Slik skal Kystverkets nye flerfunksjonsfartøy OV Bøkfjord se ut. Kystverket vil bruke opsjonen de har på et identisk fartøy. (Foto: Hvide Sande Skibs- og Baadgyggeri/Kystverket)

KYSTVERKETS NYE FARTØY

Kriserammet verftindustri vil hindre Kystverket å kjøpe skip i Danmark

Vil bygge flere miljøvennlige fartøy i Norge.

Kystverket er i ferd med å bygge seks til sju nye fartøy. Det tredje skipet, et 44 meter langt flerfunksjonsfartøy, er nå under bygging i Hvide Sande i Danmark. Skipet har konvensjonell dieselmotor. Kystverket har opsjon på et tilsvarende skip.

Da næringsminister Monica Mæland besøkte Ulsteinvik før valget, ble imidlertid Kystverkets fartøy presentert som en del av pakken som skal hjelpe verftsindustrien gjennom den tøffe perioden den nå er inne i.

Vil ha ny anbudsrunde

Bransjeorganisasjonen Norsk Industri ber nå regjeringen følge opp løftene fra tidligere i høst, og la være å erklære opsjonen.

 – Hvis det skal være logikk i det næringsministeren sa før statsbudsjettet ble lagt fram, bør regjeringen be Kystverket om å legge kontrakten ut på anbud på nytt med krav til lavutslipp og bruk av mest mulig miljøvennlig og energieffektiv teknologi, sier styreleder Kjersti Kleven i Maritim bransjeforening i Norsk Industri til Teknisk Ukeblad.

Hun er heller ikke sikker på at skipet vil bli noe dyrere om det blir stilt andre krav i anbudet.

– Vi har ingen garanti for at kontrakten havner hos et norsk verft, men det er et viktig signal og viser at regjeringen mener noe med sin klima- og miljøpolitikk. Det norske maritime miljøet har vist at vi er kommet langt på lavutslippsteknologi, sier Kleven.

Frykter høye utslipp

Norsk Industri har skrevet brev om saken til Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, med kopi til både samferdselsministeren og næringsministeren. I brevet vises det til at Norge i klimaforhandlingene i Paris har miljøvennlig skipsfart som én av fem hovedløsninger for å klare klimaforpliktelsene fra 2020.

«Det er viktig at statseide rederier som Kystverket Rederi følger dette opp», heter det i brevet.

Skipets motorer og øvrige design bidrar ifølge Norsk Industri ikke til lavere utslipp av klimagasser, NOx eller SOx.

«Det er grunn til å tvile på om skipet vil kunne overholde NOx-regelverket sør for 62. breddegrad fra 2017», skriver Norsk Industri.

Siden ordremengden ved norske verft er sterkt synkende, tror Norsk Industri at Kystverket kan oppnå bedre betingelser enn hva de gjorde ved de tidligere kontraheringene.

«Norsk Industri mener at dagens markedssituasjon bør utnyttes av Kystverket for å få det fartøyet de ønsker til best mulig pris og leveringstid», heter det i brevet.

Organisasjonen Norske Skipsverft er svært kritiske til anskaffelsesprosessen, og ber i et brev til næringsministeren om at det utlyses ny konkurranse.

«Norsk design og norsk byggeverft gir langt høyere verdiskaping og mer sysselsetting i Norge enn eksempelvis dansk», skriver de.

– Klargjort for biodiesel

Fungerende daglig leder i Kystverket Rederi, Alf Arne Borgund, sier kontrakten som er inngått er for standardfartøy med ordinær NOx-rensing.

Men han avviser at motorteknologien er «gammel», slik Norsk Industri hevder i brevet til Stortinget.

– Motorene er klargjort for den mest miljøvennlige teknologien som er å få. Den blir klargjort for biodiesel og vi ser også på løsninger med batterihybrid. Da vil batteripakker ta belastningstoppene, og man kan ligge ved kai på batteripakke og slippe lokal forurensning og spare drivstoffutgifter.

– Du sier at dere ser på dette. Men kan dere ikke bare bestemme dere for å gjøre det?

– Jo, selvfølgelig. Men én ting er det vi bestemmer, en annen ting er pengesekken. Dette er ikke inne som en del av kontrakten. Dette er ting vi jobber med nå i ettertid. Det vil nødvendigvis koste noen kroner å få det inn, og da må vi ha en bevilgning til det i tillegg. Men dette er ikke mer omfattende at jeg har stor tro på at vi skal klare å få det til, sier Borgund.

Begrenset plass

Han understreker at det er begrenset hvor mye miljøteknologi som får plass i fartøyet på drøye 900 bruttotonn.

– Fartøyene er relativt små, de er avhengig av å jobbe helt inne i fjæra. Da kan vi ikke bygge stor båt for å få plass til masse fancy teknologi som vi ikke får brukt. Vi må bygge et fartøy  som hjelper oss å gjøre jobben vår, sier Borgund.

Han nevner gassdrift som ett eksempel. Det ville tatt for mye plass.

– Teknologien som finnes i dag for lagring av gass til framdriftsanlegg, er ikke forenelig med det vi skal bruke fartøyet til, sier han.

Borgund understreker også at det er store synergieffekter ved å ha to like fartøyer, både med tanke på opplæring av folk, sikker drift og fleksibilitet.

– Man kan da bytte folk mellom like enheter ved forfall uten stort behov for opplæring, sier han.

Tid er penger

Borgund understreker at Kystverket må følge anskaffelsesreglementet, med visse kriterier som tilbyderne skal konkurrere på grunnlag av.

– Det er det beste tilbudet som blir valgt. I 2013 da denne anbudskonkurransen ble kjørt, var det laber interesse fra norske verft. Tilbudene inneholdt ingen nytenkning eller nyvinning.

– Men nå er situasjonen en annen. Kan du ikke bare legge kontrakten ut på anbud på nytt og begrunne dette med skjerpede miljøkrav?

– Vi ønsker ikke det.

– Ville det blitt dyrt?

– Tid er penger for alle. Vi måtte begynne på nytt, med ny prosess og konkurranse og gå gjennom hele mølla med offentlig anskaffelse og forhandlinger. Da ville det fort gått et år før alt er på plass, og da har vi tapt et år.

Nye anbudsrunder

Borgund understreker at det kommer en ny anbudsrunde for et nytt skip om ikke lenge, og da oppfordrer han norske verft til å by seg fram.

Planen er nemlig at det skal bygges ett fartøy i året fram til fornyelsesplanen er ferdig og Kystvakten har fått sine seks til sju nye fartøy.

Selv om skipene bygges i Danmark vil likevel en stor del av det komme fra Norge, understreker Kystverket Rederis tekniske sjef, Kurt-Ivar Gram Franck. Han anslår at om lag en tredel av leveransene vil komme fra norske underleverandører.

Nærings- og fiskeridepartementet viser til at saken ligger under Samferdselsdepartementet. Statssekretær Reynir Johannesson i Samferdselsdepartementet kommenterer saken slik, via epost:

«Nå må vi først avvente budsjettprosessen i Stortinget og få vedtatt en bevilgning til et fjerde skip for Kystverket. Når det er på plass vil vi kunne ta en ny vurdering av miljøkravene som stilles».