Tilsiget til det norske kraftsystemet kan variere enormt mye fra år til år, men utenlandskablene kan bidra til å unngå rasjonering. (Bilde: NTB scanpix)

UTENLANDSKABLER

Dette vil være effekten av en hundreårstørke

Utenlandskablene bidrar til å berge oss fra strømrasjonering, ifølge NVE.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har laget en rapport som har kartlagt de enorme forskjellene fra år til år i hvor mye nedbør vi kan benytte til å produsere kraft med i Norge.

Det gjennomsnittlige årlige nyttbare tilsiget er beregnet til 130 terawattimer (TWh). I perioden 1958 til 2012 var det en forskjell på hele 75 TWh mellom året med størst og minst tilsig.

For landet under ett var 1960 og 1969 årene med minst tilsig. Tilsiget var da 90 TWh.

Les også: Her er det flest strømbrudd i Norge

Hundreårstørke

Analysene antyder videre en risiko på ca. 1 prosent for å få et tilsig på kun 81 TWh, 49 TWh eller 38 prosent mindre enn normalen. Dette ville da være en såkalt hundreårstørke.

Vannkraftsystemet har naturlig nok endret seg mye fra 1958 til i dag, siden det er bygget svært mange nye kraftverk.

Men det er ikke det som gir økningen i energitilsiget i disse beregningene, siden de tar utgangspunkt i kraftsystemet slik det var i 2012. Det er altså været og tilsiget som har variert.

I perioden 1958 til 1990 økte ifølge NVE det gjennomsnittlige tilsiget beregnet over 10-årsperioder fra ca. 115 til 135 TWh/år. De senere årene har dette falt til om lag 130 TWh/år.

I 2010 var imidlertid tilsiget under 100 TWh. Hydrolog Erik Holmqvist i NVE, som har vært med å lage rapporten, påpeker overfor Teknisk Ukeblad at dette er et varsko om at vi kan få år med lave tilsig, selv om klimaet stadig blir fuktigere.

Les også: Strømprisene kan bli lave hele vinteren

Buffer i bakken

Den gjennomsnittlige «årlige nedbørenergien» er også beregnet til 130 TWh. Den kan variere enda mer enn tilsiget, drøyt 80 TWh mellom det tørreste og våteste året.

Forskjellen i variasjon mellom tilsig og nedbørenergi kommer ifølge Holmqvist blant annet av at nedbør går ned i mark- og grunnvannet, noe som virker utjevnende på tilsiget.

Det er nemlig store forskjeller på hvor mye vann som lagres i bakken i tørre og våte år. Enkelte år kan det være 6 TWh mer mark- og grunnvann enn gjennomsnittet, mens det andre år kan være 6 TWh mindre enn gjennomsnittet.

Nesten halvparten av nedbøren forsvinner som fordamping, gjennom planters vannforbruk og fordamping fra innsjøer etc. NVE har derfor regnet om nedbøren til «effektiv nedbør» ved å trekke fra fordampingen før de beregner nedbørsenergien.

Les også: Nå lønner det seg å pumpe vannet i høyden om sommeren for å bruke det om vinteren

Store snømagasiner

Svært mye av vannet lagres opp som snø vinterstid. Årlig maksimalt snømagasin er beregnet til 58 TWh som gjennomsnitt for perioden 1981 til 2010.

I perioden 1958 til 2012 er det en forskjell i snømagasin på drøyt 50 TWh mellom året med minst og mest snø.

Det er ikke funnet noen trend mot økt eller redusert snømagasin for hele det norske vannkraftsystemet i disse årene.

Men analysene antyder at snømagasinet nå kulminerer omkring 14 dager tidligere enn på slutten av 1950-tallet, ifølge rapporten.

Markedet tilpasser seg

Seksjonssjef Vegard Willumsen i NVEs energiavdeling understreker at tørrår i seg selv ikke utløser behov for rasjonering.

– Kraftmarkedet er et effektivt virkemiddel mot anstrengte energisituasjoner, og gir raskt signaler til aktørene om å tilpasse seg den hydrologiske situasjonen, påpeker han.

Det innebærer at kraftprodusentene sparer på det lille vannet som er i magasinene, slik at kraftprisene går opp.

Les også: Dette betongbygget i Finnmark er fullstappet med Siemens' mest moderne teknologi

Sårbart for feil

Fare for rasjonering oppstår ifølge Willumsen først om en har tørrår i kombinasjon med andre feil i kraftsystemet.

– Dette kan være langvarige utfall av store ledninger og kabler, store vannkraftverk eller kjernekraftverk i Sverige. I et tørt og kaldt år vil systemet være mer presset, og da øker sannsynligheten for feil på komponenter, sier han.

Det har imidlertid vært bygget mye nett de siste årene, og mer skal bygges.

– Dette gjør at sannsynligheten for at vi får regionale områder med anstrengt energisituasjon, slik som Midt-Norge, reduseres, sier Willumsen.

Kabler positivt

–  Om vi bygger en kabel til England og én til Tyskland, vil det være viktig for å kunne unngå rasjonering eller ekstrempriser i en hundreårstørkesituasjon?

–  Ja, kabler vil bidra positivt. Kablene gir en verdifull importmulighet om været skulle bli verre enn forutsett eller om det oppstår uønskede hendelser. Vi har kjørt stresstester på det norske og nordiske kraftmarkeder som viser at den økte importmuligheten gjør kraftsystemet mye mer robust til å takle dårlig vær og feil, sier Willumsen.

Det maksimale forbruket i Norge er ca. 24.000 MW, mens importkapasiteten fra utlandet med alle konsesjonsgitte kabler på plass blir på rundt 9.000 MW. Til dette bidrar kablene til Tyskland og England med 1400 MW hver.

Les også:

Ennå har ingen solkraftverk i Norge fått elsertifikater

Forskere: AMS uten display kan ramme familier med lav inntekt

Mandag solgte de småkraftverket. Onsdag kom regjeringens sertifikat-millioner