Hvis scenariet slår til, vil kjernekraften i 2040 ha bidratt til å unngå CO2-utslipp tilsvarende verdens globale CO2-utslipp i nesten fire år, ifølge IEAs beregninger. (Bilde: colourbox.com)

IEA: Så mye kjernekraft får vi i 2040

Asia i front.

Kjernekraft som elektrisitetskilde har vært inne i en seig motbakke de siste årene, blant annet som følge av høyt kostnadsnivå og Fukushima-katastrofen, som ga en kraftig påminnelse om risikoen energiformen innebærer.

I dag sørger atomkraftverk for 11 prosent av den globale elektrisitetsproduksjonen, en nedgang fra 18 prosent i toppåret 1996. 

Det internasjonale energibyrået (IEA) ser likevel for seg at kjernekraften vil utgjøre en noe større andel i globale energimiksen i 2040 enn den gjør i dag.

"Kjernekraft er en av de få mulighetene vi har til å redusere CO2-utslipp samtidig som vi forsyner og erstatter annen grunnlast i energisystemet" skriver IEA i World Energy Outlook 2014, årets utgave av byråets energirapport.

I årets rapport har IEA spesielt vurdert kjernekraftens rolle i tiårene som kommer. 

IEA forespeiler at verdens installerte kjernekraftkapasitet kan øke med 60 prosent i 2040, fra 392 GW til 624 GW.

Hvis scenariet slår til, vil kjernekraften ha bidratt til å unngå CO2-utslipp tilsvarende verdens globale CO2-utslipp i nesten fire år, ifølge IEAs beregninger.

Så langt skal kjernekraften ha forhindret utslipp av 56 gigatonn CO2 siden 1971.

Kjernekraftindiustrien har imidlertid betydelige utfordringer i årene som kommer.

Les også: Japan starter opp igjen de første atomkraftverkene

Pensjonsklare

En bølge av aldrende reaktorer nærmer seg pensjonsalder, og nesten 200 av de totalt 435 reaktorene som produserte ved utgangen av 2013 vil være ute av drift i 2040.

Samtidig som kjernekraftindustrien må håndtere nedstengingen, må den også klare å bygge opp vesentlig ny produksjonskapasitet for å erstatte den tapte.

Å stenge ned kjernekraftreaktorer, på fagspråket kalt å dekommisjonere, er både tidkrevende og kostbart. Ifølge IEA vil det koste over 100 milliarder dollar å pensjonere de 200 reaktorene.

Det er stor usikkerhet knyttet til beregningene, rett og slett fordi man ikke har mye erfaring med å stenge, dekontaminere og restaurere reaktortomter til nye bruksområder.

– Myndigheter og selskaper må fortsette å sette av tilstrekkelige midler til å dekke utgiftene som kommer i framtiden, skriver IEA.

Les også: Se tilstanden til Sellafield-kjernekraftverket

Ingen permanente lagre

Kjernekraft fører også til mer radiaktivt avfall. Rapporten beregner at den akkumulerte mengden såkalt høyaktivt avfall vil mer enn dobles fram mot 2040, til 705.000 tonn.

I dag, mer enn 60 år siden den første kjernekraftreaktoren ble satt i drift, har fortsatt ingen land etablert et permanent lager for radioaktivt avfall som kan ta i mot brukt brensel fra kommersielle reaktorer.

IEA er klare på hva slags ansvar kjernekraftnasjonene har.

«Alle land som noensinne har hatt kjernekraftanlegg har en plikt til å utvikle løsninger for langtidslagring», heter det i rapporten.

Les også: Sverige vil øke fornybarsatsingen, men trenger norsk hjelp

Nye atomland

IEA varsler også et nytt geografisk skille mellom kjernekraftnasjonene. I dag har OECD-land mer enn 80 prosent av den installerte produksjonskapasiteten. Andelen forventes å falle til 52 prosent i 1940.

Brorparten av de gamle reaktorene som nærmer seg endt levetid befinner seg i  EU, USA, Russland og Japan.

De nye kjernekraftnasjonene blir ifølge IEA India, Korea og Russland, med Kina på topp med hele 132 GW ny kjernekraftkapasitet. Det er mer enn USAs og Russlands nåværende kjernekraftkapasitet tilsammen.

Antall kjernekraftnasjoner vil ha økt fra dagens 31 land til 36 land i 2040, ifølge scenariet.

Les også: Slik vil Lien gjøre nettleien billigere

Fornybar viktigst

Som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet, mener IEA at fornybar energi og ikke minst solenergi seiler opp som framtidens viktigste energikilde.

– Etterhvert som vårt globale energisystem vokser og endres, fortsetter stress-signalene å utvikle seg. Likevel forventer vi at fornybar energi fortsetter å vokse, og det er utrolig at vi nå kan se et tidspunkt hvor denne vil bli verdens viktigste energikilde, sa IEA-direktør Maria van der Hoeven i forbindelse med rapportlanseringen onsdag.

I 2040 vil verdens energiforsyning bestå av fire nesten like store deler: Lavutslippskilder som kjernekraft og fornybar energi, olje, naturgass og kull, ifølge IEA.

Les også:

Overdrev klimaeffekten av gassturbiner i ny Utsira-rapport

Ny verdensrekord for vindmølle: 192.000 kWh på et døgn

Slik kan de FÅ penger for å overta et helt oljeselskap  

Få med deg «Nordic EV Summit 2017» den 7. februar 2017.