MS Havkraft huser kjerneteknologien i Evolver-konseptet, H-WEC (Havkraft wave energy converter). Teknologien går ut på å hente ut energien i bølgene fra et større frekvensområde, slik at både potensiell og kinetisk energien i flere typer bølger blir hentet ut. (Bilde: Geir Arne Solheim/Havkraft)
Målet til Havkraft er å produsere bølgekraft som koster mindre enn 50 øre/KWh. (Bilde: Geir Arne Solheim/Havkraft)

MS STÅLHOLM

Denne gamle fisketråleren huser et bølgekraftverk

MS Stålholm har fått nytt navn og nytt liv.

– Vi står overfor enten et gjennombrudd eller en avklaring. Jeg har jobbet med denne teknologien i 16 år, så jeg er veldig interessert i å få avklart om dette er veien å gå, og bekreftet at vi ikke kaster bort tiden, sier en ærlig Havkraft-gründer, Geir Arne Solheim.

I løpet av uker sjøsetter Havkraft et fullskala demonstrasjonsanlegg for bølgekraft bygget inn i en gammel fisketråler fra 1978.

I drift til høsten

I september håper de å ha fortøyet MS Havkraft i havområdet Dragefjella, like ved klosterruinene på øya Selja utenfor Selje kommune.  I løpet av høsten skal anlegget være i drift.

Da Teknisk Ukeblad skrev om Havkrafts bølgekraft-konsept Evolver i fjor, hadde de akkurat fått 4,5 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge. Pengene skulle brukes til å utvikle en fullskala prototype, med en totalkostnad på 10 millioner.

Nå er prosjektet snart ved veis foreløpige ende.

Demonstrasjonsanlegget, som har som mål å teste konseptets kjerneteknologi, H-WEC (Havkraft wave energy converter), ser ganske annerledes ut enn det konseptet Teknisk Ukeblad presenterte da vi skrev om teknologien for rundt ett år siden.

Les saken: Her er bølgekraftverket som virker som en radio

Makeover: Slik så MS Havkraft ut før da hun ble kjøpt i mai i år. Havkraft

Ingen lekter

Opprinnelig skulle anlegget plasseres på en lekter. I stedet står nå tidligere MS Stålholm på land i Stadyard ved Raudeberg på Vågsøy nymalt og omdøpt til MS Havkraft i påvente av sjøsetting.

Inne i den gamle fisketråleren, nå uten motorkraft, er det installert et fullskala 200 kilowatts Evolver bølgekraftverk, inkludert fire 50 kilowatts turbiner, i form av ombygde vifter etter Wells turbin-prinsippet.

– Vi vurderte ulike alternativer. Siden vi bor i et skipsområde og Stadyard har en 90 år lang båttradisjon, fant vi ut at det var færre usikkerhetsmomenter å bruke et båtskrog som anleggsbærer.  Det var en prisbevisst løsning, det hadde kostet skjorta å bygge noe eget fra scratch, sier Solheim.

MS Havkraft skal ligge ute i havgapet på testområdet Stad i rundt ett år. I første omgang vil Solheim få avklart hvordan anlegget produserer i ulike bølgeforhold.

Han vil også ha svar på hvor mange driftstimer anlegget produserer i løpet av ett år.

– I beste fall, på riktig lokalitet, kan denne båten produsere 350 MWh i året, tilsvarende el til cirka 40 norske husstander. Men området båten skal sjøsettes i nå har mer moderate bølger. Vi vil teste teknologien før vi hiver den ut til ulvene, sier Solheim.

Les også: Verdens største solvarme-kraftverk griller fugler i luften

Flytende vindkraft

Selskapet vil fortsette å bruke båtskrog, dersom bølgekraftteknologien skal oppskaleres til for eksempel 1 MW.  Det siste året har imidlertid Havkraft utviklet nye visjoner på tegnebrettet:

Et kombinert bølge- og flytende vindkraftverk (10 MW) plassert på en såkalt tripod, et trekantet flyterfundament, er et mulig scenarie Solheim ser for seg på lang sikt. I såfall kan Hywind få en ny, norsk flyterkonkurrent i form av et hybridanlegg.

– Vi har diskutert tanken med Siemens. De er ikke involvert i våre planer, men vi har konkludert med at disse to teknologiene kan forenes. Vi vil kunne grovt regnet spare 25 prosent av investeringskostnadene ved delt infrastruktur, sier Solheim.

Hybridplattform. Evolver-systemet i kombinasjon med vindturbiner. Tanken er at modulene kan plasseres ved kysten på land, på broer og offshoreinstallasjoner. Havkraft

Les også: Nå tester de flyvende vindkraft på Lista

Hydrogenproduksjon til havs

Havkrafts masterplan er likevel å bruke elektrisiteten fra bølgekraftverket til å produsere hydrogen. Selskapet ser for seg at de skal bygge opp en liten verdikjede med produksjon av hydrogen til transportsektoren.

– Hydrogen er lagringsmedium for energi. I stedet for å kjøre elektrisiteten ut på nett, med over- og underskudd og lave priser, vil vi produsere hydrogen for transportsektoren.

Tanken er at hydrogenproduksjonen skal foregå til havs, fraktes til land og distribueres til ulike fyllestasjoner for hydrogen.

– Vi sikter oss inn på å bli en sentral del av verdikjeden ettersom det vokser fram et marked for hydrogendrevne transportmidler i Norge. På et tidspunkt vil det bli behov for ny, fornybar energi for å dekke denne omleggingen fra fossil til fornybar energi, og bølgekraft vil dekke en del av behovet. Hydrogenproduksjon er veien videre for bølgekraft i Norge, mener Solheim.

– Hydrogen som drivstoff har ikke tatt av i Norge?

– Nå kommer Toyota med serieproduserte hydrogenbiler. Mellom Kjeller og Porsgrunn er det fem stasjoner, og det kommer en stasjon i Bergen. Dette er bare starten på en hydrogenbølge som kommer. Den skal vi være med på, sier Solheim.

Ifølge Solheim har Havkraft inngått en intensjonsavtale med en aktør om elektrolysebasert hydrogenproduksjon, men sier det er for tidlig å gå ut med hvem dette er.

– Vi er i gang med planlegging av hydrogenproduksjon, og vi jobber paralellt med dette sporet. I første gang kommer vi ikke til å bruke elektrisiteten fra demonstrasjonsanlegget. Kanskje bare med unntak av å koke noen krabber, humrer Solheim.

Les også: Her bygges det som kan bli verdens største bølgekraftpark

Havkraft-gründer Geir Arne Solheim har jobbet med bølgekraftteknologien i 16 år. Foto: Havkraft Havkraft

Teknologien

H-WEC er en variant av et velbrukt prinsipp innen bølgekraften, den svingende vannsøylen, Oscillating water column (OWC).

Her brukes vannet som stempel i en sylinder for å presse luft gjennom en turbin.

Det spesielle med H-WEC-konseptet er ifølge Solheim at det reflekterer effektivt både den potensielle energien (løftekreftene) og den kinetiske energien (skyvekreftene) i bølgen.

Samtidig skjer dette over et stort frekvensspekter, det vil si både med små og store bølger. Dette sikrer en mer stabil energiproduksjon gjennom hele året uavhengig av størrelsen og lengden på bølgene.

Industriell virkningsgrad på en gitt bølgemengde skal være 35 prosent.

– OWC-prinsippet virker som bare det, men løsningene har så langt vist veldig liten effekt. Et typisk OWC-anlegg er for eksempel optimalt på 2-meters bølger, og har liten effekt på 3-5 meters bølger. Elektrisitetsproduksjonen gjennom året blir altfor liten, derfor har dette ikke vært kommersielt interessant, sier Solheim.

H-WEC-konseptet skal bestå av små moduler satt i en formasjon som gjør at hver bølge treffer på forskjellig tidspunkt på de ulike modulene.

Dette reduserer risikoen for at kraftverket blir truffet med for stor kraft på samme tid, en klassisk utfordring for bølgekraftverk, fordi det blant annet reduserer levetiden.

Les også: Statoil og Statkraft bygger havvind til 400.000 britiske husstander

MS Havkraft står nå nymalt og nær klar til sjøsetting på havneområdet Stadyard på Vågsøy. Google Maps/TU

Flere partnere

– Vi har patentert et system som gjør at vi produserer like optimalt på både en til for eksempel fire meters bølger, noe som gjør at vi får produsert mye mer kraft gjennom hele året, sier Solheim.

Involverte partnere i demonstrasjonsprosjektet er blant annet Marintek, Smartmotor, Stad Towing Tank og viftefabrikken Nyborg AS.

Solheim er majoritetseier i Havkraft. På eiersiden er også blant annet Fjord Invest, Stadyard og Stad Wind inne.

– Vi skal jobbe med de store bølgekreftene. Storm og uvær er ingen hindring for dette bølgekraftverket. H-WEC-konseptet skal være så enkelt og så billig at hvem som helst skal kunne installere det. Hvis dette demonstrasjonsanlegget virker bra, mener jeg vi har en teknologi med potensiale til å bli en ny standard for bølgekraft, som kan sikre at teknologien blir utbredt, mener Solheim.

Les også:

Francisturbin fra 2013 er allerede ute av drift  

Dette er de rådende verdensrekordene i fornybar energi

Tobladet kinesisk vindmølle skal testes i Norge