Da Kongsberg Gruppen innledet jubileumsåret 2014 for å feire sin 200 år gamle historie, ble selskapet skjemmet av en korrupsjonsmistanke som fremdeles etterforskes av Økokrim. Saken reflekterer en skygge over jubileet.
Næringsminister Monica Mæland la før sommeren fram sin eierskapsmelding hvor hun ber om Stortingets fullmakt til å redusere statens eierandel fra 50,001 prosent til 34 prosent i Kongsberg Gruppen. Et premiss er i så fall at selskapets hovedkontor fortsatt skal ligge i Norge.
Reduksjon av statlige eierandeler trenger ikke være kontroversielt. For eksempel har statens andel i SAS vært til salgs, men ingen vil kjøpe det som kan ende i et konkursbo. For Telenor og Kongsberg Gruppen stiller det seg annerledes. Dette er attraktive internasjonale konsern som har milliarder i egenkapital.
Telenor har allerede vært utsatt for sterk kritikk for manglende forskning og utvikling, bl.a. gjennom Post- og teletilsynets rapport «Sårbarhetsanalyse av mobilnettene i Norge» (januar 2012).
Om staten reduserer sin andel ytterligere og Telenor går i kompaniskap med utenlandske bedrifter, kan vi risikere at dette svekker kompetanse og kritisk infrastruktur i Norge.
Kongsberg Gruppen er verdensledende på teknologiutvikling for våpensystemer, styringssystemer og en rekke produkter innen olje og gass, subsea, skipsfart og romfart. De har et tett og fortrolig samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt og andre forskningsmiljøer.
Utviklingen av Joint Strike Missile (JSM) for Lockheed Martins nye kampfly, F-35, bygger på tilslutning fra Stortinget og bevilgninger fra Forsvarsdepartementet i tillit til at selskapet oppfyller alle krav når det gjelder produksjon og eksport av våpensystemer.
I en slik sammenheng må det være fordelaktig å ha staten som hovedeier. De største aksjonærene ved siden av staten er Arendals Fossekompani og Folketrygdfondet, mens en rekke aksje- og pensjonsfond og banker har mindre eierposter.
Regjeringens forslag om fullmakt til å redusere statens eierskap i Kongsberg Gruppen vil bli fremmet i forbindelse med statsbudsjettet for 2015. Stortingsdebatten vil vise om dagens politikere husker at et sterkt forsvar var Poul Steenstrups viktigste motiv for å bygge en våpenfabrikk ved hjelp av de beste bergverksingeniørene fra sølvgruvene – før han sluttet seg til Riksforsamlingen på Eidsvoll for å utforme Grunnloven.
I jubileumsåret 2014 har konsernet rekordstor ordreinngang. Og kan hende har ledelsen et ønske om å vokse seg enda større gjennom oppkjøp. I så fall er det essensielt at man ikke foretar seg noe som rokker ved Kongsberg Gruppens kjernevirksomhet og verdier. Det vil si norsk forsvarsindustri og ingeniørkompetanse.
Les også:
Denne kan inneholde Kongsbergs nye forsvarsteknologi
Kongsberg-sjef: – Viktig å beholde hovedkontorene i Norge
