MASTERGRAD I JERNBANETEKNIKK

Sponser Norges første jernbanestudium

Jernbaneverket går i bresjen for et nytt mastergradsstudium i jernbaneteknikk ved NTNU.

 

 

 

Oppgradering av linjenett, signalanlegg og strømforsyningsløsninger er allerede i gang. En storstilt bygging av dobbeltspor i det såkalte InterCity-triangelet på Østlandet står for døren.

Men fagfolk er det verre med. Det finnes i dag ikke noen egen høyskole- eller universitetsutdanning innen vei eller jernbane.

For å bøte på dette har Jernbaneverket spurt NTNU om å etablere et eget studium i jernbaneteknikk.

50 prosent

NTNU har sagt ja. Fra kommende høst begynner de første studentene på det rykende ferske masterstudiet i vei og jernbane.

Et liknende initiativ kom fra Statens vegvesen, som også sårt trenger flere fagfolk. Det førte til et fellesstudium med to studieretninger, en for vei og en for jernbane.

Jernbanestudiet har tre spesialiseringer: Elektro, signal og bane/trafikk.

– Det er snakk om en erfarings­basert mastergrad. Studiet er samlingsbasert og tas i «halv fart», slik at det er tilpasset folk som er i jobb. Det er først og fremst rettet mot folk som allerede jobber i vei- og jernbanesektoren, sier Stein Mjøen, prosjektleder for studiet, til Teknisk Ukeblad.

Forkunnskapskravet er ingeniørutdanning eller en relevant bachelorgrad samt to års yrkes­erfaring.

Veidirektøren: – Drift og vedlikehold må få topp prioritet

– Vi leter etter ingeniører i Sverige, Irland og Sør-Europa 

Størst behov

Solide ferdigheter i matematikk er en fordel for studenter som skal ta emner i signal og elektro.

– Studiets målgruppe er primært ansatte i Statens vegvesen og Jernbaneverket samt relevante leverandørbedrifter, men dette er et åpent studium. Andre kan også søke. Vi har allerede hatt stor interesse fra ansatte i Jernbaneverket og Statens vegvesen. Behovet er stort, og de trenger fagfolk raskt. Derfor er dette å regne som akuttmedisin. Folk med bachelorgrad har dessuten en gyllen mulighet til å få en mastergrad og øke sin verdi på arbeidsmarkedet, sier han.

Article794_Image1421.jpg

Forskningen må styrkes

– Hvor er behovet størst?

– Det sektoren trenger, er økt teknologisk kompetanse. Vi har en faglig utfordring når det gjelder kjøreledningene. Økt togfrekvens og høyere hastighet øker belastningen på kjøreledningene. Det kan føre til at de faller ned. Siden det er vanskelig å vite om problemene er knyttet til selve strømoverføringen eller den mekaniske belastningen, må vi styrke forskningen på dette området. Et annet utfordrende område er elektromagnetisk sameksistens. Det kan være støy og forstyrrelser fra andre strømkomponenter som forstyrrer signaleanlegget. Slike ting er noe studentene kan jobbe med under studiet, sier Mjøen.

NTNU garanterer 20 studieplasser til henholdsvis Jernbaneverket og Statens vegvesen. De har satt 1. april som intern søknadsfrist for sine ansatte.

For andre er fristen 1. mai. Siden studiet regnes som videreutdanning, er det ikke med i Samordna opptak.

Prisen er 18 000 kroner per emne. Interesserte kan også ta enkeltemner.

Les også: Norske tog bruker kraftverk fra 1920-årene

Hemningsløse ingeniører søkes 

Betaler professorat

Jernbaneverket sier rett ut at målet er å skaffe dem kvalifisert kompetanse.

– Vi ser at det er en skrikende mangel på ingeniører. Det utdannes for få med den kompetansen vi har bruk for. Dette initiativet er en av flere måter vi tar sektoransvar på. Det er et langsiktig bidrag til å skaffe næringen kvalifiserte folk som kan gjøre jobben, sier Harald Nikolaisen, utbyggingsdirektør i Jernbaneverket.

De sponser et professorat over fem år som skal være knyttet til masterstudiet. Rekrutteringsprosessen til professorstillingen er allerede i gang.

– Slik kan vi ruste oss foran det kommende samferdselsløftet, sier Nikolaisen.

Les også:

 – Jernbanen trenger bevilgninger utenfor statsbudsjettet

Norske oljemilliarder lånes billig til tysk veibygging

– Høyhastighetstog like bærekraftig som Aldous-funnet

– Norsk veiplanlegging har gått ut på dato

Sverige bygger vei døgnet rundt