Grunnen sprekker under dem: Nå flytter de hele byen

KIRUNA: Nord for polarsirkelen, og godt skjermet for Golfstrømmens varme av fjellkjeden mellom Norge og Sverige, ligger gruvebyen Kiruna.

Siden det ble påvist store forekomster av magnetitt her på slutten av 1800-tallet, har byen vokst frem rundt malmfjellet Kiirunavaara. Nå er det også gruven og malmforekomstene som gjør at hele bykjernen må flyttes.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Spennende å jobbe med løsninger som har en direkte og målbar effekt på miljøet

Rådhuset først

Midtnattsolen farger himmelen rød når vi ankommer byen. Kalenderen viser straks juni, det meste av snøen har smeltet, enkelte trær har begynt å få knopper, og gradestokken viser tre plussgrader.

Når vi tar av E10 og kjører inn på Malmvägen, passerer vi et stort skilt hvor det står «Här skapar vi nya Kiruna». Det vi ser er en inngjerdet byggegrop og en brakkerigg på et grisgrendt sletteområde.

Men det er her det skal yre av liv i fremtiden. Byggegropa er basen for Kirunas nye rådhus som skal stå klart i 2017, og rundt dette skal den nye bykjernen skapes: torg og parker, kulturhus, kino, bibliotek, butikker og nye boliger.

Les også: Her vil de flytte hele hovedstaden for å redde liv

Kompasset

«Stadsomvandlingen» kalles prosjektet. Det høres bedre ut enn «flytten», som likevel brukes mest på folkemunne.

Allerede i 2004 la jernmalmprodusenten LKAB frem prognoser som viste at sprekker og deformasjoner i grunnen som følge av bryting av malm i de underjordiske gruvegangene raskt nærmet seg bykjernen. Hvorfor kan du lese mer om på side 28.

Kiruna kommune måtte kaste seg rundt og planlegge et nytt sentrum, og i 2011 bestemte de folkevalgte at den nye bykjernen skulle ligge tre kilometer lenger øst.

I 2013 vant et team bestående av svenske White arkitekter og norske Ghilardi+Hellsten arkitekter konkurransen om å utforme byplanen for nye Kiruna.

– Det vi har utarbeidet er et rammeverk for videre utvikling. Det gir ikke følelsen av å lage en helt ny by, men heller bare å flytte den litt. Vi har gitt Kiruna et kompass de kan styre byutviklingen etter i flere tiår fremover, sier sivilarkitekt Ellen Hellsten i Ghilardi+Hellsten arkitekter.

Midlertidig stopp

Utvikling skal gå foran avvikling, er ambisjonen. Men byggingen av rådhuset har stanset opp fordi en næringslivsaktør har klaget på detaljplanen.

Denne klagen må behandles før detaljplanen vedtas, og uten et vedtak her får ikke LKAB byggetillatelse. Det er derfor de nå sier at rådhuset først er klart i 2017, ikke neste år slik den opprinnelige planen var.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Trer frem med omstilling som innstilling

– Vi får nå se når det blir klart. Først var det 2016, og nå sier de 2017. Snart blir det 2018, og til slutt ender vi med 2025, humrer en mann som går forbi.

Han vil ikke si hva han heter fordi han – som 10 prosent av alle kirunaboere – jobber i gruveselskapet.

Les også: Disse flatpakkede Ikea-husene skal hjelpe flyktninger

Roligere enn fryktet

LKABs stabssjef for samfunnsomvandling, Mikael Westerlund, sier utsettelsen er noe de har besluttet i samarbeid med kommunen:

– Vi får ikke fortsatt prosjektet før vi har byggetillatelsen, men vi har forlenget tidsplanen, fordi de ferskeste prognosene viser at deformasjonene i grunnen ikke skjer så fort som vi først trodde, sier han.

Samtidig rives bygårdene i boligområdet Ullspiran. Gård to og fire er ribbet. Så mye som mulig av rivingsmaterialet skal gjenbrukes. Betong, tre og murstein er fordelt i ulike hauger inne på anleggsområdet.

Alt av elektriske kabler går i én container, og baderomsfliser i en annen. Når gård to og fire er jevnet med jorden står gård seks og åtte for tur.

– Omflyttingen av beboere her har pågått i mange år før rivingen startet nå i vår. De tomme leilighetene har vi deretter leid ut på kortidskontrakt til studenter og entreprenører. Det har hjulpet på boligetterspørselen i Kiruna. Flyttingen har gått veldig bra og uten tvang, og i dag er det bare to fastboende igjen i gård seks og åtte, sier Westerlund.

Les også: Nå kan du sjekke grunnen der du vil bygge med et enkelt klikk

Første runde

Etter planen skal alle disse bygårdene være revet til høsten. Ullspiran inngår nemlig i Gruvstadsparkområde 1, som skal være helt tømt innen 2018.

Det er hit deformasjonene når først, og flere steder har det begynt å sprekke opp. Jernbanestasjonen er allerede flyttet herfra.

Grunnen maktet ikke mer av den enorme belastningen fra flere 750 meter lange godstog hvert eneste døgn. Lastet med malmpellets veier ett togsett 8600 tonn.

En midlertidig stasjon åpnet 1,5 kilometer lenger nord i 2012. Den skal være operativ i noen år til, før en ny sentrumsnær stasjon skal bygges.

Dagens rådhus ligger også i Gruvstadspark-område 1. Det eneste som skal bevares her er klokketårnet, som skal plasseres på torget i den nye bykjernen.

Alt annet rives når kommunens administrasjon får flyttet inn i det nye rådhuset.

– Når man får deformasjonssoner så tett innpå byen, kan det nesten virke demoraliserende på beboerne og gi en slags undergangsstemning. For å komme bort fra det blir disse fraflyttede områdene omgjort til parkområder, som en buffer mellom byen og gruven. De kan fint brukes til rekreasjon, men vil ikke tåle større anlegg og bygninger, sier ansvarlig arkitekt og prosessleder Krister Lindstedt hos White arkitekter.

Les også: Her bygger kinesere 57 etasjer på 19 dager

6000 mennesker

På sikt skal et enda større område av dagens sentrum i deformasjonssonen gjøres om til park. Gruvstadsparkområde 2, hvor blant annet handlegatene, brannstasjonen og kirken ligger i dag, skal etter planen flyttes innen 2028.

– Hele området omfatter blant annet rundt 3000 boliger og 450.000 kvadratmeter offentlige og kommersielle lokaler. Cirka 6000 mennesker påvirkes og må suksessivt flytte, sier informasjonsmedarbeider Marianne Nordmark i Kiruna kommune.

Med byplanen som basis, jobber kommunen nå med å få detaljplanene for den nye bykjernen klare i løpet av 2016.

I første etappe inngår rådhuset, et hotell, opp mot 300 boliger, kontorer, butikker, restaurant eller kafé og noen kommunale tjenester.

De har pågående markanvisningsprosesser for ti av kvartalene som skal utgjøre kjernen rundt rådhuset og handlegaten. Ved markanvisninger legger utbyggere (ofte team av entreprenører og arkitekter) frem forslag til hvordan de vil bebygge en viss tomt.

Blir de valgt ut, går de i direkte dialog med kommunen om tilpasninger av forslaget. Blir de enige, tegnes en avtale, som innebærer at utbyggeren får bygge avtalte bygg på tomten.

Samtalene skal avsluttes til høsten. Først da vil man ha et godt bilde av hvordan den nye bykjernen vil se ut.

– Målet er at de første byggene rundt bytorget og handelsgata skal stå klare i 2019, sier Nordmark.

Les også: London pusses opp: Se de enorme infrastrukturprosjektene

Vil skape møteplasser

Arkitektene som har utviklet planen for nye Kirunas gate- og kvartalstruktur, håper at kommunen velger å gi tomtene til mange forskjellige utbyggere.

– Det verste scenarioet er om man kun får én utbygger som skal bygge alt. Da er det vanskelig å få en bykjerne som er mangfoldig og inkluderende, og som står for mange ulike ideer om hva Kiruna kan være, sier Krister Lindstedt hos White.

Ved Whites kontor i Kiruna jobber de nå med mer detaljerte tegninger av bytorget og byparken. Dette skal presenteres på et folkemøte i oktober og justeres etter innspill, før det gis videre til de som skal utvikle tomtene, slik at de enklere kan tilpasse byggene til omgivelsene.

Fordelen med å planlegge en by fra bunnen av er at man kan skape de rommene man tror byen har mest nytte av:

– I Kirunas tilfelle handler det om å skape gode plasser hvor folk naturlig treffes, siden byen i dag er veldig spredt og dominert av biler. Når vi gjør det på nytt, kan vi skape en mer kompakt bykjerne med et bra torg i midten og funksjoner som støtter torget rundt, og så drar vi gatene slik at det gir gode forutsetninger for at det er rundt torget folk vil oppholde seg, sier Lindstedt, og legger til at dette ikke bare er enkelt:

– For at bykjernen skal være stedet folk vil møtes, kan det ikke være for ensartet. Sentrum må tilby mye som appellerer til mange på et lite areal. En slik rikdom er vanskelig å skape raskt.

Les også: Den flytende byen skal romme tre fjell og 50.000 innbyggere

Hverdagen

For kirunaboerne går hverdagen sin vante gang. Flyttingen av byen er ikke noe hett samtaleevne nå, slik den var da de første illevarslende deformasjonsprognosene kom i 2004 og mange følte de hadde fått kniven på strupen og måtte flytte umiddelbart.

Nå viser prognosene at deformasjonen skjer i roligere tempo, og innbyggerne er mest opptatt av at varmen skal komme. Det har vært en kald vår.

Det som skaper mer uro enn flyttingen, er frykten for å miste arbeidsplassene. LKAB har sparket direktøren, en kirunaboer «alle» kjenner og liker, for å hente inn noen utenfra. En som kan kutte uten at det blir personlig. Sånt rokker mer i et samfunn enn hvor de skal handle.

De vi har snakket med later til å kunne strekke seg langt for å få beholde gruvedriften.

– Malmen betyr alt for Kiruna, sier Stig Ågren.

– Byen har vokst fram rundt gruven, og det er en nødvendighet å flytte. Jeg tror det til slutt vil bli en positiv vitamininnsprøytning for byen, sier Åsa Hirvelá.

Les også: 40, 30, 28, 17 etasjer - sjekk høyhusene som står i kø i Norge

Derfor synker gruven Gruven i Kiruna har verdens største sammenhengende jernmalmskropp. En stor skive ren magnetitt stuper på skrå ned i bakken, med en lengde på fire kilometer og gjennomsnittlig bredde på 80 meter. LKAB vet at magnetittskiven går til 1800 meters dyp, og har indikasjoner på opp mot to kilometers dybde, men ingen vet nøyaktig hvor forekomstene ender. Det eneste man vet er at malmkroppen går på skrå østover, som i praksis betyr at den strekker seg inn mot dagens sentrum. En kilometer ned I dag har LKAB et hovednivå for innsamling av malm fra hele malmkroppen som ligger på 1365 meters dybde regnet fra Kiirunavaaras topp, som kalles gruvens nullpunkt. Det er cirka en kilometer ned fra bakkenivå. LKAB bruker storskala skiverasbryting som metode. Det innebærer at gråberg raser ned og fyller opp tomrommet der malmen tas ut. Det oppstår ingen hulrom, men raset lager bevegelser i bakken som på sikt genererer deformasjoner. Det er disse deformasjonene LKAB overvåker og bygger sine deformasjonsprognoser på. Siden 50-tallet Helt siden 50-tallet har deformasjonene fra gruven nærmet seg byen. Det brytes ikke malm rett under bebodde områder, og det er heller ingen store bergrom som plutselig kan kollapse, men etter hvert som gruvedriften går dypere og mer og mer malm hentes ut, vil grunnen sakte men sikkert sprekke opp og bevege seg sidelengs innover mot gruven.  Det tar mange år før det begynner å synke, og før dette skjer skal alt bebodd område i disse delen av Kiruna være omgjort til parkområder.