Norske utslipp av klimagasser
- De norske utslippene av klimagasser lå i 2013 på 52,8 millioner tonn. Det er en økning på 4,8 prosent fra 1990, som er referanseår i de internasjonale klimaforhandlingene.
- Utslippene fra olje- og gassutvinning har økt med 81 prosent fra 1990. Utslippene fra veitrafikk har økt med 29,7 prosent, mens utslippene fra luftfart, sjøfart og fiske har økt med 25,7 prosent.
- Utslippene fra industri og bergverk har gått ned med 38,6 prosent siden 1990. Det skyldes i hovedsak reduserte utslipp av PFK-gasser fra aluminiumsproduksjon og SF6-gass fra magnesiumproduksjon.
- Miljødirektoratet har beregnet at de årlige utslippene ville vært 13– 15 millioner tonn høyere i 2010, hvis det ikke hadde vært for klimatiltakene som var blitt gjennomført til da.
Kilder: Statistisk sentralbyrå, Miljødirektoratet
Norge skal bli et lavutslippssamfunn, lover politikerne. Men etter 25 år med klimapolitikk har Norge fortsatt ikke klart å få utslippene ned.
I 1990 lå Norges utslipp av klimagasser på 50,4 millioner tonn. I fjor lå de på 52,8 millioner. Det er en økning på 4,8 prosent.
_logo.svg.png){kind=logo}
Det kommende året skal norske politikere tegne opp klimapolitikken på nytt. En stortingsmelding om utslippsmålene for tida etter 2020 kommer i februar. Harde forhandlinger i Stortinget vil etter alt å dømme følge i kjølvannet.
Så samles verdens ledere i Paris i desember for å vedta en ny global avtale. Der vil presset være stort på de rike landene.
Les også: – Styrer oss mot 4 graders global oppvarming
Annerledeslandet
I våre naboland er utslippene allerede gått kraftig ned. Storbritannia, Tyskland og Danmark har alle kuttet utslippene med rundt 25 prosent fra 1990-nivå. Sverige har fått ned utslippene med nesten 21 prosent. Samlet sett ligger EU drøyt 19 prosent under 1990, som er referanseåret i de internasjonale klimaforhandlingene.
Norge, derimot, er blitt et annerledesland.
– Det er forskjell på EU og Norge, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H).
Hun viser blant annet til den norske vannkraften.
– Det er lettere å være ambisiøs i EU, som er så basert på kull, enn i et land som er så basert på fornybar energi som Norge.
Les også: Norge kan etablere verdens mest effektive og miljøvennlige kystfart
Høy fornybarandel
Norge har i dag en andel fornybar energi på nærmere 65 prosent, himmelhøyt over det normale i Europa. Island er eneste land som er bedre, og blant de øvrige er det kun Sverige som har en andel på over 50 prosent.
Europeerne kan gjøre store kutt ved å bytte fra kull til andre energikilder. Det kan ikke Norge.
Men ser man på de norske utslippstallene, er det helt andre faktorer som utmerker seg.
– Utslippene fra olje- og gassutvinning har økt med 81 prosent siden 1990, mens transport har økt med 25– 30 prosent, påpeker forsker Steffen Kallbekken ved klimaforskningssenteret CICERO.
– Det er dette som i hovedsak forklarer hvorfor vi ikke har lyktes i å få ned utslippene i Norge, sier han.
Les også: IEA: Så mye kjernekraft får vi i 2040
Internasjonal orientering
Elin Lerum Boasson, også hun forsker ved CICERO, mener Norge i tillegg har vært preget av en annen mentalitet enn europeerne.
– De som sier at Norge er i en spesiell situasjon, har jo rett. Vi har et helt annet kraftsystem med vannkraften vår, og vi har hatt en enorm vekst i utslippene fra olje- og gassutvinning. Men vi har også en helt annen klimapolitikk, sier hun.
Ifølge Boasson er det ingeniørene som har dominert tenkningen i EU. Den norske tenkningen har derimot vært dominert av samfunnsøkonomene, som har gått imot kutt i Norge fordi det er billigere å betale for kutt i utlandet i stedet. Det er slik Norge oppfyller sine forpliktelser i dag.
– Norge er helt spesielt med sin store vektlegging av utslippskutt internasjonalt heller enn hjemme. Vi har tenkt helt annerledes om klimapolitikk, sier Boasson.
Les også: Fersk rapport: Dette betyr klimaendringene for Europa
Vanskelige politiske valg
Sundtoft lover at Norge skal kutte både hjemme og ute. Fra sitt kontor i Kongens gate i Oslo leder hun nå arbeidet med de nye norske utslippsmålene.
– Dette er et viktig skritt på veien mot at Norge skal bli et lavutslippssamfunn, sier Sundtoft.
Men skal Norge virkelig bli et lavutslippssamfunn, trengs langt kraftigere tiltak enn i dag, advarer Kallbekken.
– Det handler om hvem som skal ta kostnaden, sier han.
– Tiltakene vil ramme enten industrien, olje- og gassproduksjonen eller transporten. Alle vil innebære vanskelige politiske valg.
Les også:
FN: Nivået av tre klimagasser høyere enn på 800.000 år
