Restene etter sprengningen av Skjeggestad bru på E18 ved Holmestrand. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix (Foto: Junge, Heiko)

SKJEGGESTADBRUA

Golfbane-eieren fikk skylda for bru-kollaps. Nå slår han tilbake

Verken kommunen eller Vegvesenet advarte grunneieren Bjørn Hunstad mot farlig grunn da han anla golfbane.

Årsaksrapporten fra skredekspertene til NVE konkluderte med at det var Arbeid med golfbane utløste bru-kollapsen på E18 på E18 i Vestfold i februar i år.

Nå brygger det opp til strid om hvem som skal betale den enorme regningen for brukollapsen.

Enorm skade

Advokaten til den hardt prøvede grunneieren slår tilbake mot alle de som mener at han alene er ansvarlig for den store skaden som har skjedd.

– Det blir et enormt beløp hvis grunneieren blir stilt ansvarlig for dette, sier advokat Joakim Ulltveit Moe i Ræder.

Han forstår at Vegvesenet kan ønske å statuere et eksempel og kreve erstatning, fordi noen er uaktsomme i nærheten av deres veier. Han håper likevel at Vegvesenet ser det store bildet.

– Grunneier Bjørn Hunstad har kjøpt en jordlapp, og det har vist seg å ha et ekstraordinært skadepotensiale ved seg, påpeker han.

Les også: Grunnen sprekker under dem: Nå flytter de hele byen

Solgte kvikkleireeiendom

Advokat Joakim Ulltveit Moe påpeker at Statens Vegvesen ikke opplyste om problematiske grunnforhold da etaten solgte eiendommen til nåværende grunneier, Bjørn Hunstad, tidlig på 2000-tallet.

Hunstad kjente til at Vegvesenet hadde foretatt omfattende grunnundersøkelser da Skjeggestadbrua ble bygget.

«Han antok at dersom det var avdekket vanskelige grunnforhold – i særdeleshet kvikkleireforekomster – så ville dette vært formidlet ham,» skriver advokaten i et brev til Holmestrand kommune.

– Her har man solgt dette arealet uten noen form for opplysninger om at det var en slik risiko knyttet til eiendommen, sier advokat Ulltveit Moe.

Les også: Nå kan du sjekke grunnen der du vil bygge med et enkelt klikk

Ingen golf-innsigelser

Heller ikke da grunneieren skulle etablere golfbane, hadde Vegvesenet innsigelser eller merknader til reguleringsplanen.

Ulltveit Moe viser igjen til de omfattende geotekniske undersøkelsene i forbindelse med bygging av brua.

– Da har man en særlig oppfordring til å opplyse Hunstad om at det er risiko, mener Ulltveit Moe.

«Ville fått lov»

Stridens kjerne er om utfyllingen burde vært diskutert med kommunen, og om den er søknadspliktig. Grunneierens advokat mener at utfyllingen ikke var å anse som et «vesentlig terrenginngrep», som ville utløst søknadsplikt etter plan- og bygningsloven.

Kommunen hevder at den ville ha krevd grunnundersøkelser dersom de hadde blitt gjort oppmerksom på tiltaket.

– Da ville undersøkelsene som Holmestrand kommune ville akseptert, vært langt mindre omfattende enn det Vegvesenet i sin tid gjorde, sier Ulltveit Moe.

I brevet viser de til at kommunen ved etablering av golfbanen ga tillatelse til terrengjusteringer opp mot tre meter i det konkrete området. Arbeidene til grunneieren lå godt innenfor dette.

Les også: Denne betongen skal kunne doble levetiden på bruer og tunneler

Syndebukk

Advokaten sier de så langt ikke har erfart at kommunen har bedt om grunnundersøkelser for «ubetydelige tiltak» som dette. Han tror at kommunen ønsker en syndebukk.

Frem til nå har grunneieren og hans advokat ligget lavt i terrenget. De har ønsket å se hva som lå i årsaksrapporten fra NVE.

Nå avventer de neste trekk fra Vegvesenet. Foreløpig har de ikke fått varsel om noe krav. De presiserer at Vegvesenet har opptrådt meget ryddig til nå.

– Vi ser at det er naturlig at Vegvesenet nå går videre til ansvarsspørsmålet, sier Ulltveit Moe.

Aktsomhetskrav

Holmestrand kommune står på sitt, og mener at tiltaket var søknadspliktig. Juridisk rådgiver Jan Endre Aasmundtveit viser til en dom fra lagmannsretten som avgjørende.

Det store kvikkleireskredet i Lyngen i Troms ble utløst av masseforflytting på 1000 kubikk. Retten konkluderte med at dette var søknadspliktig.

– Dette er ikke så vanskelig. Grunneier og pukkverket opplyser at det var 1500 kubikk. Da er de over grensen, sier Aasmundtveit.

– Så dere mener han burde visst dette?

– Vi går ikke utfra at han vet om denne dommen. Men det er mange ting som tilsier at han burde vært mer aktsom i dette tilfellet, sier Aasmundtveit.

Han viser til kommuneplanen som viser kvikkleire i et stort område et stykke nord for golfbanen. Ethvert tiltak i dette området nord for golfbanen krever geotekniske undersøkelser.

Les også: Rapport: Nye graveregler kan spare samfunnet for milliarder

Spurte golfforbundet

Kommunen mener at reguleringsbestemmelsene tilsier at han skulle vært mer forsiktig.

– Hva i reguleringsplanen tilsier dette?

– Det står at det skal være en «kontrollert utvikling» av golfbanen. Det er blitt anført at dette var vanlig vedlikehold, sier Aasmundtveit.

Kommunen har tatt kontakt med Norges golfforbund for å høre hva som defineres som «vanlig vedlikehold». Ut fra dette mener de å vite at utfyllingen er å betrakte som en «utvikling av banen» mer enn «vanlig vedlikehold».

– Det står mye om kulturminner, tursti, skiløype og matjord. Men det står ingenting om problematiske grunnforhold i reguleringsplanen?

– Det burde stått. Jeg ser det, svarer Aasmundtveit.

Foreldet tillatelse

I svarbrevet til grunneierens advokater skriver kommunen at den gamle tillatelsen til utfylling som ble gitt da golfbanen ble etablert i 2002, ikke lenger gjelder. Kommunen viser til at tillatelsen gikk ut etter tre år.

«Noe grunnlag for å bygge på denne tidligere tillatelsen ved utfyllingen over 12 år etterpå er det ikke. Dessuten ligger det området som er fylt ut/planert nå delvis utenfor det området som er angitt i godkjent arbeidstegning.»

Kommunen mener at dette bare bygger opp under at grunneieren burde vært mer aktsom, i og med at terrengjusteringer tidligere har vært søknadsbehandlet.

– Kan dere garantere at dere ikke hadde gitt ham tillatelse?

– Det hadde nok blitt krevd geotekniske undersøkelser på grunn av området kvikkleirefaren rett nord for stedet. Hva resultatet etter en slik undersøkelse hadde blitt, vet jeg ingenting om.

Les også: Tunnelboremaskinene har gravd 4 mil under London. Se resultatet

Titalls millioner

Statens Vegvesens jurister vurderer nå saksgangen videre.

– Vi har ikke tatt stilling til skyldspørsmålet eller et eventuelt erstatningskrav, sier Ingunn Foss i Statens Vegvesen i Vestfold.

Til nå har Vegvesenet brukt mellom 40 og 50 millioner kroner på brukollapsen. Det omfatter blant annet stabilisering av området, riving av brua og sikringstiltak på omkjøringsveier.

Nå før ferien legger Vegvesenet ut anbudet på gjenoppføringen av selve brua. Foss ønsker ikke å gå ut med hva de tror dette kommer til å koste, før de har fått inn tilbudene fra entreprenørene.

Kommenterer lite

Vegvesenet ønsker ikke å kommentere påstandene om at de ikke opplyste om de problematiske grunnforholdene da eiendommen ble solgt til dagens grunneier.

– Vi ønsker ikke å gå i detalj på dette nå, men kan opplyse om at dette ble gjort på en ordinær måte, slik det gjøres av Vegvesenet i slike prosesser, sier Foss.

Vegvesenet er også tilbakeholden med kommentarer rundt det faktum at etaten ikke hadde noen kommentarer til saken da reguleringsplanen for golfbanen ble behandlet i 2001.

– I saksframlegget som ble lagt fram for politisk behandling, står det at «Det vil ikke være nødvendig med store masseforflytninger eller landskapsendringer» og dette ble nok lagt som en premiss for våre uttalelser, påpeker Ingunn Foss.

Vurderer politianmeldelse

– Brukollapsen har jo kostet store summer. Er det utopisk å tro at dere kan få igjen dette fra en ordinær privatperson, dersom det blir et søksmål?

– Jeg ønsker ikke å spekulere i dette nå.  Vi forholder oss til jussen, sier Foss.

Et av spørsmålene som juristene i Vegvesenet må ta stilling til er om det skal bli en politianmeldelse eller et søksmål. Eventuelt begge deler.

Les også: Vegvesenet forventet vanskelige bunnforhold. Under brua var det langt verre