Den nye pumpen i Aurland gjør at Eco kan flytte deler av vannkraftproduksjonen sin fra sommeren og høsten, når prisene er lave, til vinteren, når prisene er høyere. (Foto: E-CO Energi)

PUMPEKRAFTVERK

Nå lønner det seg å pumpe vannet i høyden om sommeren for å bruke det om vinteren

Selv om det medfører energitap.

Allerede på 1980-tallet la Eco Energi til rette for en pumpestasjon i Aurland i Sogn og Fjordane. Problemet var at det ikke var lønnsomt å drive pumpen den gang. Med store prisforskjeller på strøm mellom sommer og vinter, er situasjonen nå en annen.

Eco Energi har fått bygget Fossane pumpestasjon for å utnytte vannet i vannmagasinene i Aurland i Sogn og Fjordane bedre.

Vannet pumpes opp fra magasinet Katlavatn, som har begrenset plass, til magasinet Svartevatn, som har god plass til mer vann. Høydeforskjellen mellom magasinene er om lag 100 meter.

Pumper om sommeren

Pumpingen foregår i smeltesesongen, spesielt i juni, juli og august, da kraftprisene som oftest er lave. Vannet fra magasinet slippes så ned om vinteren når prisene er høye. Men det kan også være aktuelt å pumpe om høsten i perioder med mye nedbør.

I sommer ble det pumpet vann sammenhengende i seks uker, ifølge prosjektingeniør Olav Grøttebø i Eco Energi. Effekten på pumpen er 3,4 MW, og den har en kapasitet på 3,3 kubikkmeter i sekundet.

Pumpen står flere hundre meter inn i fjellet og veier 35 tonn. Den inngår i et større system rundt Aurland 2 kraftstasjon som ble bygget på slutten av 1980-tallet. På det tidspunktet var det ikke lønnsomt å installere pumpe, men kraftverket ble bygget med mulighet til å etterinstallere dette.

Les også: Småskala pumpekraftverk kan bli mer lønnsomme enn store

Slik ser kraftsystemet i Aurland ut, skjematisk oppstilt. E-CO Energi

Større prisforskjeller

Nå har imidlertid kraftmarkedet endret seg og i 2011 ble pumpeprosjektet derfor tatt fram igjen. Byggingen tok to år, og anlegget sto ferdig i 2013.

Det er Fuglesang som har levert pumpen og en tilbakeslagsventil. Voith Hydro har levert elektrosystemet, mens Andritz Hydro har levert rør, ventiler og port.

Prosjektet har kostet 40 millioner kroner.

Les også: Verdens største solcelleanlegg er satt i drift

87 prosent virkningsgrad

Pumpen har ifølge Grøttebø en virkningsgrad på 91 prosent på beste punktet, ved 100 meter løftehøyde. Motoren har 96 prosents virkningsgrad, slik at samlet virkningsgrad blir 87 prosent.

Det innebærer at når pumpen for eksempel bruker 100 kilowattimer til å pumpe vann opp i magasinet, vil den ha pumpet opp nok vann til at det skal kunne produseres 87 kilowattimer kraft.

Fortjenesten i prosjektet kommer da av at de 100 kilowattimene som ble pumpet opp på sommeren har en lavere pris og kostnad enn de 87 kilowattimene som kan produseres om vinteren.

– Pumpen er skreddersydd for å få en optimal virkningsgrad på akkurat den løftehøyden prosjektet har, sier Grøttebø.

Les også: Her vil de etablere Norges første «havvindfabrikk»

Eco Energi pumper vann fra magasinet Katlavatn, som har begrenset plass, til magasinet Svartevatn, som ligger 100 meter høyere. E-CO Energi

Splittet akseltetning

Daglig leder Alexander Fuglesang i Fuglesangs AS forteller at pumpen har fått installert en avansert splittet akseltetningsløsning.

– Mekaniske tetninger representerer 75-80 prosent av pumpehavarier på denne typen pumper. Den splittede akseltetningsløsningen vil bety mange dager eller uker spart, siden man ikke behøver å demontere pumpe, motor eller kobling og det kun tar én til to timer å bytte tetningene. Det er viktig når det er vanskelig å komme til og nedetid på utstyret er dyrt, sier Fuglesang til Teknisk Ukeblad.

Han forteller at blant annet Statoil har prøvd ut systemet med stort hell, på flere store sjøvannspumper.

I nærheten av pumpen har også Eco Energi et ordentlig pumpekraftverk, Aurland 3. Til forskjell fra Fossane pumpe, som er en ren pumpestasjon, har Aurland 3 to reversible pumpeturbiner på hele 130 MW hver, og ble bygget på slutten av 1970-tallet.

Les også:

Energiministeren etterlyser mer regulerbar vannkraft

Sugerørskappe skal øke vannkraftproduksjonen

Denne gamle fisketråleren huser et bølgekraftverk