For noen år siden hadde vi to elbilprodusenter i Norge. Plutselig var det ingen igjen. Nå er det en.
Etter en konkurs er Buddy gjenoppstått og fortsetter produksjonen av det knøttlille kjøretøyet på Økern i Oslo.
– Vi har startet opp igjen i de gamle lokalene med litt mer beskjedne planer enn de forrige eierne hadde. Nå produserer vi i det tempoet salget krever. Det betyr ikke at vi ikke har planer om vekst, sier Jan Petter Skram, som brakte Buddy til Norge i 1992, og som igjen leder selskapet de kjøpte fra konkursboet for to år siden.
Ser utover
Han tror det knøttlille norske elektriske kjøretøyet, som er registrert for tre, kan være akkurat det mange land trenger.
Med en lengde på 2,49 meter er det alene om å få parkere på tvers i Norge, og det tiltrekker mange kjøpere med definerte behov.
Størrelsen og nullutslipp gjør også at Buddy kan ha en stor fremtid i mange land. Det er interesse fra selskaper i Spania, Tyrkia, Brasil og India.
– Vi kan jo fortsette småskalaproduksjonen her på Økern og drive service for alle som eier en Buddy, men jeg har tro på dette konseptet i større skala. Vi har planer om et bredere modell-utvalg basert på Buddy som vi vil presentere for en industriell investor i utlandet.
– Mitt spørsmål til folk er hvor mange meter bil trenger de egentlig for å kjøre i byen. Hadde alle biler vært som Buddy, hadde det blitt god plass i rushtrafikken, og det er mange store byer oppmerksomme på. Byplanleggere er opptatt av å få mest mulig ut av veiene de har, og det kan vi tilby dem, sier Skram.
En Buddy dør ikke lett. Biler som Skram solgte i 1992 er ennå på veien. De aller fleste bensinbrødrene er blitt til spiker for lengst.
Et par av de eldste har fått et nytt liv som motorløse hundevogner trukket av et solid hundespann. Et ypperlig sommeralternativ.
Les også: Borten Moe vil ha slutt på «elbil-hypen»
God konstruksjon
– Holdbarheten har med konstruksjonen å gjøre. Bæreelementene i en Buddy er ikke stålplatene, men en kraftig ramme i varmgalvaniserte stålrør. Sammen med plastkarosseri gjør det at kjøretøyet ikke ruster. Resten er plast og glassfiber. Den største utgiftsposten i de gamle modellene er blybatteriene. Nå bruker vi bare nikkelmetallhydridbatterier. I tillegg til at de gir veldig mye bedre kjørelengde garanterer vi dem i 10 år. Ingen klager på kjørelengden lenger siden den er mer enn god nok til formålet, som er å komme seg rundt i byer og tettsteder. Dette er ikke et kjøretøy man drar til hytta med, sier Skram.
Et av de nye kjøretøyene Skram og kompani har tenkt ut er en «minilastebil», eller en flexivan, som han omtaler den som.
– Den er bygget på en Buddy-plattform med en ramme, og vi kan levere den både i åpen og lukket utgave. Den økte plassen under lasteplanet gir plass til flere batterier som forlenger rekkevidden betydelig. Vi planlegger i tillegg å bruke mer enn en batteriteknologi, sier Skram.
For å oppnå et best mulig design har de fått hjelp av Bård Eker Design. Planen er å ha den på markedet i løpet av et år.
Les også:
Lager unikt elbil-laboratorium i Norge
