SKJEGGESTADBRUA

Arbeid med golfbane utløste bru-kollapsen på E18

Fyllinger gjennom flere år og, til slutt, arbeid med et golfanlegg førte til Skjeggestadbruas fall, viser utredning.

Utredningen om hva som er årsaken til skredet på E18 2. februar i år viser at flere aktører har gjort endringer i terrenget rundt Skjeggestadbrua. Den lokale grunneierens planering den siste tiden frem mot skredet var trolig dråpen som fikk det til å renne over for et svært ustabilt område.

– Hovedkonklusjonen i rapporten er at Skjeggestadskredet ble utløst av utfyllings- og planeringsarbeid i tiden rett før skredhendelsen, sier avdelingsdirektør i skred- og vassdragsavdelingen i NVE Anne Britt Leifseth.

Skredet hadde en lengde på rundt 80 meter og en bredde på rundt 100 meter. Til sammen har rundt 100.000 kubikkmeter masse vært i bevegelse under skredhendelsen.

Skredet påførte Skjeggestadbrua så stor skade at den måtte stenges. Den sørgående brua ble påført så store skader at den måtte rives. Stengningen har medført store utfordringer på omkjøringsveiene i Holmestrand og Re kommuner.

Les også: Kjøreledningen sparer lastebilene for 80-90 prosent drivstoff

Ny fylling utløsende faktor

Rapporten forteller at det forut for skredet ble tilført masser i området sør for brua. Det var ingen konkrete nedtegnede planer for dette arbeidet, ifølge rapporten fra NVE.

Undersøkelsegruppa har blant annet brukt fotomateriale fra droner for å komme frem til hvor store masser som har blitt tilført område.

Samtaler med maskinfører og grunneier har også vært med på å danne et bilde av arbeidet som er blitt gjort i skråningen ned mot den etter hvert så kjente Mofjellbekken.

«Med bakgrunn i sammenfall i tid, skredets omfang og utvikling, samt beregnet korttidsstabilitet i det mest kritiske profilet anses det overveiende sannsynlig at fyllingen som ble lagt ut i tiden forut for skredet var den utløsende faktoren for skredet,» konkluderes i rapporten.

Les også: Slik vil ekspertene bygge Stad skipstunnel

Vanskelig sorteringsarbeid

Undersøkelsesgruppa peker imidlertid på at tidligere fyllingsarbeider mellom 1998 og 2006 har bidratt til å «spise» av sikkerhetsmarginen, altså hvor mye området tåler av belastning før et eventuelt skred blir utløst.

– Til tross for denne aktiviteten viser beregninger at det fortsatt var god sikkerhet mot skred utløst av naturlige årsaker. Vår konklusjon er derfor at skredet ble utløst av utfyllings- og planeringsarbeid, sier Leifseth.

Og legger til at undersøkelsesgruppen ikke kan si noe om hvilke aktiviteter i forkant som har hatt størst betydning for skredet.

–Utover utfyllings- og planeringsarbeidet kan vi ikke sortere ut og si noe om betydningen av tidligere arbeider hver for seg, sier hun.

Vegvesenets arbeid medvirket

Både Statens Vegvesen og grunneieren har gjort endringer i terrenget – under henholdsvis byggingen av brua og den nærliggende golfbanen.

Brua ble bygget ut fra 1998. Vegvesenet tilførte tre meter masse i området under bruene, mens fyllingene for de østre landkarene har en høyde på over åtte meter.

Undersøkelsene viser at det i forlengelse av landkarfyllingene er tilført masser som delvis berører de mest kritiske områdene av terrenget.

Stabilitetsberegningene viser at det reduserte skråningens korttidsstabilitet med rundt 14 prosent.

For øvrige deler av golfbanen viser terrenganalysen at det er tilført opp til tre meter med masse i enkelte områder, mens det er fjernet opptil to meter på et par steder. Disse endringene vurderes til å ikke ha påvirket stabiliteten i skredområdet.

Les også: – Bedre veier gir ALLTID mer kø

Ikke naturlige årsaker

Fyllingen som var i ferd med å bli lagt ut reduserte sikkerhetsfaktoren med ti til 15 prosent.

«Det anses meget sannsynlig at en forverring av denne størrelsesorden var tilstrekkelig til å føre skråningen til brudd,» skriver ekspertene.

De avviser at skredet kan ha blitt utløst av naturlige årsaker:

«Stabilitetsberegningene som er utført viser at den beregningsmessige sikkerheten mot skred utløst av naturlige årsaker var god. Videre viser stabilitetsberegninger at skråningen der de utfylte massene lå, på det mest kritiske stedet hadde liten sikkerhetsmargin mot en ytre last, og at fyllingsarbeidene i tiden rett forut for skredet reduserte sikkerheten til et nivå hvor skred måtte forventes å oppstå.»

Med denne rapporten har vi fått bekreftet hvor viktig det er å gjøre grunnundersøkelser før man setter i gang arbeid, spesielt under marin grense, sier Leifseth.

Les også: Denne tunnelboremaskinen skal bore seg gjennom hjertet av Bergen

Neppe bulldoserens feil

I etterkant av skredet ble det også vurdert om vibrasjonene fra bulldoseren under arbeid kan ha utløst skredet. Undersøkelsesgruppa mener at dette er lite sannsynlig. Beregninger av rystelsesnivå ved bruk av tilsvarende maskiner andre steder, viser at det ikke er nok til å utløse et slikt skred.

Andre teorier har vært at det kan ha vært utvasking rundt drensrør langs bekken opp- og nedstrøms skredområdet. Dette vurderes kun å påvirke stabiliteten i det øvre jordlaget, og kan derfor ikke ha vært medvirkende årsak til skredet, ifølge ekspertene.

Når skredet først gikk, har man samtidig vært heldig. En fjellterskel gjorde at skredet ikke bredte seg videre i den ene enden der det var som mest kritisk.

I tillegg er skråningen rett ved brua - og videre på nordsiden - noe slakere, noe som normalt betyr bedre stabilitetsforhold. Utbredelse av skredet videre i sørlig retning har blitt begrenset av at skredmassene delvis har sklidd noe ned mot Mofjellbekken, og dermed virket stabiliserende på skråningen i dette området.

Les også: Våren har kommet: Her er en ni meter høy brøytekant

Små tiltak gir store konsekvenser

Formålet med utredningen har vært å samle kunnskap som kan brukes for å hindre at liknende skred skjer andre steder.

– Vi håper virkelig kunnskapen vi har samlet inn kan forhindre liknende ulykker. Hovedkonklusjonen vår er klar, sier Leifseth.

Og utdyper:

– Man må aldri gjøre tiltak uten å ha undersøkt grunnforholdene, spesielt ikke i områder under marin grense. Selv små tiltak kan få enorme konsekvenser.

– Er det trygt i området nå, eller er det fare for flere skred ved nye, små eller større inngrep?

– Om man forholder seg til reglene og retningslinjene som er gitt og gjør tilfredstillende grunnundersøkelser er muligheten for at det skal gå naturlige skred der nå liten. Men om det gjøres planeringsarbeid uten å undersøke grunnforholdene kan det samme skje igjen, sier Leifseth.