Solkraft fungerer lenger mot nord enn de fleste trodde for få år siden. Her installerer bedriften Solbes solceller på Svalbard, slik at befolkningen blir mindre avhengig av kullkraften. (Bilde: Solbes)

SOLENERGI

Ennå har ingen solkraftverk i Norge fått elsertifikater

Inngangsprisen på 15.000 kroner er for høy. 

Mens boligeiere i mange andre land får støtte til å sette opp solceller på taket, har solentusiastene langt magrere kår i Norge.

Et unntak er riktignok Oslo, som nylig økte støtten til solenergi fra 1,5 kroner per kWh til 40 prosent av tiltakskostnaden.

Solceller ikke billigst

På Solenergiklyngens årskonferanse forrige torsdag var det bred enighet om at en landsomfattende støtteordning bør på plass for at soleventyret skal ta av også i Norge.

Overingeniør Jon Erling Fonneløp i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) hadde derfor ingen lett oppgave i å forsvare myndighetenes politikk.

Han minet om at Norge til forskjell fra mange andre land har satset på en teknologinøytral ordning, elsertifikatordningen.

– Målet er å få mest mulig kraftproduksjon billigst mulig. Da skjønner både dere og jeg at solkraft ikke kommer gunstigst ut, sa Fonneløp.

Les også: Verdens største solcelleanlegg er satt i drift

Ingen har søkt

Fra salen ble det innvendt at eierne av solcellepaneler i Sverige får elsertifikater.

– De får det til, men til hvilken pris, svarte Fonneløp.

Han påpekte at ordningen i Norge er gebyrfinansiert, det vil si at kostnaden ved gebyret skal gjenspeile hva det koster å behandle søknadene. De minste solcelleanleggene må i dag betale 15.000 kroner for å få elsertifikater. Kraftverk mellom 100 kW og 5 MW må ut med 30.000. For kraftverkene over 5 MW, i praksis vind- og vannkraftverk, er prisen 60.000 kroner.

Inngangsbilletten på 15.000 kroner gjør at det ikke blir lønnsomt å søke om elsertifkater for eiere av små solcelleanlegg på taket. Faktisk er det ingen solcelleanlegg i Norge i dag som har søkt om elsertifikater, og dermed  heller ingen som har fått det, bekrefter Fonneløp overfor Teknisk Ukeblad.

Les også: Hevder denne teknologien vil endre solcellemarkedet

Advarer mot svenske tilstander

I Sverige finnes det ikke noe slik gebyr. Det er ifølge Fonneløp ikke noe eksempel til etterfølgelse.

– Svenske myndigheter sier til oss at for all del, ikke fjern gebyret. Energimyndigheten i Sverige, som forvalter ordningen, hadde per oktober mottatt 1000 søknader fra solcelletak i Sverige som de er pålagt å behandle og som har rett på elsertifikater. Man må også vurdere samfunnsnytten i det. For det er en forvaltningsmessig byrde å skulle behandle søknadene. Og anleggene skal hvert år rapportere inn sin produksjon. Dette er så lite at det ikke synes på grafen. Elsertifikater er ikke den riktige støtten, det blir for mye byråkrati og forvaltning rundt det, sa Fonneløp.

Han viste til at de i Sverige i tillegg til elsertifikatstøtten også gir skattefritak for solenergi, og har regler for investeringsstøtte.

– Det tror jeg er en bedre løsning, sa Fonneløp.

Les også: Her vil de bygge Europas største solkraftverk

Overingeniør Jon Erling Fonneløp i Norges vassdrags- og energidirektorat mener solenergi fortjener støtte, men at det må være andre ordninger enn elsertifikater, for eksempel investeringsstøtte. Øyvind Lie

«Solstrøm» fra dieselaggregater

Fra salen ble det foreslått at flere anlegg skulle kunne gå sammen og levere solstrøm og få elsertifikater, slik at det ville bli færre søknader. Heller ikke det syntes Fonneløp var noen god idé.

– Med en gang man skal akkumulere flere anlegg, får man problemet med hvem som skal stå for innrapporteringen. Hvis man sier at produsenten skal gjøre det selv, får man fort [Eftas overvåkingsorgan] Esa på nakken. De vil se på hvordan opplysningene verifiseres og hvordan tilsynsordningen har vært. Hvordan kan man sikre at solcellestrøm ikke kommer fra diselaggregater? Vi vet at i Italia ladet folk batteriene med billig strøm om natten og solgte det som dyr solstrøm om dagen, sa Fonneløp.

Les også: Tysk selskap får sertifikatmillioner etter småkraftkjøp

– Skattefritak bedre

Han hadde dessuten ingen tro på at gebyret for elsertifikater vil reduseres fra 15.000 kroner etter hvert som solcelleanleggene blir mer standardiserte.

– Ordningen skal være gebyrfinansiert. Og det kan være mye lettere å behandle en søknad fra et stort vannkraftverk enn fra et solkraftverk, siden vannkraftaktørene er profesjonelle aktører som har gjort dette mange ganger før. Solcellepanel eller små gårdsturbiner fra en bonde som ikke har gjort det før, krever mer oppfølging. Så det å redusere gebyret ytterligere, er ikke nødvendigvis noe poeng. Målet er ikke å få masse små anlegg inn i sertifikatordningen, ordningen er ikke laget for det. Vi ville bare fått vesentlig mer jobb, og måtte ansette flere folk. Det er bedre å gi skattefritak eller eventuelt investeringsstøtte, sa Fonneløp.

Les også: Utgiftene til Tysklands energiomlegging fortsetter å vokse

Mye plunder

For støtte var han ikke imot.

– Jeg er helt enig i at solenergi fortjener støtte. Jeg skal selv bygge hus nå, og skulle gjerne hatt solceller på taket. Men vi må ha andre ordninger enn elsertifikater for å få inn de små anleggene, sier han.

Elsertifikatene har også den ulempen at de skal motta sertifikater hvert år i femten år.

– Kraftverk har vanligvis samme eier ganske lenge. Men det er annerledes for bolighus. Jeg har hørt historier fra Sverige at folk etter skilsmisser har bedt om å få annethvert sertifikat. Det er litt på spøk, for det vil jo være en kontofører som tar seg av dette i praksis. Men det vil være en administrativ byrde, sa han.

Les også: Norge først ute med solgrill i Europa

Generalsekretær Åse Lekang Sørensen i Norsk solenergiforening skulle gjerne hatt investeringsstøtte for solkraft, men mener også at NVE overdriver problemene ved å fjerne elsertifikatgebyret for solkraften. Øyvind Lie

– Pose og sekk

For riktig store solcelleanlegg på bygg kan det imidlertid lønne seg å betale gebyret og få elsertifikater. Men da støter solcelleutbyggerne på enda et problem.

NVE har nemlig ennå ikke avklart om solkraftprodusentene skal få elsertifikater for hele sin produksjon samtidig som de er plusskunder og bare betaler nettleie for det de slipper ut på nettet.

– Det er det vi grubler på nå, om man kan få i både pose og sekk. Det kan hende man må velge, at man enten må være plusskunde eller få sertifikater for det man leverer ut på nettet, sa Fonneløp.

Overfor Teknisk Ukeblad understreker han at NVE er i dialog med et par anlegg som ønsker å søke godkjenning for å få elsertifikater.

– Vi utarbeider nå søkandsskjema og rapporteringsrutiner for det, sier Fonneløp.

Les også: Kraftselskapene advarer mot å la plusskunder få redusert nettleie

– Finner løsning hvis de vil

Generalsekretær Åse Lekang Sørensen i Norsk solenergiforening ser positivt på Fonneløps innlegg.

– Det er spennende at NVE oppfordrer til at det blir støtteordninger i Norge, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Sørensen mener imidlertid at NVE kunne funnet gode praktiske løsninger som kunne gjort det mulig også for små kunder å få elsertifikater, slik de får i Sverige. En løsning kunne vært at flere husstander går sammen om én og samme søknad, og felles rapportering.

– Synes du Fonneløp overdrev angående hvor vanskelig det ville være å få elsertifikater?

– Det virket litt dramatisk ja, jeg tror nok NVE hadde funnet ut av det.

Sørensen mener solcellestrøm nå faller mellom to stoler, mellom NVE og Enova.

– Enova peker på elsertifikatene, mens NVE ikke har tilrettelagt elsertifikater for de små produsentene. Så det er greit om man kan finne en annen ordning for solceller enn elsertifikater. Det enkelste ville nok vært å innføre investeringsstøtte, sier hun.

– Oppfordrer ikke til støtte

Etter å ha sett Sørensens uttalelser til Teknisk Ukeblad, kommer Fonneløp med følgende presisering:

«NVE oppfordrer ikke til nye støtteordninger for solenergi. Elsertifikatordningen er teknologinøytral, og omfatter også solenergi. Vi er derfor i ferd med å gjøre det mulig å søke om elsertifikater for solcelleanlegg innenfor dagens ordning, blant annet gjennom nye tilpassede skjemaer, men det er ingen planer om å endre gebyrstrukturen. NVE arbeider også med å forskriftsfeste plusskundeordningen, noe som vil gjøre det lettere å utnytte lokalt produsert kraft til eget forbruk», skriver han i en epost til Teknisk Ukeblad.

Les også:

Det tyske strømsystemet kan bli helt fossilfritt

Denne solcellen lagrer sin egen energi

Tirsdag åpner det som blir Norges største solcelleanlegg  

Få med deg «Nordic EV Summit 2017» den 7. februar 2017.