Afghanistan har aldri vært store på jernbane, selv før de mange krigene.
Den 75 kilometer lange strekningen mellom Mazar-e-Sharif og Hairatan ved den nordlige grensen til Usbekistan var landets første jernbane av betydning da den åpnet i 2011.
I mai i år ble det rapportert om en trafikk på rundt 4600 vogner i måneden.
Ti års erfaring
Nå ber jernbanemyndighetene "erfarne og kompetente nasjonale og internasjonale selskaper av høyt kaliber" om å melde sin interesse for å drifte strekningen innen 15. november.
Blant disse selskapene vil myndighetene velge hvem som går videre til sluttrunden i konkurransen om den endelige kontrakten for det som trolig er en av verdens farligste jernbanestrekninger, ifølge nettavisen Railway Gazette.
Myndighetene understreker at selskapene må ha tilfredstillende finansielle ressurser og ha minst ti års erfaring med drift av jernbane med 1520 milimeter (russisk) eller 1435 milimeter (europeisk) sporvidde.
Les også: Dette toget bygger en kilometer spor i døgnet
Store planer
I en artikkel i nettavisen Bloomberg.com tidligere i år får jernbanestrekningen bred omtale.
Den fremstilles som meget viktig for å hente ut de enorme mineralressursene landet sitter på.
US Geological Survey har anslått verdien av jern, kopper og gull til å være 1000 milliarder dollar - omtrent det samme som verdien av det norske oljefondet. Afghanske myndigheter har på sin side anslått verdien til å være tre ganger så høy som dette igjen.
Den store ideen er at de 75 kilometrene med jernbane skal være første steg på veien mot visjonene om et 3600 kilometer langt jernbanenett som kan skape utvikling og vekst i det lutfattige og krigsherjede landet.
I den relativt optimistiske 25-årsplanen skal landet bli et slags knutepunkt mellom Asia og Europa.
Les også: Byggingen av verdens raskeste tog er i gang
470 politifolk
Den store utfordringen for jernbanen er ikke overraskende sikkerhetssituasjonen. Allerede da strekningen ble bygget var det svært krevende.
Arbeiderne kunne ikke jobbe i området etter klokken 16, fordi dette ble ansett som for risikofylt. Og det var stadige forsinkelser.
Ifølge lederen av teamet med jernbanerådgivere som støtter myndighetenes arbeid, er det i dag 470 politifolk som til enhver tid vokter den 75 kilometer lange linjen.
– Det er en lang rekke utfordringer, både med tanke på sikkerhet og vedlikehold, sa den amerikanske offiseren Timothy Christensen til Bloomberg tidligere i år.
Han og teamet har anbefalt myndighetene å gjøre det attraktivt for landsbyene langs jernbanen å bidra til økt sikkerhet. De har foreslått ulike utviklingsprosjekter knyttet til jernbanen.
– Det er utfordrende, men det er ikke uoverkommelig, mente Christensen.
Linjen er også sentral i tilbaketrekningen av de vestlige styrkene fra landet, men spørsmålet er altså hva som vil skje når disse soldatene er borte.
Les også:
Londons nye tube blir førerløs
