  • 357 stasjoner og holdeplasser
  • Det har vært investert svært lite siden 1960-tallet. I løpet av 1990-tallet var fornyelsesgraden en prosent. Det vil si at det ville ta 100 år å fornye jernbanenettet. Først etter 2006 tok dette seg opp, og takten er nå slik at det vil ta 50 år å fornye jernbanenettet.

Kilde: State of the nation

For å oppfylle samferdselsminister Kleppas løfte om tipp topp vei- og jernbanestandard innen 20 år, må budsjettene mangedobles, mener to professorer ved NTNU og BI, samt Rådgivende Ingeniørers Forening.





Utenlandske entreprenører

– Hvis Kleppa skal få rett, vil det bety en dramatisk satsing på vedlikehold. Når det gjelder veier, er det mange steder ikke nok med ny asfalt, veikroppen må også skiftes ut. En mangedobling av budsjettet kan ikke utelukkes, sier professor Inge Hoff ved institutt for bygg, anlegg og transport på NTNU til Teknisk Ukeblad.

– Det vil ikke være tilstrekkelig med norske entreprenører. Utstrakt bruk av utenlandsk arbeidskraft må til for å oppfylle Kleppas løfter. Men jeg har ingen tro på at hun har ordene sine i behold, sier Hoff.

Må mangedobles

Professor i økonomisk historie ved Handelshøyskolen BI, Sverre Knutsen, viser til det Statens vegvesen har hevdet.

– De har selv sagt at veiforfallet vil ta 65 år å rette opp med dagens utbedringstakt. Jeg kan vanskelig skjønne at Kleppa vil få rett med dagens investeringer. Enten må disse mangedobles, eller så må det komme andre investeringsløsninger utenom statsbudsjettet, sier Knutsen til Teknisk Ukeblad.

Gjennomføringsevne

Fungerende veidirektør Lars Aksnes viser til at en revidert versjon av Nasjonal Transportplan, NTP for perioden 2014–2023, blir lansert i februar neste år, og at oppgradering av vei- og jernbanenettet vil bli behandlet i den.

Aksnes bekrefter at etatene er bedt om å se på hva som skal til for å ta igjen forfallet.

– 20 år er kort tid, svarer Ketil Lyng, administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening på spørsmål om han tror en slik oppgradering er realistisk.

Jernbane, signalanlegg, NSB
KAPASITET: Skal jernbanen rustes opp krever det utenlandsk kompetanse, det er ikke kapasitet ti det norske markedet. Trond Gram

Mangler kapasitet

I dag er det ikke kapasitet i byggenæringen til et slikt løft.

– Næringen vil kunne bygge opp nødvendig kapasitet, men bare hvis det er forutsigbarhet. Det vil kreve flerårige forpliktende budsjetter eller organisering i egne aksjeselskaper som de har gjort i Sveits og Østerrike. Dette krever et krafttak.

Lyng understreker at hvis oppgraderingen skal være avhengig av årlige budsjettforhandlinger vil næringen vanskelig kunne bygge nødvendig kapasitet.

Nye metoder

Sverre Sundfær, veiekspert hos Rådgivende Ingeniørers Forening og avdelingsleder hos Rambøll, mener gjennomføringsmodellene må skiftes om veistandarden skal være tipp topp om 20 år.

– Med den måten vi jobber på i dag har vi ikke kapasitet til en slik økning. Hvis vi får vesentlige endringer i regelverket for tilbud og gjennomføringsmodeller, kan det øke kapasiteten betraktelig. Men det vil kreve mye fra de statlige etatene.

Sundfær tror kapasitet er viktigere enn finansiering.

– Ja, jeg tror kapasitetsøkning er det viktigste aspektet for å kunne utnytte en økt finansiering.





Ketil Lyng, administrerende direktør BNL
FORUTSIGBARHET: Administrerende direkør i BNL, Ketil Lyng sier byggenærngen må ha forutsigbarhet for å bygge nødvendig kapasitet til å utbedre vei- og banenettet. Joachim Seehusen

10 år er nok

Inkludert 580 millioner kroner til å fullføre oppgradering av jernbanenettet i og rundt Oslo S har Jernbaneverket fått 1.9 milliarder til fornyelser av eksisterende anlegg i budsjettet for 2012.

– Hvis vi får slike summer hvert år, skal vi klare det på ti år og ikke 20 år som samferdselsministeren snakket om, sier kommunikasjonsdirektør Svein Horrisland i Jernbaneverket.

Men da har Jernbaneverket kun tenkt på skinnegangen og noe oppgradering av stasjoner. Signalsystemet, som er gammelt, slitt og utdatert, er ikke inkludert i Horrislands regnestykke.

State of the nation: Etterslepet er på 800 milliarder

NSB varsler mindre godstrafikk på jernbane

Signalanlegget må skiftes

Arbeidene med et nytt signalanlegg etter den felles europeiske ERTMS-standarden, European Rail Traffic Management System, er så vidt i gang og en teststrekning på Østfoldbanen skal være klar til drift i 2014.

I sin State of the nation-rapport skriver Rådgivende Ingeniørers forening, RIF, at det kan bli nødvendig med en raskere utbygging av ERTMS på større deler av banenettet.

Vi trenger et godkjent og standardisert signal- og sikringsanlegg som vil sikre at transport mot utlandet kan skje med et felles system som resten av Europa.

Med nytt signalsystem vil 80 prosent av dagens signalfeil kunne bli luket bort, dessuten vil vedlikeholdskostnadene bli redusert ved at lys, ledninger og kabler forsvinner.

Jernbaneverket vil ikke gi fra seg noen overslag over hva en slik oppgradering vil kreve av investeringer.





Skepsis hos ingeniørene

RIFs jernbaneekspert, seksjonsleder Kathrine Gjerde hos Rambøll, har liten tro på at jernbanenettet skal være tipp topp om 20 år, og slettes ikke ti år som Jernbaneverket antyder.

– Det vil kreve 200 milliarder kroner å ruste opp jernbanenettet uten investeringer i nye baner. Det er en dobling fra dagens nivå. Alt som kan krype og gå av jernbanekompetanse er i full jobb i dag. Da må vi i tilfelle hente inn folk fra andre europeiske land.

Det kan forsinke oppgraderingen.

– Det er mer krevende for utlendinger å jobbe med oppgradering av eksisterende anlegg enn å prosjektere nye. Det er mange særnorske løsninger de må sette seg inn i, sier Gjerde.

Frp: – Gir blaffen i trafikksikkerheten

– Høyhastighetstog like bærekraftig som Aldous-funnet

– Norsk veiplanlegging har gått ut på dato