LYSEBOTN KRAFTVERK

Her bygger de nytt kraftverk 1450 meter inne i fjellet

Sprenger og borer 11 kilometer med tunneler.

1450 meter inne i fjellet, under 600 meter med stein, er det sprengt ut en hall som kan romme en tietasjes bygning.

Om drøyt to og et halvt år skal hallen romme et fungerende kraftverk, som skal forsyne 75.000 husstander i Rogaland med elektrisitet.

Før den tid skal det sprenges og bores ut de siste 3500 meterne av totalt 11 kilometer med tunneler inne i fjellet. 7,8 kilometer av dem skal føre vann fra magasinene og ned til turbinene i hallen.

Magasinene er de samme som i dag produserer kraft for Lyse i Lysebotn. Men med et splitter nytt anlegg til 1,8 milliarder kroner skal det samme vannet kunne yte 15 prosent mer.

Mandag solgte de småkraftverket: Mandag solgte de småkraftverket. Onsdag kom regjeringens sertifikat-millioner

I nabolaget til Prekestolen

Omkring halvannen time med båt fra Stavanger, innerst i Lysefjorden og i skyggen av noen av de største turistattraksjonene Norge har å by på, ligger Lysebotn.

Her regner det i gjennomsnitt 2078 millimeter i året, nesten dobbelt så mye som Stavanger, som i snitt får 1250 mm nedbør i året. Langs Lysefjorden ligger hele tre av Lyses største kraftverk.

I Lysebotn har det blitt produsert kraft fra Lyngsvatnet og Strandvatnet i over 60 år. Bygda er bygget opp rundt kraftverket til Lyse.

I dag bor bare 6-7 personer her. Til vanlig er det kun noen vedlikeholdsarbeidere som jobber i anlegget. Kraftverket har siden 80-tallet vært for det meste fjernstyrt, og styres fra driftssentralen i Sandnes.

Men det siste året, og fram til 2018, er både antallet arbeidere og beboere i bygda mangedoblet.

Arbeidet med Lysebotn II har brakt omkring 100 arbeidere til Lysebotn, som ukependler til bygda.

Les også: – Automatiske strømmålere kan bli en gigantisk feilinvestering

Fjellhallen som skal huse kraftverket er er godt og vel 40 meter fra bunn til tak. Fremdeles gjenstår noen dager med sprenging før hallen er stor nok. Foto: Eirik Helland Urke

40 meter høy hall

Kjøreturen inn i fjellet tar tre-fire minutter. Vi skal nesten halvannen kilometer inn i tunnelsystemet før vi kommer fram til fjellhallen.

Det er langt nok inne til at Lyse kan være sikre på at fjellet har evne til å ta imot trykket fra det nye kraftverket, som fra våren 2018 skal utnytte kraften fra vannmengdene til å produsere energi.

Hullet som åpner seg i enden av tunnelen er godt og vel 40 meter fra bunn til tak.

I bunnen av hallen jobber flere maskiner med å klargjøre for neste ladning. Fremdeles gjenstår noen dager med sprenging før hallen er så stor som den trenger å være. Den laveste turbinetasjen skal ligge på 15 meter under havnivå.

Deretter skal veggene bekles med betong og golvet skal støpes.

Så starter arbeidet med å installere det nye kraftverket. Først skal avløpsrørene på plass, deretter trykkrørene, som fører tar imot vannet som kommer fra magasinene på toppen av fjellet og fører dem inn til turbinene. Så skal det støpes etasjer.

I januar 2017 skal alt være klart til montering av mekanisk utstyr som turbiner og generatorer.

Statnett selger anlegg: Det kostet en milliard og ble aldri tatt i bruk. Nå selger Statnett reservegasskraftverket på Tjeldbergodden

Lysebotn II blir bygget nesten halvannen kilometer inn i fjellet, for at Lyse skal være sikre på at fjellet har evne til å ta imot trykket fra det nye kraftverket. Foto: Eirik Helland Urke

Moderne anlegg

Lyse kraftverk ble stiftet i 1947 og den første delen av anlegget ble satt i drift i 1953.

Etter en rekke utvidelser har kraftverket i dag seks pelton-turbiner, og har siden starten produsert over 63 TWh, nok til å dekke hele dagens norske forbruk i omkring et halvt år.

De siste årene har det blitt klart at anlegget begynner å nærme seg slutten av sin levetid. Å oppgradere kraftverket for 30-50 år med videre drift vil kreve omfattende tiltak. Derfor besluttet Lyse å heller bygge nytt.

De siste årene har det blitt klart at anlegget begynner å nærme seg slutten av sin levetid. Å oppgradere kraftverket for 30-50 år med videre drift vil kreve omfattende tiltak. Derfor besluttet Lyse å heller bygge nytt.Prosjektleder for Lysebotn II, Bjørn Roger Otterdal, ser fram til å få et moderne anlegg, fullautomatisert, designet fra grunnen av og bygget for fremtidens kraftmarked. Foto: Eirik Helland Urke

– Kraftverket ble bygget for det kraftmarkedet man hadde på den tiden. Vi så at vi måtte gjøre noe med det på sikt. Skulle vi videreført dette anlegget ville det blant annet krevd en betydelig modernisering av aggregatene. Å rehabilitere et 60 år gammelt anlegg ville også innebære en stor risiko. Vi vet ikke hva slags overraskelser som kunne ha dukket opp, sier Bjørn Roger Otterdal, prosjektdirektør for Lysebotn II.

Det ville også ha vært nødvendig å stanse produksjonen fra anlegget i minst ett år, kanskje halvannet.

– Nå kan vi fortsette å produsere fra det gamle anlegget mens vi bygger det nye. Og vi får et moderne anlegg, fullautomatisert, designet fra grunnen av og bygget for fremtidens kraftmarked. Det vil ha større ytelse, og vi vil ha muligheten til å produsere når behovet er til stede. Slik får vi også bedre pris for produktet vi leverer, forklarer Otterdal.

Det nye anlegget skal ha en levetid på 60-70 år.

Les også: Her sendes 10 kilowatt trådløst

Tunnelene til det nye kraftverket går direkte fra det øverste magasinet, Lyngsvatnet, og utnytter dermed de 50 ekstra høydemetrene mellom de to vannmagasinene. Det er én av årsakene til at Lysebotn II blir mer effektivt. Lyse

50 ekstra meter

Det nye anlegget bruker de samme to vannmagasinene som dagens anlegg. Likevel vil Lyse få en 15 prosents økning i effektivitet når Lysebotn II står klart.

– Vi får økt produksjon på samme vann. Det gir en mer effektiv bruk av vannressursene vi har tilgjengelig, sier prosjektlederen. 

I dag tappes vannet fra hovedmagasinet Lyngsvatn til Strandvatn, før det føres til et inntak lenger nede og deretter til kraftverket.

Dermed utnyttes ikke høydeforskjellen mellom de to vannmagasinene på omkring 50 meter.

Den nye vanntunnelen vil dermed gå direkte fra Lyngsvatn og ned til det nye kraftverket, med en sidegrein til Strandvatn. Totalt får vannet da en fallhøyde på 686 meter.

Norsk gjennombrudd: Norsk gjennombrudd: Produserer 40 ganger raskere enn vanlige metoder

Dette anlegget skal etter hvert fylle den 40 meter høye hallen midt inni fjellet. To Francis-turbinerskal sørge for at ytelsen øker fra 210 MW i det gamle kraftverket til 370 MW i det nye. Lyse

Fra Pelton til Francis

I tillegg får anlegget mer effektive turbiner, skreddersydd for optimal produksjon. De to nye Francis-turbinene på 185 MW har en virkningsgrad på cirka 95 prosent.

Ytelsen øker fra 210 MW i det gamle kraftverket til 370 MW i det nye.

– Francis-turbinene kan utnytte hele fallhøyden til  havnivå, i motsetning til en Pelton. Det gjør at vi tjener noen meter med fallhøyde på det også, forklarer Otterdal.

Men selv om Francis-turbinene er de mest brukte i Norge, er de også forbundet med en rekke problemer.

– Vi har tatt med erfaringen fra de siste store utbyggingene, og har god tro på at vi skal få  en god produksjon med disse turbinene. Men helt sikker kan en ikke være før vi starter testingen av turbinene , sier prosjektdirektøren.

Lysebotn II vil produsere 1500 GWH kraft i året, tilsvarende årsforbruket til 75.000 husstander. Det er en økning på 180 GWh fra dagens anlegg.

Lagret strøm i Nissan Leaf-batterier: Lagret strøm i Nissan Leaf-batterier og halverte strømregningen

– Ny bruk av kjent teknologi

I tillegg vil det nye kraftverket få en utvidet funksjonalitet. Målet er at de nye aggregatene skal kunne kjøres som fasekompensatorer der de leverer spenningsstøtte til nettet uten å bruke vann.

Det skal da installeres store kompressoranlegg som kan presse vannet ut av turbinene, slik at turbinene kan gå i luft ved fasekompensatordrift. Ved behov for effekt i nettet, skal turbinene kobles om til turbindrift på under ett minutt.

– Dette er helt ny bruk av kjent teknologi, og vil kunne gi egenskaper som vil være en forbedring av leveringssikkerheten og kvaliteten for nettet, opplyser Jonny Pedersen, prosjekteringsleder i Lysebotn II, til Teknisk Ukeblad.

Selv om teknologien er kjent, vil løsningene medføre en del utfordringer som må løses. Spesielt gjelder dette overgangen mellom fasekompensatordrift og turbindrift.

Japanerne skriker etter ren energi: Japanerne skriker etter ren energi - nå vil de hente den fra Finnmark

800.000 kubikk med stein

Det nye kraftverket får altså et helt nytt tunnelsystem. Til sammen må Lyse sprenge og bore ut nærmere 800.000 kubikkmeter med stein, for å lage 11 kilometer med tunnel pluss kraftstasjon og transformatorhall.

7,8 kilometer er vanntunneler, med en dimensjon på 45 kvadratmeter, omtrent på størrelse med ett løp i Ryfast-tunnelen. Disse skal etter hvert fylles med 60.000 liter vann i sekundet.

Vanntunnelene bygges med vanlig tunneldrift, og med en helning på 11 grader. Det er helt opp mot hva som er mulig med dagens utstyr.

Det nye kraftverket får et helt nytt tunnelsystem. Til sammen må Lyse sprenge og bore ut 570.000 kubikkmeter med stein, for å lage 11 kilometer med tunnel. Foto: Eirik Helland Urke
Planen er å drive 50-60 meter i uken. Så langt er 70 prosent av tunnelene gravd ut, og så langt holdes også fremdriftsplanen.

– Det er et stort prosjekt, det er ikke mange andre lignende prosjekter med så mange meter tunnel. Vi har heldigvis hatt veldig bra fjell, og ingeniørgeologenes vurderinger har stemt, så det har vært lite overraskelser, påpeker Otterdal.

Tunnelen inn til fjellhallen er noe større enn vanntunnelene. Årsaken til det er at den må være stor nok til at aggregatene kan fraktes inn.

Når turbintrommen skal gjennom tunnelen vil den ha en klaring på kun 25-30 centimeter på hver side.

Stor test: Stor test: Disse solcellene er best for norske forhold

Fra gammelt til nytt med et tastetrykk

Dersom alt fortsetter å gå etter planen vil Lysebotn II produsere strøm fra våren 2018, etter fire år med utbygginger.

Med et tastetrykk skal Lyse da kunne skifte fra gamle til nye tunnelsystemer, som fører vannet ned til Lysebotn II i stedet for vannkraftverket fra 1953.

– Dette er et vikitg prosjekt for Lyse. Vi viderefører kraftproduksjonen fra gammelt til nytt, for en ny generasjon. Vi får både bedre utnyttelse og bedre lønnsomhet, konkluderer prosjektdirektør Otterdal.

Les også: Hvis alle skiftet til denne lyspæren, kunne verden stengt 100 store atomkraftverk