Barentshavet får nok et hektisk år på letefronten. I tillegg kommer Goliat i drift. Leverandørnettverket Petro Arctic ser positivt på fremtiden, selv om det kan se dystert ut her og nå. (Foto: Regjeringen)

BARENTSHAVET

– Her ligger det mellom 50 og 60 Goliat-felt

Optimismen rår i Nord-Norge.

Med lav oljepris, Statoils mislykkede Barentshavskampanje i fjor, og et område uten infrastruktur kan det kanskje se mørkt ut for oljevirksomheten i våre nordligste områder.

Men signalene for aktiviteten i nord er stikk motsatt: 2015 kan bli ett av de mest aktive årene her noensinne.

Kjell Giæver, direktør i det nordnorske leverandørnettverket Petro Arctic, sier til Teknisk Ukeblad at de i det store og det hele ser positivt på Barentshavs-fremtiden.

– Vi mener at Ørnen, den ene Lundin-brønnen helt i øst, er den mest spennende brønnen på norsk sokkel i år. Det er en annen type geologi enn i resten av Barentshavet, sier direktør i det nordnorske leverandørnettverket Petro Arctic, Kjell Giæver, til Teknisk Ukeblad.

Les også: Her står Goliat-plattformen på verdens største løfteskip

Positiv på lang sikt

Han sier at det på tross av lav oljepris ser positivt ut for Barentshavet på sikt.

– Signalene fra de politiske miljøer og fra næringslivet er at petroleum fortsatt er den viktigste næringen i landet, og at den vil være det også i fremtiden. Da er vi helt avhengige av at Barentshavet innfrir. Så i det lange løp ligger de positive linjene fast, sier Giæver.

Han er dog ærlig på at det for øyeblikket ikke er mye som er lønnsomt på sokkelen i det hele tatt.

– Slik prisen er, er det veldig få felt på norsk sokkel som er lønnsomme å bygge ut. Likevel: Det er funnet mellom 1000 og 1500 millioner fat i Barentshavet. Det er betydelige reserver. I Nordsjøen har man jo bygget ut egne feltsentre på 100 millioner fat, forklarer han.

Giæver sier også at det for deres medlemsbedrifter nå er lite aktivitet i nord.

– Når det i tillegg blir utsettelser og ting tar tid, så er det krevende når man allerede har tatt investeringer, både i bygg, kaier, verkstedutstyr og mennesker. Da må man gå på sparebluss en tid, sier han.

Les også: Disse tre oljeblokkene kan vise at Norge har hatt rett om Svalbard siden 1920

50-60 Goliat-felt

Petro Arctic anslår at det i løpet av 2025 kommer til å være betydelig offshore oljeproduksjon fra Barentshavet.

– Vi skal ikke glemme at Goliat kommer i drift snart, samt at Lundin har funnet Alta og Gohta som i seg selv burde være nok til en utbygging. De skal dessuten lete mer i området, noe som kan gi gode resultater.

Giæver peker også på det utsatte Johan Castberg-feltet, som man i utgangspunktet så for seg produksjonsstart på i 2021.

– Hvis det blir mer utsettelser, så kan vi kanskje tenke oss at det kommer i produksjon rundt 2023. Oljedirektoratet har også kommet med solide ressursanslag, på rundt 1,8 milliarder standardkubikkmeter. Det tilsvarer 50-60 Goliat-felt, sier han.

Les også: Stor tvil om Barents-oljen blir lønnsom

Nedgang, men fortsatt bra

Analyseselskapet Rystad Energy bekrefter at det ligger an til at Barentshavet kan få sett ett av sine mest aktive år noensinne.

– Hvis vi antar at alle brønnene vi er usikre på i Barentshavet blir boret, så er vi oppe i ni som kan bli igangsatt i år. Dette er en nedgang fra de 14 som ble boret i fjor, men vil likevel være det tredje beste året siden Barentshavet ble åpnet, sier Sjøthun.

– Av de 14 brønnene i fjor, var åtte av dem Statoil-operert. Dette er et vanskelig hull å fylle og mange av brønnene ble trigget av Johan Castberg, på samme måte som at Alta trigger nye brønner, sier han.

Sjøthun peker på at en letekampanje slik som Statoils, vanligvis ville ha gitt bedre resultater enn den gjorde.

– Dette ville igjen ha gitt flere brønner i 2015 totalt sett, sier han.

I tillegg var det i fjor flere såkalte faste brønner i forbindelse med lisenstildelinger.

Les også: Derfor er åpningen av nye arealer i Barentshavet kontroversiell

Tar over stafettpinnen

Sjøthun understreker likevel at det er stor usikkerhet om hva som kommer til å bli boret. Statoil skal uansett ikke bore noen egenopererte brønner i Barentshavet i år, slik bransjenettstedet offshore.no nylig meldte.

– Det er også usikkerhet knyttet til Wintershall og Eni. Spesielt Eni, som har to planlagte brønner i PL716 og PL226 B. Men det er vanskelig å vite når de tar en pause i produksjonsboringen på Goliat for å la Scarabeo 8 bore en letebrønn, sier han.

– I tillegg har Concedo kommunisert en ny brønn i PL607, der GDF Suez er operatør. Med andre ord er det en del spillere som har tatt over stafettpinnen fra Statoil, og det er først og fremst Lundin.

Sjøthun sier videre at Rystad Energy opererer med fire sikre brønner i Barentshavet i år.

– Usikkerheten rundt resten av brønnene stammer mest fra hvilke rigger som skal brukes og boreprogrammet de har, sier han.

Les også:

Nå er ingen av prosjektene i Barentshavet lønnsomme

Hevder oljeprisen nesten må dobles for at Goliat skal gå i null