Alle virksomheter som er kritisk avhengig av elektrisitet, skal ha egen nødstrømberedskap.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har imidlertid laget en rapport om nødstrømberedskapen i tre kommuner i Nordland og to i Vestfold, som avdekker alvorlige mangler. Rapporten er laget i samarbeid med de to fylkenes fylkesmenn.
I de tre kommunene i Nordland viser rapporten at kun halvparten av de viktige samfunnsområdene har nødstrøm. De som vil få størst problemer med et strømutfall, er dårligst rustet av alle.
Respiratorer manglet nødstrøm
Verken lensmannskontor, kommunens sentraladministrasjon, hotell, apotek og krisesenter har nødstrøm. I tillegg mangler et stort flertall av butikkene og bensinstasjonene slik alternativ strømforsyning.
80 prosent av butikkene og bensinstasjonene i de tre kommunene oppga at de verken kunne utlevere matvarer eller drivstoff ved strømbrudd.
Det aller mest oppsiktsvekkende ved rapporten er imidlertid funnene fra en av kommunenes syke- og omsorgsinstitusjon.
Der forsyner ikke nødstrømmen medisinsktekniske hjelpemidler som går på strøm, for eksempel pustemaskiner. Ved et strømbrudd blir dermed pasientene avhengig av konstant manuell pumping.
«Liv og helse vil dermed kunne påvirkes av et strømbrudd», konkluderer rapporten.
- Japanerne skriker etter ren energi: Japanerne skriker etter ren energi - nå vil de hente den fra Finnmark
Ingen oppvarming
Ved institusjonen var ca. ti beboere avhengig av medisintekniske hjelpemidler som går på strøm. Disse må også ha hyppig tilsyn ved strømbrudd.
«Et uventet strømavbrudd (uvær) som sammenfaller med for eksempel stengte veier, vil raskt kunne medføre fare for pasienter som er avhengig av livsopprettholdende elektromedisinsk utstyr i pleieinstitusjonen», heter det i rapporten.
Ved institusjonen dekker nødstrømmen heller ikke rapporteringssystem, trygghetsalarmer, oppvarming og tilgang til pasientjournaler.
Kommunenes navn er anonymisert i rapporten.
Utgangspunktet for at rapporten ble til var et brev adressert til var et brev kraftveteranene Fridtjov Løvmo og Asbjørn Vinjar skrev til NVE og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredsskap om at flere burde skaffe nødaggregat for å redusere konsekvensene ved langvarige strømbrudd.
- Norge får verdens første demopark: Her letter det flyvende vindkraftverket som et helikopter
Utrygge trygghetsalarmer
Kun 50 prosent av de spurte kommunale tjenestene innen helse i de tre kommunene i Nordland hadde nødstrøm.
Alle syke- og omsorgsinstitusjonene samt legevakten hadde nødstrøm, men den kommunale tjenesten for hjemmebasert omsorg var ikke prioritert som bruker av noen av kommunenes mobile aggregater.
Dette til tross for at de tre kommunene ifølge rapporten til sammen hadde ca. 510 pasienter som enten fikk hjemmehjelp, praktisk bistand eller hjemmesykepleie.
I tillegg hadde 176 pasienter tilknyttet hjemmebasert omsorg trygghetsalarmer.
Alarmene hadde kun mellom 2 og 24 timers batteri-back up, «noe som indikerer at strømbrudd kan føre til alvorlige konsekvenser allerede ved strømbrudd som varer i mer enn 2 timer», heter det i rapporten.
- Les også: Her sendes 10 kilowatt trådløst
Vanskelig evakuering
I tillegg vil et strømbrudd føre til at man må evakuere raskt. Utredningen viser at helsesektoren i kommunene ikke har oversikt over evakueringskapasiteten for pleietrengende pasienter.
Hver enkelt kommune hevder de har kapasitet til å evakuere mellom 10 og 20 personer, «noe som bare dekker et mindretall av det som er behovet ved strømbrudd», ifølge rapporten.
Av de tre kommunene hevder én at de har tatt høyde for strømbrudd i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen. Én kommune hevder at de ikke har utarbeidet en slik analyse, mens den siste kommunene ikke har svart på spørsmålet.
Ekstra problematisk blir dette når man vet at Nordland er et værutsatt fylke hvor det tar lengre tid å få igjen strømmen etter strømbrudd.
Etter uværet «Hilde» i november 2013, som rammet Trøndelag og Helgeland, var for eksempel 10.058 kunder uten strøm i over 24 timer.
I enkelte deler av fylkene tok det ifølge rapporten opptil en uke før folk fikk igjen strømmen.
- Lagret strøm i Nissan Leaf-batterier: Lagret strøm i Nissan Leaf-batterier og halverte strømregningen
Politiet sårbare
I rapporten går det også fram at det er «en utfordring» at en sentral etat som politiet opplyser at de ikke har nødstrøm.
50 prosent av politiet som deltok i utredningen hevder nemlig at et strømbrudd ville få «store konsekvenser», og at det ville gå spesielt utover proaktivt politiarbeid, drivstofftilgang til kjøretøy, sivile gjøremål og etterforskningsfunksjonen.
Politiet kan også få problemer med sambandet ved strømbrudd. Det nye nødnettet er nemlig avhengig av basestasjoner. 85 prosent av disse skal ha reservestrøm i 8 timer, mens 15 prosent skal ha 48 timer reservestrøm.
«Politiets samband er sterkt avhengig av strøm, og dermed sårbare ved strømbrudd som varer lengre enn den beredskapen basestasjonene er dimensjonert for», heter det i utredningen.
Nedbrutt på sektorer så tallene for de tre kommunene i Nordland slik ut:
- 80 % av bøndene har nødstrøm.
- 50 % innen kategorien transport har nødstrøm.
- 20 % av butikker, bensinstasjoner har nødstrøm.
- 20 % av barnehager og utdanningsinstitusjoner har nødstrøm.
- 100 % av vannverkene har nødstrøm.
- 50 % av virksomhetene tilknyttet helse har nødstrøm.
- 66 % av brannvesenene har nødstrøm.
- 0% av politiet har nødstrøm
Sprenger og borer: Her bygger de nytt kraftverk 1450 meter inne i fjellet
Ingen garanti
Det å ha nødstrøm er imidlertid ingen garanti for at ting fungerer som de skal ved et langvarig strømbrudd.
40,5 prosent av de som faktisk har nødstrøm, hevder nemlig at et strømbrudd likevel vil medføre problemer med å opprettholde funksjonen. 60 prosent av disse igjen hevder i tillegg at et strømbrudd vil få store eller meget store konsekvenser for virksomheten.
Også i de to kommunene i Vestfold var det stor usikkerhet rundt kravet til nødstrøm og hvem som var prioritert.
Det var imidlertid god egenberedskap på flere viktige samfunnsområder, blant annet helse, politi og kommunenes kriseledelse.
Til tross for dette var det også i Vestfold i enkelte sektorer store mangler i egenberedskapen, f. eks. når det gjelder drivstofforsyning.
Mange av de spurte virksomhetene kjenner kravene til nødstrøm dårlig, og 20 prosent av dem var usikre på om de har krav på seg om å ha nødstrøm eller ikke.
I rapporten understrekes det at det ikke er noen automatikk i hvilke virksomheter som blir prioritert ved utkobling og strømrasjonering.
«Hver enkelte virksomhet må selv synliggjøre sin eksistens overfor kraftselskapet. Kraftselskapet vil ikke være klar over viktige samfunnsfunksjoners tilhold uten å bli informert om dette», heter det i rapporten.
– Lite utbygd beredskap
Seksjonssjef Roger Steen i NVE sier undersøkelsene vitner om at folk har høy tillit til at strømforsyningen er stabil.
– Jevnt over er da også strømforsyningen meget stabil. Dette bidrar muligens til at nødstrømberedskapen er slik den er. Utfordringen er imidlertid at en lite utbygd nødstrømberedskap hos mange viktige funksjoner i samfunnet raskt bidrar til at en hendelse får større konsekvenser enn den ville hatt om nødstrømberedskapen hadde vært bedre. Så får andre vurdere hvilken nødstrømberedskap samfunnet bør legge seg på, sier Steen.
Han sier det er vanskelig å si om nødstrømberedskapen er dårligere i de undersøkte kommunene i Nordland enn i de to Vestfold-kommunene. Han kan heller ikke gi noe sikkert svar på hvor representativ undersøkelsen er for resten av landet.
De to fylkene ble valgt fordi de representerer ulike klimaregioner og dermed også ytterpunkter i hvor mye værrelaterte hendelser man kan bli utsatt for.
NVE valgte tilfeldige kommuner med ulik størrelse i disse fylkene, for å finne trender som kan være representative for andre deler av landet.
– Om dette er et gjennomsnitt, bedre eller verre enn andre deler av landet, har vi ikke grunnlag for å si noe om, sier Steen.
Vil ta saken videre
– Er det mange som i henhold til lover og forskrifter skulle hatt nødstrøm, men som ikke har det og dermed bryter lover og forskrift?
– Undersøkelsene fra både Vestfold og Nordland viser at virksomhetseiere selv påpeker stor usikkerhet rundt hvilke krav som finnes. Det pekes også på viktige samfunnsfunksjoner som ikke har juridiske krav om å ha nødstrøm, men som trolig vil få en krevende oppgave med å løse sitt samfunnsoppdrag ved langvarig strømbrudd, sier han.
Steen sier undersøkelsen gir så mange funn at NVE vil ønske å få problemstillingen belyst også av andre tilsyn og direktorater med ansvar innenfor sine sektorer.
Sektormyndighetene har ansvaret
På spørsmål fra Teknisk Ukeblad om nødstrømberedskapen i Norge bør styrkes, svarer kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen i Olje- og energidepartementet (OED) dette:
«Hendelser og øvelser har vist at nødstrøm er viktig for å ha en god beredskap. For å kunne styrke denne, har NVE gjennomført en kartlegging. Rapporten har ikke som mål å gi et representativt bilde av egenberedskapen i hele landet ved eventuelt bortfall av strøm. På generelt grunnlag er energimyndighetene opptatt av å dele sin kunnskap om situasjonen i kraftforsyningen med relevante sektormyndigheter».
Han understreker at leveringssikkerheten for strøm i Norge er god, og at OED legger til rette for dette.
«Aktører som er kritisk avhengig av strøm, må selv vurdere egenberedskap, for eksempel med nødstrømsaggregat. Offentlige institusjoner og privat næringsliv har ansvar for å sørge for egen strømberedskap. Eventuelle pålegg til kommuner og helseinstitusjoner om å sikre seg med egenberedskap, må gjøres gjennom relevant sektorregelverk, for eksempel for helse- og kommunesektoren».
