PASSIVT: Det nye Nasjonalmuseet i Oslo skal være på passivhusnivå, og opp mot 90 prosent av oppvarming skal komme fra sjøvann. (Bilde: Kleihues + Schuwerk)

NASJONALMUSEET

Sjøvann skal gjøre Nasjonalmuseet til et miljøbygg

Stiller strenge krav.

Når det nye Nasjonalmuseet føres opp på Vestbanetomten, er det mer enn bare designet som skiller seg fra øvrige museer. Museet planlegges med høyeste miljøegenskaper for klimagassutslipp, materialvalg, energi og bygningstekniske løsninger.

I tillegg skal det oppfylle FutureBuilt-kriteriene med lavest mulig klimagassutslipp og passivhusnivå.

Les også: Her vil Aker bygge Norges høyeste bygning

Varmer opp med sjøvann

Et av de største miljøgrepene som gjøres på det nye museet er frikjøling og oppvarming med sjøvann.

– Som energiforsyning vil vi her bruke sjøvann til en varmepumpeløsning for temperaturregulering av museet, sier Svein Borgen prosjekteringsgruppekoordinator (PGK) i Rambøll.

80 til 90 prosent av oppvarmingsbehovet i museet skal dekkes av sjøvannløsningen.

Mens Rambøll er rådgivende ingeniør for grunn, konstruksjon, tekniske fag og spesialfag på Nasjonalmuseet, er Erichsen og Horgen leid inn for å bistå energi og inneklima i museet.

Senioringeniør Kristian Hedge Kluge i Erichsen­ og Horgen forteller at fordelen med å bruke sjøen er at det ikke er i fase med uteluften.

– Sjøvannet er kjølig på forsommeren når kjølebehovet er stort, og varmt på høsten og tidlig vinter når varmebehovet begynner å øke, forklarer han.

En annen energikilde som ble vurdert for bygget er jordvarme i form av en brønnpark. Men på grunn av tunnelene under tomta ble det for lite områder igjen til at jordvarme ble aktuelt.

– Dermed ble bruk av sjøvann til oppvarming en god løsning, sier Kluge.

Bygget vil derfor hente inn sjøvann gjennom en cirka 80 meter lang tunnel under gaten.

– Det er gjort kostnadsvurderinger som viser at sjøvann er den gunstigste metoden for å kjøle ned og varme opp bygget. Dette med tanke på investeringskostnader og kjøp av energi i løpet av byggets levetid, sier han.

Les også: Nå skal det bygges flere små leiligheter

Bygges for kunsten

Selv om inneklima er viktig i alle bygg som føres opp, stilles det spesielt høye krav til inneklima i bygg som viser og oppbevarer nasjonale kunstskatter. Dette gjør at kontroll av fuktighet er svært viktig.

– Bygget klimatiseres i utgangspunktet for kunsten det skal inneholde, ikke for menneskene som skal besøke det, sier Kluge.

På regntunge dager med mange besøkende, betyr dette blant annet at bygget må ha et ventilasjonssystem med god kapasitet til å ta unna fukt.

– Behovet for avfukting gjør dermed at det er et langt større behov for avkjøling enn for oppvarming i museumsbygget, forteller Kluge.

Det dimensjonerende kjølebehovet er på 2500 kW, mens det dimensjonerende behovet for oppvarmingen er på rundt 1250 kW.

– Kontroll av fuktighet i museet er veldig viktig. For både å kjøle ned og ta ut luftfuktighet av rommene er flere av ventilasjonssystemene bygget opp med doble kjølebatterier. Det er kjølebatterier i aggregatene og egne sonebatterier rundt i bygget for å tilfredsstille klimakravene i hver sone, sier han.

En stor utfordring for rådgiverne er nemlig variasjonen i kunst som skal vises i museet.

– Ulik kunst krever ulike temperaturer og luftfuktighet. Det blir dermed mange ulike klima­soner i bygget, forteller Kluge.

Les også: Sist avdekket de etterslep på 800 milliarder. Nå skal de gjøre det igjen

Lite gjenbruk av masser

Nasjonalmuseet vil i tillegg til å velge miljøriktige ventilasjonssystemer bestå av materialer som tåler lang tids bruk og slitasje ved at mange mennesker benytter seg av bygget.

Bygget skal halvere klimagassutslippene i forhold til tilsvarende bygg satt opp etter dagens standard med tradisjonelle løsninger.

– All sement som brukes er lavkarbonsement som fremstilles med lav bruk av CO2, forteller Borgen.

Museets beliggenhet gjør likevel at det ikke er mulig å benytte seg av massene som graves ut.

– Alt fjell og masser som graves ut er i snitt lettere forurenset og kjøres derfor ut til Filipstad hvor massene brukes til å dekke over de massene som allerede ligger på deponiet, sier prosjektleder for produksjon i Statsbygg, Hans Jørgen Aase.

Les også:

Dette kan bli verdens første undervannsby

Nå rives det første regjeringsbygget

Frankrike forbyr fyring med ved