Disse 22 havnene kan få landstrøm i løpet av 2018

Til sammen 139,9 millioner kroner fordeles på 22 landstrømprosjekter.

Det betyr at skip som legger til ved de aktuelle havnene i løpet av 2018 kan få strøm rett inn på tavla i skipet og koble ut hjelpemotorene.

Luftkvaliteten vil dermed forbedres lokalt og miljøet spares for klimagassen CO2.

Kravet Enova stiller, er at landstrømprosjektet skal være fullført innen 1. juli 2018.

Bergen gamblet og vant

Der ligger Bergen havn gunstig an. De har ikke ventet på Enova og allerede gått i gang med å bestille utstyret til Hurtigrutekaia. I april skal det være klart for å forsyne Nordkapp, Kong Harald, Polarlys og Nordnorge med strøm fra BKK. 

– Vi hadde ikke tid til å vente. Det får bære eller briste, sa prosjektleder Even Husby i Bergen og omland havnevesen til Teknisk Ukeblad i forrige uke.

Nå viser det seg at gamblingen ikke var så risikofylt. Enova støtter prosjektet med 6,7 millioner kroner. Dersom alle de 11 Hurtigruteskipene konverteres til landstrøm, vil Bergen havn oppnå en NOx-reduksjon på 33.513 kilo og 1.761 tonn CO2 per år.

Energibehovet til alle Hurtigruteskipene er på 2,4 millioner kilowattimer per år.

• Rapport: Bergen havn vil ha aller størst utbytte av landstrøm

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Oppretter egen serviceavdeling for å levere totalløsninger til industrien

Hurtigruten ligger til kai i åtte timer. De øvrige 16 timene kan andre skip benytte kaia og landstrømkobling.

Trondheim 2 - Oslo 1

Trondheim havn har fått støtte til to prosjekter. Pir II får nær en halv million kroner i støtte, mens Hurtigrutekaiene, der to kan være inne samtidig, støttes med drøyt 5 millioner kroner.

Oslo Havn søkte om 10 millioner, og fikk 9 millioner kroner for landstrømløsning til terminalen for utenlandsferger på Vippetangen (Utstikker II). Det er de to fergerederiene DFDS og Stena Line som bruker kaia. Stena Line ligger ved kai på terminalen kun 1 time 6 dager i uken, mens DFDS ligger 6-7 timer i gjennomsnitt hver dag hele året, opplyser Oslo Havn.

Vil ha felles plugg

Hurtigruten er veldig fornøyd med at de nå snart kan koble seg på landstrøm i to havner.

-Vi er glade for at vi nå kan bidra tik å få ned klimautslipp og redusere lokal forurensning i de to havnene. Vi er opptatt av at det nå blir en felles type tilkoblingsteknologi slik at det går raskt å koble strøm til og fra og at alle havner har samme system, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Podcast: Slik kan hydrogenproduksjon bli mer bærekraftig

For rederiet er det ytterligere fem havner og dedikerte kaier som er aktuelle for landstrøm, det vil si med minst en time liggetid. Det er Ålesund, Bodø, Honningsvåg, Tromsø og Kirkenes.

På vent

For de fire skipene som er klargjort for landstrøm, gjenstår det noe arbeid på tavler, kabler og plugg.

-Avgjørelsen om når vi bygger om de øvrige syv skipene, er satt på vent til vi ser at havnene og vi blir enige om tilkoblingsløsning, sier Ege.

Bellona har vært en forkjemper for landstrøm i mange år. Miljøorganisasjonen er fornøyd med at Enova støtter 22 av de 40 som søkte.

– Det er positivt at Enova allerede nå varsler en ny utlysning på nyåret, sier spesialrådgiver Jan Kjetil Paulsen i Bellona.

• Oslo skal bli fyrtårn for landstrøm allikevel

Private vinnere

Han er forundret over at bare 24 prosent av havnene som får støtte er kommunale.

– De private og kommersielle havnene som eies av verft, oljebaser og andre har vært frampå og kommet opp med gode prosjekter. Men hvor er de kommunale og interkommunale havnene?, spør Paulsen seg.

Enova har organisert landstrømtildelingene som konkurranse. Søkerne som tilfredsstiller kravene til bruks- energisparings- og utslippspotensial får støtte.

– På den måten er det de mest kostnadseffektive prosjektene som får støtte, slik at samfunnet får mest landstrøm igjen for pengene, raskest mulig, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova i en pressemelding.

• Sjøtransport kan erstatte 300.000 trailere

Dråper i havet

Enova mener fornybar kraft fra land til skip ved kai er et fornuftig energitiltak i et lavutslippssamfunn.

Denne uka offentliggjorde SSB nye tall for klimautslipp. Innenriks sjøfart bidrar med 2,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter, samme som i 2014. Det er noe lavere enn i 1990 da det innenrikstrafikk på sjø bidro med 3,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

I første utlysningsrunde tidligere i år, ga Enova 82 millioner kroner i støtte til 13 havner.

Landstrømtiltak er et lite, men viktig bidrag til å gjøre skipsfarten enda mer miljøvennlig.

Grønn omstilling

Olje- og energiminister Tord Lien er begeistret.

- Prosjektene som støttes av Enova er grønn omstilling i praksis, og støtte til landstrøm til skip er et godt eksempel på dette. Enova har bidratt med støtte til en rekke prosjekter som har skapt- og vil skape store verdier, aktivitet og sysselsetting i hele landet, sier Lien i en kommentar.

Dette er havnene som får støtte: