Verden forandrer seg. Det gjør også arbeidslivet.
I lys av det har bladet US News samlet karriererådene som en gang var gode. Men ikke nå lenger.
Dette er rådene du ikke lenger bør følge:
"CV-en bør være på én side".
Dette var et råd "alle" kom med for en del år tilbake. Men ettersom det er blitt vanligere å bytte jobb ofte, er det akseptert å ha en CV på to sider. En side er rett og slett ikke nok. Unntaket er dem som er i startfasen av karrieren.
"All jobberfaring bør føres opp på CV-en".
CV-en er ikke et budsjett over hele din profesjonelle karriere. I dag er det mer et markedsføringsdokument. Derfor trenger CV-en ikke å inneholde alle småjobber, deltidsstillinger og oppdrag du har hatt og gjort.
Studentpolitikk gir mest CV-uttelling
"Skriv at referanser oppgis på forespørsel".
Dette var konvensjonell CV-visdom for 20 år siden. I dag regnes det som selvsagt at du kommer med referanser hvis du blir bedt om det. Du trenger ikke å si det eksplisitt. Det bidrar til å gi CV-en din et datert preg.
"CV-en bør skrives på fint papir".
CV-en bør skrives på tykt papir av høy kvalitet? Glem det. Det har ingen betydning i dag. Det er det som står på papiret som teller. I dag leverer du dessuten ofte CV-en elektronisk.
"Presenter en svakhet som en styrke".
Du sier at du er sta, men at det også er et tegn på stå-på-vilje og pågangsmot? Dette er blitt så vanlig at mange intervjuere ser på det som en klisje. Du risikerer å fremstå som lite kreativ og oppfinnsom. Det bør derfor unngås.
"Unngå uformelt språk".
Verden er ikke så formell som den en gang var. Du kan derfor fint benytte en viss grad av uformell språkføring på CV-en. Husk at et veldig formelt språk kan oppfattes som stivt, satt og gammelmodig.
"Ring for å avtale intervju".
Dette var kanskje greit før, men ikke nå. I dag er det arbeidsgiveren som avgjør tidspunktet for et intervju. Det er særlig aktuelt i tilfeller hvor de mottar mange søknader til en jobb. De har mange CV-er å gå gjennom og har ikke tid til å ta i mot telefoner. Det er de som ringer deg, ikke omvendt.
