Ved å registrere alle ledninger i grunnen kan det være mulig å spare opp til 9,4 milliarder kroner på 40 år, ifølge en ny rapport. (Bilde: Espen Zachariassen)

GRAVEREGLER

Rapport: Nye graveregler kan spare samfunnet for milliarder

Det kan spares mer enn ni milliarder kroner på 40 år dersom alle ledninger i grunnen registreres.

For å redusere risikoen for strøm- og nettbrudd grunnet graveskader, har flere departementer begynt å se på muligheter for et sett felles graveregler for hele landet.

En ny rapport Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bestilt i forbindelse med arbeidet, viser at det er store besparelser i å registrere all informasjon om hvor ledninger ligger.

Stort besparelsespotensiale

Manglende informasjon om eksisterende ledninger i grunnen gir utfordringer ved planlegging av nye tiltak og påfølgende gravearbeider.

Utfordringene er knyttet til tids-, og ressursbruk både i planleggings- og gravefasen, samt at mangelfull informasjon øker faren for graveskader.

En mer omfattende registrering av informasjon om ledninger i grunnen, og bedre løsninger for utveksling av denne informasjon kan gi betydelige gevinster, ifølge rapporten.

Som fastslår at besparelsene ved å lage et fullgodt register av ledninger og kabler i grunnen er mellom 135 og 370 millioner årlig, og dermed mellom 3,1 og 9,4 milliarder kroner på 40 år.

Les også: Derfor bruker de tre år på oppgradere to små gater i Oslo sentrum

Fire alternativer

I rapporten skisseres det opp fire ulike løsninger for hvordan denne type registrering av kabler og ledninger kan gjennomføres.

I det første alternativet registreres kun nye ledninger, i det andre må alle aktører registrere sine egne ledninger, det tredje alternativet knyttes opp mot eksisterende høringsutkast, og det fjerde er en omfattende registrering av alle ledninger.

Det siste alternativet som tar for seg alle ledninger, skiller seg ut som det dyreste, men også det beste alternativet.

– Men dette vil etter vår vurdering mer enn oppveies av at alternativet vil kunne realisere større nytteeffekter raskere enn de andre alternativene, heter det i rapporten.

Les også: Vannledningen som gjorde 35.000 mennesker vannløse var fra rett etter krigen

Inngår i videre arbeid

Rapporten fastslår at det er stor usikkerhet knyttet til besparelsesanslagene, og at det trolig ikke er mulig å oppnå full utnyttelse av nyttepotensialet.

Den sier likevel at det er overveiende sannsynlig at gjennomføring av tiltak vil være en samfunnsøkonomisk lønnsom investering.

– Analysen er interessant, men vi har ikke tatt stilling til innholdet i rapporten ennå. Den vil inngå i det videre arbeidet med å utrede egnede tiltak for å bedre registrering og utveksling av informasjon om ledninger i grunnen, sier statssekretær Per-Willy Amundsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Teknisk Ukeblad.

Les også:

Dette kan bli Norges første innendørs skianlegg

Dette er verdens mest moderne turisthytte

Sjøvann skal gjøre Nasjonalmuseet til et miljøbygg