Seksjonen forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU og UiO.
Verdens høyeste trehus er et modulbygg. (Foto: Foto: Bergen og omegn boligbyggelag)

Modulbygg

Sintef: Useriøse aktører har gitt modulbygg dårlig rykte

Det er ikke byggemetoden det er noe galt med, konkluderer ny rapport.

  • Forskning

Problemet med modulbygg er ikke selve metoden, men noen useriøse aktører, hevder en ny Sintef-rapport laget på oppdrag for Husbanken. 

– Rapporten viser at modulbygg ikke har fortjent sitt dårlige rykte. Med en god byggeprosess kan modulbygg være vel så bra som plassbygd, sier forsker i Sintef, Anders-Johan Almås.

Og da snakker han både om effektivitet, kvalitet og design.

Useriøse aktører ødelegger 

Sintef-rapporten ble laget som en konsekvens av flere kritiske medieoppslag om modulbygg.  

– Det stemmer at det var flere prosjekter med feil og mangler, men det var nok heller dårlig prosjektering og utførelse som førte til kritikken. Ikke modulbyggene i seg selv, sier Almås. 

Han mener byggemetoden har tiltrukket seg en del useriøse aktører med fokus på å bygge rimeligst mulig. 

– Dette fører både til dårlig utført jobb og at byggherren velger standardiserte løsninger som ikke nødvendigvis har gode arkitektoniske kvaliteter, utdyper Almås. 

Modulbygg behøver ikke å se ut som kjedelige «skoesker», påpeker han. 

– Man kan velge mange spennende løsninger og design. Den nesten eneste begrensningen entreprenøren har, er at modulene må være tilpasset produksjon og transport. Blant annet må de kunne fraktes på trailere.

Fordeler og ulemper

Forskerne har intervjuet byggherrer, arkitekter, utbyggere, entreprenører, driftspersonell, byggherreombud, beboere og byggeiere for å kartlegge fordeler og ulemper med modulbygging. 

Fordeler som ble påpekt:  

  • Kort byggetid 
  • Effektive prosesser  
  • God kvalitet  
  • Rent bygg  
  • God kontroll som følge av innendørs produksjon av modulene 
  • God FDV-dokumentasjon 
  • Fast pris som blir overholdt  
  • Smidig prosess  
  • Føles ikke som modulbygg  
  • Mye plass for pengene  

 

 Ulemper som ble påpekt:  

  • Noe låst på romløsninger og planløsninger  
  • Må tenke helt nytt sammenlignet med plassbygde løsninger  
  • Modulstørrelsene gir begrensninger  
  • Større arealtap på grunn av doble innvendige vegger i overgang mellom moduler  
  • Variabel eurokurs må tas høyde for i planleggingen  
  • Noe høyere risiko for innvendig riss i overganger og hjørner det første året  
  • Ofte mer omfattende tekniske anlegg 
  • Begrensninger for, eller nedprioritering av, estetisk uttrykk for fasade  
  • Oppsplittet ansvar på grunn av flere grensesnitt

Uhyre effektiv metode 

En stor fordel med å bygge med moduler er at de produseres innendørs med forutsigbare og oversiktlige forhold. 

– Innendørs optimaliseres produksjonen. Man trenger ikke å ta hensyn til variasjon i vær, slipper mange logistikkproblemer og har enkel tilgang på verktøy og materialer, sier Almås. 

Under modulproduksjonen kan man lage ferdig inventar i rommene, med fliser og interiør. Dersom man støper grunnmur på byggetomten samtidig som modulene produseres, vil man kunne montere tette bygg på noen få dager. 

– Modulbygg kan være en uhyre effektiv byggemetode. Et prosjekt kan stå ferdig i løpet av noen måneder i stedet for ett til to år, forteller Almås. 

Stiller ekstra krav til prosjektering 

Ulempen med modulbygg er at det er vanskelig og kostnadsdrivende å gjøre endringer på byggeplass, noe som er lettere for plassbygde løsninger.  

– Det er selvfølgelig viktig med god prosjektering når det bygges på plass også, men ved modulbygging er den alfa og omega. Når et prosjekt settes i produksjon er det veldig vanskelig å gjøre forandringer, forteller forskeren. 

Sintef-rapporten konkluderer med at bygningstype, lokalklima, logistikk og økonomi er forholdene som bør avgjøre om man bygger med moduler eller på plass. 

– Om man har kort frist på et stort prosjekt kan modulbygging være gull verdt. Vel og merke, så lenge det benyttes profesjonelle aktører i alle faser – prosjektering, produksjon, transport, montering og bygging, presiserer Almås.

Kan løse boligmangelen 

Vårt klima, supplert med forventede klimaendringer, gjør at det vil være fornuftig å satse mer på modulbygg, tror Almås. 

– Siden byggene kan realiseres så raskt tror vi de også kan være med på å løse boligmangelen. 

I Norge har noen arkitekter og utbyggere spesialisert seg på modulbygg. Her er både prosjekteringen og oppføringen norsk, men modulene importeres som regel fra utlandet. 

– Vi har noen store norske leverandører, men det kan være utfordrende å konkurrere på pris. Likevel tror vi det er potensiale for en stor norsk næring innen modulbygg på sikt, sier Almås. 

Modulbyggnæringen i Norge hadde en vekst i omsetning fra 1,4 milliarder kroner i 2002 til 3,9 milliarder i 2008. Den hadde en nedgang i forbindelse med finanskrisen I 2009, men i 2012 var omsetningen igjen oppe i 4 milliarder kroner.