Innsparinger på norsk sokkel gjør at Statoil sliter med å få partnerne til å bli med på å bore letebrønner. Dermed vet ikke selskapet selv sikkert hvor og når de skal bore i år. (Bilde: Harald Pettersen/Statoil)

STATOIL

Statoil sliter med å finne partnere til leteboring: – Alle sparer

Slik vil oljeselskapene lete i 2015.

Mot slutten av hvert år pleier Statoil å gå ut med et leteprogram for det kommende året. Det gjorde de ikke i fjor. Årsaken er så enkel som at de ikke vet hvor og når de skal letebore.

Dette har ingenting med kostnadsreduksjoner og budsjettkutt å gjøre.

Derimot sliter selskapet med å overtale partnerne rundt om på norsk sokkel om å investere i nye letebrønner.

Les også: Kjempeskipet Dockwise Vanguard kan løfte 117.000 tonn. Nå vil eieren bygge enda større

12-18 brønner i år

– Vi har kuttet litt på årets budsjetter for leting, sett mot fjoråret, og det merker vi jo litt til. Men det er langt mindre enn på de fleste andre områder. Det som påvirker leteaktiviteten vår mest er at alle på norsk sokkel skal spare penger, ikke bare Statoil. Og vi er avhengige av partnerstøtte for å kunne investere i nye letebrønner. Det er mye vanskeligere å få til i år, sier Irene Rummelhoff, Statoils letedirektør for norsk sokkel, til Teknisk Ukeblad.

Dermed er det stor usikkerhet rundt leteaktiviteten til Statoil i år.

– Vi har ikke en gang kunnet gå ut med et boreprogram, slik vi pleier. Det er for stor usikkerhet. Det er vanskelig å gi et tall på hvor mange brønner vi vil bore på norsk sokkel i løpet av 2015, påpeker hun.

Statoil opererer per i dag med planer for mellom 12 og 18 letebrønner i Norge i år totalt. Av disse er over to tredjedeler operert av selskapet selv.

I fjor boret selskapet 19 egenopererte letebrønner.

Les også: – Her ligger det mellom 50 og 60 Goliat-felt

Leter rundt Aasta Hansteen

Statoil har allerede boret brønner i år, og er i ferd med å bore flere. Men Rummelhoff venter ikke noen storfunn med det første. Årsaken er at selskapet prioriterer å lete etter volumer i tilknytning til eksisterende felt.

Det skal blant annet letes mer i Aasta Hansteen-området.

– Det er et felt med en relativt kort platåperiode. Vi kan forlenge levetiden på feltet om vi finner tilleggsreserver, det har vært viktig for oss, sier hun.

Statoil borer to brønner der i 2015.

– Og nå har vi også boret Romeo og venter bare på bedre vær, for å kunne flytte oss over til Julius. Og vi borer disse brønnene fordi vi ønsker å finne mer rundt King Lear-feltet, forklarer letesjefen.

Romeo resulterte i et lite oljefunn på mellom 0,7 og 2 millioner standard kubikkmeter utvinnbar olje.

Les også: Her ser du hvorfor oljeprisen faller

– Skaper store verdier

Det er god økonomi i å lete i områder rundt eksisterende felt. Siden det da vil være mulig å ta i bruk infrastruktur som allerede finnes, er kostnadene for å utvinne eventuelle funn langt lavere enn ved en selvstendig utbygging. Det er også med på å forlenge levetiden på feltene.

I tillegg vil det være mulig å hente ut de ekstra ressursene raskere.

– Vi kommer til å bore en del brønner i tilknytning til eksisterende felt i år. Det skaper store verdier. Gjør du funn så trenger det ikke være stort for at det skal nå break-even med denne typen prospekter. Utfordringer er jo samtidig at det gir jo ikke de helt store volumene, påpeker Rummelhoff.

Hun forklarer at det for Statoil også handler om å bore letebrønner på rett sted til rett tid. 

– Vi har en del felt som snart vil trenge nye volumer for at de skal kunne drives videre med forlenget levetid. Oseberg og Visund er gode eksempler her, sier letesjefen.

I Barentshavet planlegger ikke selskapet noen opererte letebrønner i år, mye på grunn av den omfattende letekampanjen Statoil hadde her i fjor.

– Vi trenger tid på å fordøye resultatene herfra, og i tillegg har vi nå boret opp lisensene fra 22. konsesjonsrunde. Så vi venter på nye muligheter i 23. runde, forhåpentligvis kan vi gå i gang i 2017.

Les også: Trodde du oljeprisen var lav nå? Hør hva disse ringrevene har å si

Boring og seismikk

Selv om Statoil i utgangspunktet ønsker en relativt høy leteaktivitet også i år, er det likevel begrensninger, både i egne og partnernes budsjetter. Og letefeltet har ikke sluppet helt unna sparekniven i selskapet.

– Den største utgiften på letefeltet er boring. Derfor jobber vi med å kunne bore billigere og raskere, her er det absolutt mer å hente, sier Rummelhoff.

Mer spesifikt forsøker selskapet å komme fram til den perfekte brønnen.

– Vi har mye erfaring med å bore, så vi ser på tidligere brønner og finner ut hvordan vi har gjort det på best måte, seksjon for seksjon. Så tar vi bort de operasjonene som viser seg å ikke være nødvendige og de som ikke gagner fremdriften. Vi optimaliserer boreprosessen, forklarer hun.

Seismikk er den andre store kostnadsbolken på leting. Her vil de spare penger på å gjennomføre en mer effektiv innsamling, i tillegg til å samarbeide med andre selskaper.

– Samarbeidet i Barentshavet i forbindelse med 23. konsesjonsrunde er et godt eksempel på hvordan vi kan få ned kostnadene på seismikk. Jeg har ikke tallene på hvor mye vi har spart på dette, de er ikke klare ennå, fordi det stadig er flere selskaper som vil være med. Men det er snakk om en betydelig reduksjon i kostnader, poengterer letesjefen.

Les også: 7 grafikker som forklarer hvorfor Johan Sverdrup-feltet er så viktig

– Vi merker at det prioriteres

Også Lundin merker at det er trangere kår på norsk sokkel i år. Selskapet har planer om å bore til sammen ti avgrensnings- og letebrønner i år, det samme som i fjor.

– Vi merker at det prioriteres hardere i selskapene, støtte til leteboring sitter litt lenger inne enn normalt hos en del av partnerne våre. De trenger mer detaljinformasjon enn det som er vanlig, sier letesjef Hans Christen Rønnevik til Teknisk Ukeblad.

Han påpeker at Lundin likevel har fått gjennomslag for det leteprogrammet de ønsker.

– Jeg har ikke noe å utsette på den støtten vi har fått. Selv om det prioriteres hardere i selskapene har det ikke gått ut over oss, poengterer letesjefen.

Overvektige offshore: Nå blir «tjukkaser» nektet å fly offshore

Sløser ikke

Rønnevik påpeker at selv i dårligere tider er det viktig å forvalte de lisensene som selskapet er tildelt.

– Vi må lete etter olje. Den som leter, den finner. Det er viktig å ikke utsette alle problemer til fremtiden. Men samtidig, vi sløser ikke med penger, for å si det slik, sier han.

Han forklarer videre at Lundin i år har færre avgrensningsbrønner enn i fjor av naturlige årsaker.

– Men vi fullfører leteavgrensningsprogrammet vårt. Vi øker ikke antall letebrønner i år, men vi gjør det som er nødvendig. Og vi ligger på det nivået vi ønsker å ligge på, med tanke på leting.

Les også: Derfor må mobilene bo på hotell

Leter mer rundt Alta-funnet

Leteprogrammet til Lundin for 2015 består blant annet av av fire brønner i Barentshavet. Her skal det bores to avgrensningsbrønner og én letebrønn i Alta-prospektet.

– Vi begynner her så snart vi er ferdige med å bore Gemini. Da går Island Innovator til Barentshavet, sier Rønnevik.

I tillegg vil de bore én brønn i et prospekt kalt Ørnen i høst, da med riggen Transocean Arctic.

I Norskehavet er det planlagt én letebrønn, i lisensen ved siden av Pil og Bue-funnet.

– Her er vi fremdeles i diskusjonsfasen med partnerne våre på lokalitet. Vi er ikke helt enige om akkurat hvor i lisensen vi vil bore. Men det blir nok en brønn, forklarer letesjefen.

I Nordsjøen har Lundin alt fullført letebrønnen Zulu, som resulterte i et lite gassfunn. For øyeblikket bores dessuten Morkel og Gemini.

I tillegg planlegger selskapet en brønn som de har valgt å kalle Luno II Nord, og et avgrensningshull sørøst på Edvard Grieg-feltet.

Les flere nyheter om Statoil.