Nytt kraftverk: Det høyeste punktet på det som kan bli Oslos nye høyhus, Oslosolar, er 110 meter. Nærmeste høye nabo, Oslo Plaza, er byens høyeste hus med sine 117 meter. Posthuset er 111 meter. (Bilde: Code Arkitekter)
Det skråstilte taket og fasaden skal kles med høyeffektive solceller, som leverer mer i løpet av året, enn bygget selv trenger. (Bilde: Code Arkitekter)

OSLOSOLAR - URBAN+

Blir nest høyest i landet: – Det er ingenting som ligner på dette i Norge

Vil sannsynligvis bli verdens største plusshus.

Oslosolar

  • I 2014 utlyste Entra ASA en internasjonal arkitekt- og innovasjonskonkurranse om et nytt og miljøvennlig kontorbygg i Oslo, Futurebuildt Urban+
  • Høyhuset skal ligge på Lilletorget, ved Akerselva og Vaterlandsparken, med Oslo Plaza, Oslo Spektrum og som nærmeste naboer, og Oslo S to minutter unna.
  • 16 forslag kom inn til konkurransen, fire gikk til finalen.
  • Vinneren ble "Oslosolar" av Code Arkitektur i samarbeid med Rambøll og Institutt for Energiteknikk (IFE)
  • Entra samarbeider tett med Futurebuilt, et tiårig program som skal vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet.
  • Oslosolar bli et "plusshus", som produserer netto mer energi enn det selv bruker i året, i henhold Futurebuilts beregningsmetodikk.
  • Futurebuilt krever blant annet at bygget skal levere to kilowattimer overskuddsenergi per hver kvadratmeter - som kan komme resten av byen til gode.
  • Det finnes mange ulike definisjoner på plusshus internasjonalt, Futurebuilts definisjon er bare en av dem. USA lanserte nylig en ny definisjon.

Oslo Spektrum og Oslo Plaza kan om få år få et nytt høyhus som nærmeste nabo, knappe to minutter unna Oslo S.

Med sine 110 meter på det høyeste, vil det ikke danke ut Oslo Plaza som Oslos høyeste bygg (117 meter). Bortsett fra det skiller bygget seg markant ut på helt andre områder.

Etter planen skal Norges nye høybygg produsere mer energi enn det selv bruker i løpet av et år, og levere elektrisitet til nabobygg som Oslo Spektrum, eller tilbake til Oslos strømnett.

På det enorme skråtaket, som tilter 40 grader mot sør, og på all fasade mellom vinduer mot sør, øst og vest, skal 8300 kvadratmeter med høyeffektive solcellemoduler (345 watt/stk) produsere estimerte 1.420.000 kilowattimer i året.

Det er drøyt 250.000 kWh mer enn høyhuset selv trenger til eget forbruk. 

– Det har vært en kamp om solstrålene hele veien, for å få nok elektrisitetsproduksjon og nok dagslys inn i bygget. Hele byggets utforming er laget med tanke på at det skal utfylle tomten, kunne forsyne seg selv med energi og levere ekstra elektrisitet ut til nabobygg, eller Oslos strømnett, sier Rambølls prosjektleder Magnus Killingland.

Fornyer Vaterland

Byggkonseptet Oslosolar vant i høst Entras internasjonale arkitekt- og innovasjonskonkurranse for et nytt og miljøvennlige kontorbygg i Oslo sentrum.

Arkitektselskapet Code gikk av med seieren i samarbeid med Rambøll og Institutt for energiteknikk (IFE), i konkurranse med 15 andre selskaper (se faktaboks).

Da Entra lanserte arkitektkonkurransen, var de ute etter et miljøledende bygg som var innovativt når det kom til teknologi, funksjon og bærekraft.

Oslosolar blir trolig et kontorbygg, med utadrettet virksomhet på gateplan.

– I tillegg til at bygget produserer mer energi enn det bruker, stiller vi strenge krav til byutvikling og vitalisering av gateplanet. Ved at vi forbedrer kvalitetene på bygulvet rundt bygget og revitaliserer området rundt, viser vi at prosjekter av denne typen gir noe tilbake til byen, sier Kristin Haug Lund, direktør for prosjektutvikling og teknisk avdeling i Entra.

Kan sette rekord

Det er den totale, forventede energiproduksjonen som vil gjøre Oslosolar unikt. Ifølge Killingland blir Oslosolar sannsynligvis verdens største plusshus når det kommer til solcelleareal og strømproduksjon.

Solcelleforsker Josefine Selj ved Institutt for energiteknikk (IFE), som har kvalitetssikret solcelle-løsningen til høyhuset, bekrefter langt på vei påstanden.

– Det er ingenting som ligner på dette bygget i Norge. Oslosolar kommer til å produsere langt mer enn planlagte Powerhouse i Trondheim, og det vil også være ganske unikt internasjonalt. Jeg vet ikke om noe annet bygg som produserer så mye elektrisitet i fasaden og på taket, sier Selj.

– Hvis vi bygger et høyhus som leverer mer solenergi enn det bruker på våre breddegrader, midt i Oslos bykjerne, viser det at det er mulig hvor som helst, sier Selj.

For å kunne innfri Futurebuilt-kravene er det gjort en rekke tøffe valg for å redusere behovet for oppvarming, kjøling og sikre god ventilasjon.

For å kunne innfri Futurebuilt-kravene er det gjort en rekke tøffe valg for å redusere behovet for oppvarming, kjøling og sikre god ventilasjon.Klikk på bildet for å gjøre det større: Vann og snø skal renne og skli gjennom solmodulene og ned i store beholdere. Smeltevannet renses og brukes inne i bygget. Bygget frikjøles ved at kald luft hentes inn via luftesjakten, ventilasjonsluft forvarmes 2-6 grader i solveggen før luften distribueres i bygget. Code Arkitekter/Rambøll/TU

Pusher grenser

Tradisjonelt har kontorbygg gjerne 1,2 meter høye vinduer. Her vil hvert kontor ha en smal stripe med 90 centimeter superisolerte vinduer, for å minimere kulde- og varmetap. De ansatte må dermed nyte utsikten når de sitter ved kontorpulten. I tillegg er det en vindustripe øverst ved taket, for å få dagslys langt inn i bygget

– Vi utvider grensene for «integrert energi- og miljødesign» for å oppfylle alle mulige krav, enten det er temperatur, strømproduksjon, bruk av regnvann, dagslys, varme og kjølebehov, for et godt inneklima, sier Killingland.

Varmes av sola

Høyhusets oppvarmingsbehov skal reduseres til et minimum med en godt isolert bygningskonstruksjon.

Bygget skal få såkalt frikjøling, hvor kald luft hentes fra nordsiden ved behov. Dette skal igjen redusere behovet for for energikrevende ventilasjon.

Ventilasjonsluften til bygget skal forvarmes når det er mulig på vinteren. Oppvarmingen skal blant annet skje via en "solvegg", et sort fasadeelement som suger inn og forvarmer luften 2-6 grader før den distribueres rundt i bygget.

– Vi har plassert store atrium ut mot Vaterlandsparken, og en sjakt som går gjennom hele bygget for å sikre en skorsteinseffekt. Vi jobber med sola, og har delt bygget inn i tre soner. Varmen sendes ut til de ulike sonene etter når på døgnet det er behov for den. Retningen er optimalisert etter solas stråler, sier Killingland. 

I de timene hvor soloppvarmingen ikke strekker til, brukes fjernvarme som backup. Det er også foreslått å bruke CO2-varmepumper til kjøling på de varmeste sommerdagene, når frikjøling ikke strekker til.

Belysningen skal trekke så lite strøm som mulig ved at de automatisk dimmes ned når sola skinner gjennom vinduet, såkalt konstantlys-regulering.

Bruker snø- og regnvannDet skråstilte taket og fasaden skal kles med høyeffektive solceller, som leverer mer i løpet av året, enn bygget selv trenger. Code Arkitekter

Bruker snø- og regnvann

Det enorme skråtaket, som potensielt kunne vært en is- og snøskred-felle for forbipasserende på vinterstid, skal utstyres med oppsamlingsrom under solcellene, store nok til å romme tre måneders snøfall.

Vannet skal renses og brukes inne i bygget. Husets kontoransatte skal etter planen konsumere mindre enn 10 kubikkmeter drikkevann hver, totalt maks 23.000 kubikkmeter i året, takket være gjenbruk av inntil to millioner liter regn- og smeltevann.

– Vi faseforskyver solcellene, slik at snø og vann sklir ned mellom panelene. Tanken er at vi skal bruke alt vannet som samles til å blant annet vanne plantene inne i bygget, spyling av toaletter eller annet, via en egen renseløsning. Oslo kommune er opptatt av at man ikke sender for mye vann ned i kloakknettet. For oss blir dette en måte å håndtere klimaendringene på, sier Killingland.

Bygget skal også innfri bærekraft-kravene i Breeam Outstanding, og sikre lave CO2-utslipp for materialbruk både i byggefasen og i drift.

Lang saksbehandling

Derfor skal nøye utvalgte plantearter plassert rundt om i bygget, ikke minst i atrium-sonene, sørge for bedre inneklima og redusere kjemiske avgasser i luften, ifølge forslaget.

– Vi skal bruke plantearter som fantes her før bygget ble satt opp. Vi vurderer også flaggermuskasser og bikuber i atriumene for å heve den økoligiske standarden, sier Killingland.

Det gjenstår riktignok mye før Entra får avklart om Oslosolar kan bygges. I disse dager starter Entra prosessen med plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, en prosess som forventes å ta lang tid.

– Vi setter i gang reguleringsprosessen for eiendommen nå, og erfaringsmessig vil en slik planprosess ta minimum et par år, sier Haug Lund i Entra.

– Vi setter i gang reguleringsprosessen for eiendommen nå, og erfaringsmessig vil en slik planprosess ta minimum et par år, sier Haug Lund i Entra.Oslosolar skal ha null parkering for biler, men det legges opp til særdeles gode sykkelfasilliteter. Code Arkitekter

Utfordrer regelverket

Store bygg som i framtiden vil levere strøm til Oslos strømnett, er også upløyd mark.

I Norges vassdrags- og energidirektorats forslag til forskrift om plusskundeordning - regelverket som skal gjøre det enklere å produsere kraft til eget forbruk og selge overskuddskraften - er det foreslått en begrensning på 100 kilowatt.

På de varmeste sommerdagene vil Oslosolar kunne mate 17 ganger så høy effekt ut i Oslos strømnett som plusskundeordningen setter som krav (1,7 MWp).

– Strømoverskuddet kan lade elbiler, forsyne Oslo Spektrum eller byen generelt. Her må vi gå opp løypa med Hafslund Nett, for det er en rekke praktiske utfordringer som kan og må løses. Dette er en utfordring som kommer over hele Europa, når mange store bygg vil levere strøm til nettet, sier Killingland.