Måtte selge krafteventyret: – Sværen er et eksempel på et kraftverk som ikke fikk det de var lovet. De holdt ut veldig lenge, sier Knut Olav Tveit i Småkraftforeningen. (Bilde: Asbjørn Feten)

SMÅKRAFT

Mandag solgte de småkraftverket. Onsdag kom regjeringens sertifikat-millioner

– For jævlig, sier grunneier.

Mandag kastet grunneierne bak Sværen Kraft i Sogn inn håndkleet og satte siste signatur på salgskontrakten for det konkurstruede småkraftverket.

Full revers

I går sendte Olje- og energidepartementet et forslag om å inkludere rundt 240 småkraftverk i elsertifikatmarkedet, en beslutning som kan snu røde tall til svarte i mange småkraftselskapers regnskap fra og med 2016.

Forslaget er en total reversering av den rød-grønne regjeringens beslutning fra 2009 om ikke å inkludere småkraftverkene i det norsk-svenske el-sertifikatmarkedet.

– Det er så en føler seg oppgitt og tung. Det er nesten for jævlig at vi var så nære. Men det er sånn demokrati og byråkrati fungerer, sier Harry Sværen, en av seks grunneierne bak Sværen Kraft i Balestrand.

For omlag fem år siden flyttet Sværen tilbake til familiegården ved Sværefjorden, og det han trodde skulle bli et krafteventyr etter 50 år på Østlandet.

Ideen om et småkraftanlegg på hjemstedet ble født etter den store debatten om "grønne sertifikater" på starten av 2000-tallet, med daværende olje- og energiminister Einar Steensnæs (KrF) i spissen.

Les også: Verdens største solcelleanlegg er satt i drift

Startet byggingen

Produsenter av fornybar kraft som bygget ut kraftverk etter en gitt dato i 2004, skulle kunne selge sertifikatene, få økte inntekter, og utbyggingen av fornybar energi skulle skyte fart. Men arbeidet med å etablere et norsk-svensk marked for el-sertifikater tok tid.

Mange småkraftutbyggere, som Sværen Kraft, stakk likevel spaden i jorda med forventninger om elsertifikater og økte kraftpriser, etter politiske løfter om å bli inkludert i det framtidige markedet.

I 2005 startet grunneierne planleggingen av småkraftverket. I 2007 fikk de konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Med utsikter til merinntekter fra salg av el-sertifikater, så småkraftframtiden lys ut.

Lokale arbeidsplasser– Kraftutbygginga var med på å gi oss inspirasjon til å vende nesten mot Sogn, uttalte Harry Sværen til Sogn Avis 1. september 2009. (Faksimile med tillatelse fra Sogn Avis) Sogn Avis/faksimile

Lokale arbeidsplasser

– Vi ville utvikle et leveverdig konsept i distriktet som var med på å generere inntekter og arbeid til gårdsbruk. Vi ville skape noe lokalt som var liv laga, sier tidligere daglig leder Asbjørn Feten i Sværen kraft.

I 2010 stod småkraftanlegget klart ved Sværeelvi, med en planlagt årsproduksjon på snaut 10 GWh.

Da var det allerede klart at den rød-grønne regjeringen ikke ville innfri løftene fra Bondevik II-regjeringen om å inkludere alle småkraftverk i el-sertifikatmarkedet.

Bare småkraftverk med byggestart etter 7. desember 2009, og mini- og mikrokraftverk (under 1 MW) bygget mellom 1.1.2004 og 7.9.2009 fikk ekstrainntekter fra sertifikatsalg, gjennom en overgangsordning.

Les også: Her vil de etablere Norges første «havvindfabrikk»

Jobbet på dugnad

NVE mente Sværen Kraft hadde startet byggingen tidligere enn 7.9.2009 - og Sværen Kraft gikk glipp av sertifikatinntektene. De siste årene har sertifikatprisen variert mellom 15-20 øre per kilowattime.

Feten anslår at bare ett øre per produserte kilowattime utgjør 100.000 kroner i årlige inntekter ut i fra en årlig produksjon på 10 GWh. I tillegg har kraftprisene dalt.

– Det har vært et slit, og en kamp for å overleve økonomisk. Vi har jobbet uten lønn, uten inntekter og uten utbetaling av fallretter, forteller Feten.

Det var Sogn og Fjordane Energi (SFE) som kjøpte Sværen Energi for rundt to uker siden. Mandag ble siste underskrift satt på salgskontrakten. SFE har allerede overtatt kraftverket og skal leie fallrettene i 60 år.

– Vi har tenkt på å selge siden 2013. Det var ingenting i økonomien som tilsa at dette var liv laga. Nå i 2014 måtte vi bare konkludere med at vi kom til å gå konkurs og ble tvunget til å selge.

Stoler ikke på politiske løfter

– Ville dere latt være å selge dersom dere visste om regjeringens snuoperasjon?

– Det vet jeg ikke. Vi har erfart at vi ikke kan stole på politiske løfter. Selv om regjeringen har foreslått det nå, er det ingen som kan garantere sertifikater fra 2016. Men en gjør seg noen tanker, sier Feten.

Det ligger i kortene at de seks grunneierne kunne fått en helt annen salgssum dersom de visste at den nye eieren ville få økte inntekter fra elsertifikater.

– Men hadde vi ventet stort lenger med å selge, ville nok andre ha solgt for oss, sier Feten.

Les også: Å varme opp vann med strøm: – Som å dusje i champagne

Mange gode kjøp

Småkraftforeningen sier det nå er mange kraftselskap som kan gni seg i hendene, fordi de har kjøpt opp konkurstruede småkraftverk som nå likevel får elsertifikater.

Hvordan inlemmingen av 240 nye småkraftverk i markedet vil påvirke sertifikatprisen er imidlertid usikkert. Disse kraftverkene har en anslått normalårsproduksjon på drøyt 2 TWh.

– Sværen er et eksempel på et kraftverk som ikke fikk det de var lovet. De holdt ut veldig lenge, men fant nå ut at de måtte selge småkraftverket. Det var det de aller helst ville unngå. På den andre siden får kjøperen tidenes gavepakke, sier daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeningen.

Teknisk Ukeblad har ikke lyktes i å få kommentar fra Sogn og Fjordane Energi. Grunneierne ønsker ikke å opplyse hva de fikk for kraftverket.

Tveit påpeker at en liten trøst for noen av grunneierne som har måttet selge småkraftverk de siste årene, er at de i alle fall kan få økt falleie som følge av bedre resultater i kraftverket. Forutsatt at de eier fallrettene selv, og har inkludert dette i falleiekontrakten.

Les også:

Sugerørskappe skal øke vannkraftproduksjonen

Se Statkraft løfte rotoren på 450 tonn

Småkraftverk plomberte røret som skulle sikre minstevannføring