(Bilde: ALAB/Placebo/OBOS/Brick Visual)

HØYHUS I NORGE

40, 30, 28, 17 etasjer - sjekk høyhusene som står i kø i Norge

Kommunene ser en tydelig trend.

Høyhus

  • Høyhus betegnes i Norge som bytninger med 12 etasjer eller mer.
  • For at en bygning skal klassifiseres som et høyhus må over 50% av høyden utgjøres av "beboelige etasjer" som har en høyde på minimum 2 meter.
  • Et høyhus kan ha flere høyder, men den offisielle høyden beregnes fra bakken der hovedinngangen er og til den arkitektoniske toppen av bygget.
  • Andre land kan ha andre definisjoner av høyhus.

For litt siden skrev Teknisk Ukeblad at Aker vil bygge Norges høyeste bygg på Fornebu utenfor Oslo. Bygget, som skal være 40 etasjer høyt skal huse og gi arbeidsplass til 3000 mennesker, og være hele 140 meter høyt.

Samtidig som dette planlegges blant annet et 30 etasjes høyhus i Stavanger, en 15 etasjes boligblokk i Bergen, et 17 etasjes signalbygg på Hovden, 28 etasjer på Hamar og 13 etasjer i Bodø.

– Vi ser er klar tendens til at folk ønsker å bygge større boligkompleks og næringsbygg enn tidligere, og mottar flere søknader på høyhus nå enn vi gjorde før, sier byggesakssjef Petter Wiberg i Bergen kommune.

Delte meninger

Debatten om hvor høyt man skal bygge i Norge er langt fra ny.

Med stadige planer om fortetting langs byenes knutepunkt mener mange det er nødvendig å bygge i høyden, mens andre mener høyhus på ingen måte passer inn i dagens bybilde.

Et av byggene som har blitt mye debattert, er OBOS sin planlagte 22 etasjes boligblokk ved Vigelandsparken i Oslo, der engasjerte naboer har opprettet egne Facebook-sider med et formål om å stoppe utbyggingen.

– Vi forventet reaksjoner, det får man alltid når man planlegger litt utenom det som er normalt, sier Daniel Siraj, visekonsernsjef i OBOS.

Han tror landets byer kommer til å se noe flere høyhus i tiden fremover.

– Jeg tror trenden kommer til å gå i retning av at vi strekker oss i høyden, men spørsmålet er hvor høyt. Det store flertall i Norge kommer aldri til å bo i høyhus, sier han.

Les også: Gøteborg får Nordens høyeste boligblokk

Politisk interesse

Selv om byens beboere er delte i sin oppfatning av høyhus, jobber politikerne i alle de største byene med å vurdere innføringen av høyere bygg i kommunenes planer.

– Det er en større politisk interesse for å bygge i høyden nå enn tidligere. Vi jobber derfor med å se på hvor dette kan være aktuelt i den kommende kommuneplanen, sier byplansjef Anne Skare i Stavanger.

Også i Trondheim har interessen for høyhus økt.

– Vi merker at utviklere er mye mer interessert i høyhus enn tidligere, sier byplansjef Hilde Bøkestad.

Trondheim har allerede laget en høyhusrapport, som regulerer hvor i byen et er aktuelt å øke høyden på bebyggelsen.

– Trondheim er ikke definert som en høyhusby fordi Nidarosdomen med sine 90 meter er byens viktigste bygg, men vi har definert to områder utenfor sentrum der det er gitt rom for høyere bebyggelse, forteller hun.

Les også: Arkitekter vil bygge en hel bydel i høyden

Aker vil bygge et 40 etasjes høyt bygg på Fornebu. ALAB / Placebo

Egen høyhusdefinisjon

Selv om den generelle definisjonen av høyhus er 12 etasjer eller mer, har Trondheim kommune sin egen definisjon, som skiller den noe fra de andre norske byene.

– Her definerer vi høyhus som alle bygg over 10 etasjer, om byggene er høyere enn det igjen defineres de som signalbygg, sier Bøkestad.

Og forteller at det akkurat er ferdigstilt et bygg på 22 etasjer på Lerkendal i Trondheim, og at det er vedtatt et på 15 etasjer i samme område nå nylig.

I tillegg er det i områdeplanen for Tempe tilrettelagt for ytterligere 4 høyhus på 15 etasjer.

– Høyhus er mye bygg på et lite areal. Det gir liten kontaktflate mellom bebyggelsen og byens rom. Dersom man ønsker en levende og attraktiv by, er det viktig at man ikke bygger for mange høyhus, spesielt inne i bysentrum.

Les også: Ny kunstig lagune skal forsyne 155.000 hjem med strøm

Fordeler og ulemperThe Twist på Forus i Stavanger planlegges med 30 etasjer, og vil bli én meter høyere enn Oslo Plaza om det realiseres. Arkitekt: LINK Arkitektur, illustratør: Brick Visual

Fordeler og ulemper

Også Siraj i OBOS er enig i at det ikke bør bli en norm at alle nye bygg som settes opp skal være høyhus over 12 etasjer.

– Vi bygger ikke mange høyhus i Norge, og tror jeg ikke vi kommer til å få en voldsom vekst i antall høyhus her. Det er en rekke klimatiske,  bomiljømessige og markedsmessige forhold som gjør det krevende å bygge i høyden her i landet, sier han.

Men Siraj mener det også finnes en rekke fordeler knyttet til å bygge i høyden.

– Du legger mindre beslag på arealet på bakkeplan enn om du bygger lavere bygg. Man frigjør dermed plass til uteareal, felles møteplasser, luft, lys og rom rundt husene, sier han.

Og legger til at det gir det unike bokvaliteter å komme seg opp i høyden.

– Utsikten fra 12. etasje er noe helt annet enn den fra tredje etasje i et bygg, sier han.

Les også:

Dette passivhuset leveres flatpakket

Enova advarer: Slik må du ikke installere varmepumpen