Lager utstillingsvindu: Hans-Olof Nilsson bor i Agnesberg utenfor Gøteborg. På dagen driver han et vindkraftselskap. Ellers bruker han all ledig tid på å gjøre det nybyggede huset uavhengig av strømnettet. På taket er 20 m2 kledd med solfangere og solceller (20kW), som styres i retning av solen. (Bilde: Jörgen Appelgren/NyTeknik)

NORGES SMARTESTE HJEM

Slik skal Hans-Olof leve uten strøm til vinteren

Produserer hydrogen av solenergi og elektrisitet med brenselscelle - i kjelleren.

Tips oss om

  • Teknisk Ukeblad vil finne Norges smarteste hjem, og er på utkikk etter folk som har laget smarte, avanserte eller praktiske løsninger i boligen.
  • Vi er på jakt etter huseiere som har bygget inn smarte, avanserte, praktiske og/eller hjemmesnekrede tekniske løsninger i boligen.
  • Det kan være nybyggede lavenergihus nesten uavhengig av strømnettet, eller boligeiere som har bygget om hjemmet til et avansert smarthus.
  • Men vi er ikke bare på jakt etter energi-løsninger eller smarthus. Alt fra avansert overvåking og smart oppkobling til belysning, eller for eksempel et finurlig vanningssystem for hagen, er også interessant.
  • Vi vil finne Norges smarteste hjem og oppfordrer våre lesere til å sende inn tips, enten det er egne løsninger eller andres.

Send tips til jannicke.nilsen@tu.no

– Jeg koblet fra strømmen i mars. Det var en enorm tilfredstillelse.

De siste tre årene har Hans-Olof Nilsson, som til daglig jobber i et vindkraftselskap, jobbet med å bygge den nye eneboligen i Agnesberg utenfor Gøteborg og gjøre den totalt uavhengig av strøm.

Denne vinteren er det generalprøve. Nå skal Nilsson og hans kone klare seg helt uten forsyninger fra strømnettet. Målet er å vise andre at det er mulig å bli selvforsynt med strøm.

– Vi skal bruke lys, vi skal dusje som vanlig, alt skal være som før. Med en gang man setter begrensninger, som å bare dusje en gang i uken, mister folk interessen, sier Nilsson.

Elektrolysør i kjelleren

Solceller, solfangere, bergvarme og hydrogenproduksjon. Etter at Teknisk Ukeblads svenske kollega, NyTeknik, omtalte huset til Nilsson i sommer, har flere hundre interesserte valfartet til boligen, som er i ferd med å bli et utstillingsvindu for folk som vil se hvordan man kan leve frakoblet strømnettet.

Det sydvendte taket er kledt med solceller. Fra mars til september forsyner solcellene bolighuset med strøm. Totalt 25.000 kilowattimer regner Nilsson med å få i sommerhalvåret.

Den strømmen familien ikke bruker der og da, går ned i kjelleren til Nilssons innkjøpte elektrolysør - en maskin som man vanligvis forbinder med avanserte industriprosesser.

To maskiner - en knapp million

Elektrolysøren splitter vann til hydrogen og oksygen. Hydrogenet lagres i en trykktank utenfor huset. I vintermånedene, når solen ikke strekker til, skal hydrogenet sørge for elektrisitet og varme.

Sist fredag ble siste brikke i Hans-Olof Nilssons puslespill levert på døren. En brencelscelle levert av Powercell AB, som nå er installert i kjelleren. Her skal den mates med Nilssons egenproduserte hydrogen, og produsere all elektrisitet og varme familien trenger til vinteren.

Bare brenselscellen koster 300.000 svenske kroner. Elektrolysøren dobbelt så mye.

– Mange legger gjerne store summer i det visuelle, som dyrt Gaggenau-utstyr til kjøkkenet for å vise andre hvor mye fint de har. God isolasjon, og usynlige, men fornuftige løsninger har ingen verdi. Et hus skal stå i hundre år. I det perspektivet blir energi mye viktigere. Vi kommer til å måtte betale mye mer for elektrisitet i framtiden, sier Nilsson.

– Prisen er stiv. Men alle leverandørene av dette utstyret sier at man kan fjerne en null på prislappen om 5-10 år. Det gir helt andre muligheter, sier Nilsson.

Hans-Olof Nilsson bor i Agnesberg utanför Göteborg. Till vardags driver han ett företag i vindkraftsbranschen. Vid sidan av det ägnar han all ledig tid åt att få det nybyggda huset helt självförsörjande på el.
Vekselrettere og batteriladere for solcellene tar opp en hel vegg i kjelleren. Jörgen Appelgren/NyTeknik

Norges smarteste hjem

Denne uken fortalte Teknisk Ukeblad om Erik Johansson på Øland, mannen bak Sveriges smarteste hjem.

Inspirert av NyTeknik har vi lansert konkurransen Norges smarteste hjem, og etterlyser folk som har laget smarte, avanserte, praktiske og/eller hjemmesnekrede løsninger i egen bolig.

Vi vet at de færreste kan vise til løsninger i samme liga som Hans-Olof Nilsson utenfor Gøteborg. Vi tror likevel våre lesere interessert i å høre om andres tekniske valg, enten det er lavenergihus uavhengig av strømnettet, eller boligeiere som har bygget om hjemmet til et smarthus.

Vi har fått en rekke innspill, men vil gjerne ha flere. Send tips om mulige kandidater til jannicke.nilsen@tu.no

Minimalt energiforbruk

Norske husholdninger bruker i snitt 185 kilowattimer per kvadratmeter boligareal. Nilssons enebolig på 510 kvadratmeter har et beregnet el-forbruk på totalt 8 kilowattimer per m2 i året.

– Vi regner med å bruke 4000 kilowattimer til varme og 8000 kilowattimer til øvrig forbruk i huset i året. I tillegg kommer lading av elbilene våre, på rundt 3800-4200 kilowattimer i året, sier Nilsson.

Som han altså skal produsere i kjelleren.

I kjelleren står det også tre 1000-liters tanker for varmtvann, fra solfangere på taket. Huset har ekstra isolering i tak og på bunnplate.

Når temperaturen synker under sju grader, forvarmes luften gjennom en 65 meter lang kulvert under bakken. All luft går gjennom varmevekslere før den slippes ut. På sikt vil Nilsson også hente ut varmen fra avløpsvannet.

Verden kunne stengt 100 store atomkraftverk: Hvis alle skiftet til denne lyspæren, kunne verden stengt 100 store atomkraftverk

Smarthus-funksjoner

Huset har en rekke smarthus-funksjoner, blant annet styrt av en værstasjon på taket som er tilkoblet et KNX-styrestyresystem.

Dette systemet kobler alle husets tekniske funksjoner sammen, og fungerer som husets hjerne. Værstasjonen styrer og forbedrer husets varmesystem, styrer solskjerming i takvinduene og syd- og vestvendte vinduer om sommeren og slipper inn mer lys og varme når temperaturen synker.

Værstasjonen styrer også behovet for snø- og frostfri gårdsplass, hagens vanningsesystem og utvendig belysning - sistnevnte sammen med bevegelsessensorer.

Snur seg opp-ned

Ikke minst styrer værstasjonen solcellene på taket, som alltid vendes mest mulig optimalt i forhold til solinnstrålingen. Når snøen og frosten kommer, snur solcellene seg opp-ned ved hjelp av Nilssons egenkonstruerte stativer, for å beskytte overflaten.

– Siden huset ble omtalt i NyTeknik, har 250 personer kommet hit på besøk. Bare to av disse har kommet fra energiselskap. De tradisjonelle energiselskapene ser på meg som en rebell, sier Nilsson, og viser til at han med sitt ønske om å inspirere andre til å koble seg fra strømnettet, motarbeider selskapers forretningsmodell.

Hans-Olof Nilsson bor i Agnesberg utanför Göteborg. Till vardags driver han ett företag i vindkraftsbranschen. Vid sidan av det ägnar han all ledig tid åt att få det nybyggda huset helt självförsörjande på el.
Hans-Olof Nilssons sikringsskap er litt større enn vanlige sikringsskap. – Jeg gjør dette fordi jeg er energi-interessert, og for å vise andre interesserte mennesker at det er mulig å være sin egen el-leverandør, sier Nilsson. Jörgen Appelgren/NyTeknik

Etterlyser ny forretningsmodell

– Det jeg gjør passer ikke energiselskapene. Men de har en forretningsmodell som er over 100 år gammel. De må tenke seg om, og begynne å tilby andre tjenester, sier Nilsson.

– Hvilke tjenester?

– De må blant annet tilby månedsabonnement. Husstander som produserer egen solenergi halve året, skal ikke behøve å betale nettleie for mer enn de månedene de bruker strøm. Det er en måte å tenke på, mener Nilsson.

– Hvorfor bør folk være selvforsynt med energi, er det ikke like greit å få strøm levert på døren?

– Jeg liker ikke el-systemet, med de store aktørene som eier ledningsnettet, har monopol og kan gjøre akkurat som de vil. Vil de tjene mer penger, øker de prisene. Det finnes ingen kontroll, og det nytter ikke å diskutere. Mange tenker at de ikke vil være styrt av monopolister, mener Nilsson.

Forventer å gå i null

Nilsson betaler en stiv pris for å gjøre seg uavhengig av strømnettet. Men Nilsson sier han regner med å tjene inn investeringene i løpet av en tiårsperiode. Etter det beregner han en strømpris på 2-3 øre per kilowattime, som følge av utgifter til drift- og vedlikehold.

Elektrolysøren har en levetid på 25 år, og vil koste 70 øre per kilowattime etter 10 år, sier Nilsson.

Når brenselceller om 5-10 år får en prislapp på 30.000 og en elektrolysør koster 60.000, blir dette langt lavere utgifter, sier Olsson.

Se flere bilder fra boligen til Nilsson i NyTeknik og les Hans-Olof Nilssons egen oversikt over de tekniske løsningene i NyTeknik.