Statsminister Erna Solberg (t.v.) og finansminister Siv Jensen under en finansdebatt i Stortinget tidligere i år. (Bilde: Pedersen, Terje/NTB Scanpix)

KOMMENTAR: OMTALE AV OLJEINDUSTRIEN

«Det har gått så bra med norsk oljeindustri at politikerne synes å tro at deres jobb kun er å rasjonere og bremse»

Petter Osmundsen i TUs bidragsyternettverk.

Statsministeren og finansministeren har møtt kritikk fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet, fagforbund og oljebransjen for sin omtale av oljeindustrien. Er det bare snakk om valg av formuleringer eller dreier det seg også om oljepolitikk?

For bedrifter som skal foreta irreversible investeringer med horisont på flere tiår, er signaler fra sittende regjering vesentlige. Det har gått bra med norsk oljeindustri så lenge at politikerne synes å tro at deres jobb kun er å rasjonere og bremse.

Virkeligheten i dag er at utvinningsland aktivt forsøker å tiltrekke seg oljeinvesteringer fra multinasjonale oljeselskaper som stadig gjennomfører nye kutt.

I en slik kontekst skiller uttalelsene fra den norske regjeringen seg meget sterkt ut i negativ forstand. De er faktisk helt unike.

Les også: Kommer det én alvorlig hendelse til, må Petroleumstilsynet vurdere ressursene

Ulike oppfatninger

«Olje- og gassnæringen skal bli litt mindre, de må jobbe litt annerledes og så må vi skape den nye veksten i andre deler av norsk næringsliv. Det har vi lenge ønsket skulle skje.» - Siv Jensen, Finansminister, Dagens Næringsliv, 17.12.2014.

«Myndighetene arbeider tett med industrien for å sikre at olje og gass fra Nordsjøen fortsetter med å gi forsyningssikkerhet og jobber. Vår innsats for å få ubenyttede felt i produksjon, et skatteregime som fremmer investering – sammen med ny avansert teknologi – forlenger britisk olje- og gassproduksjon utover det som var tenkt mulig.» - Edward Davey, statssekretær i det britiske departementet for energi og klimaendring. Pressemelding 15. februar 2013, når britene ga Statoil tillatelse til utbygging av Mariner-feltet (min oversettelse).

Fra uttalelsene ser vi klart at det også er snakk om ulik politikk. Britene er aktive for å sikre utbygging av nye og oppgradering av modne felt, blant annet gjennom kutt i særskatt og mer målrettede skattelettelser.

Statoil har dermed valgt å bygge ut tungoljefeltet Mariner på britisk sokkel til 4,6 milliarder pund, men har utsatt oppgradering av det modne Snorre-feltet på norsk sokkel.

Les også: Milliarder står på spill i Snorre-prosjektet: – Nå tøyes strikken

Lagt om

Faktum er at regjeringspartiene har lagt om sin oljepolitikk. At det er ønskelig med en nedbygging av oljenæringen står verken i partiprogram, regjeringserklæring eller oljemelding. Finansministeren er blitt den sterkeste forsvareren av redusert friinntekt, som FrP stemte mot og som regjeringspartiene har sagt de skulle evaluere på ny.

I regjeringserklæringen står det at det skal utredes tiltak for modne felt. Dette er skrinlagt. Samtidig gir de lettelser til industrien på land. Lettelser til fastlandsindustrien er godt begrunnet, men samme analysemodell kan ikke begrunne skatteøkninger offshore.

Regjeringen skaper unødvendig usikkerhet for oljebransjen. I revidert nasjonalbudsjett står det at petroleumsbeskatningen er for lav. Der foreslås det en ytterligere skatteøkning som er 2,5 ganger så høy som skatteøkningen i mai 2013.

Sistnevnte ga økninger i balansepriser for norske felt på opptil 10 dollar per fat. Statsministeren betoner stabil beskatning for petroleumsnæringen. Hvorfor skriver regjeringen noe annet i revidert nasjonalbudsjett?

Les også: Statoil utsetter to storprosjekter

Sterk reduksjon i investeringene

Før skatteutredningen NOU 2000:18 la man til grunn at oljeselskapene foretrakk at skattemessige avskrivninger kom tidlig (vanlig nåverdimetode).

Det er denne metoden som benyttes av næringslivet på land og offshore. Nå antok man i stedet at det var omtrent det samme for selskapene om avskrivningene kom i dag eller om seks år.

Teoretisk analyse viste da at avskrivningene hadde større verdi og derfor kunne reduseres. Konsekvensen var sterk reduksjon i investeringene på sokkelen. Finansdepartementet har ikke respondert på en stående forespørsel om å nevne ett firma som benytter verdsettingsmetoden de selv legger til grunn.

Les også: Statoil sliter med å finne partnere til leteboring: – Alle sparer

Usikkerhet

Det var derfor interessant å lese Scheel-utvalgets forslag til økt konkurranseevne for fastlandsbedrifter.

Dersom man la seg på den nye, teoretiske investeringsantakelsen ville anbefalingen vært dårligere avskrivningsordninger, på tvers av mandatet.

Når de gir sine tilrådninger om skattelette baserer de seg imidlertid på tradisjonell nåverdianalyse.

Selv om mandatet helt tydelig sier at utvalget ikke skal se på petroleumsbeskatning, har noen (sekretariatet i Finansdepartementet?) for sikkerhets skyld fått lagt inn tre steder at petroleumsbeskatningen er for lav. Utredningen opererer altså med to sett forutsetninger og konklusjoner - et for næringer offshore og et på land - en faglig inkonsistens.

Konklusjonen er at det under borgerlig regjering er usikkerhet rundt bedriftsbeskatningen, men at noen næringer er likere enn andre.