I Viking Lady er det i demonstrasjonsprosjektet nå installert et 500 kWh litiumionebatteri, satt sammen av 6,5 kWh-moduler. Full hybridisering vil trolig kreve et batteri med 2-3 MWh kapasitet. (Bilde: Steen Donsby)

Norge kan etablere verdens mest effektive og miljøvennlige kystfart

Men det må gjøres nå, skriver Bjørn K. Haugland i TUs bidragsyternettverk.

Stortinget vedtok i forrige uke et budsjettforlik som satte klare krav til bruk av null- og lavutslippsteknologi i statlige fergeanbud. Dette var et viktig og riktig grep. Men vi har et stykke å gå.

Et tydelig regelverk og gode incentivordninger som tilrettelegger for det grønne skiftet kan gjøre Norge til en foregangsnasjon på ren, effektiv og miljøvennlig kystfart. Vi har en unik mulighet, akkurat nå, til å ta en posisjon som vil bidra til lønnsomme utslippskutt, men også skape grønne maritime arbeidsplasser og styrke Norges konkurranseevne internasjonalt. Men først må vi skape et godt grønt hjemmemarked.

For første gang synes verdens ledere å enes om én ting når det kommer til klima. Det handler ikke lenger om å få på plass en ny global klimaavtale. Det handler om å skape en ny økonomisk modell – en modell for en regenerativ økonomi hvor menneskelig aktivitet skjer i tråd med jordens begrensninger.

Samtidig ser vi konturen av at transformasjon vekk fra fossile brennstoff er i gang. Det er ikke snakk om at noen vil dra i nødbremsen når det kommer til bruk av olje, kull og gass. Men det er ingen tvil om at de miljømessige og kostnadsmessige kreftene som promoterer fornybare energikilder allerede er i bevegelse og at dette sakte, men sikkert vil redusere bruken av fossile brennstoff.

Hvor fort denne transformasjonen vil skje er det ingen som vet. Heller ikke hvordan finansmarkedene vil reagere. Det er som nyhetsbyrået Bloomberg nylig uttalte det; «markedsøkonomier karakteriseres av to ting; evnen til å lykkes selv i store omveltninger og transformasjoner. Men også tilbøyeligheten til å skli på bananskall.» I løpet av det siste året har stadig flere blitt overbevist om at den nåværende konfigurasjonen av energisektoren, i seg selv, er et eneste gigantisk bananskall.

Les også: Batteriekspert om batterier på skip: – En blindvei

Fellesløft

Vi lever i en usikker tid. Verden står ovenfor neste ubegripelig store, globale utfordringer. Samtidig vet vi at vi må tilpasse oss en hverdag hvor kull, olje og gass blir erstattet med andre energiformer. Men det grønne skiftet bringer også med seg uante muligheter. For å realisere disse - og dermed målet om en sikker og bærekraftig fremtid - må vi endre vår adferd. Drastisk. Dersom vi posisjonerer oss godt, på de områdene hvor Norge har komparative fortrinn, vil vi komme styrket ut av de store endringene som nå er i sving. Et selvsagt satsingsområde er maritim næring.

Selv om shipping er den mest miljøvennlige måten å transportere gods på, står maritim næring for store utslipp av klimagasser. Maritime bedrifter må derfor ta sitt ansvar for utslippskutt på veien inn i lavutslippssamfunnet. Mye positivt er allerede på gang. Både i den norske maritime klyngen og på myndighetsnivå. Men vi kan gjøre mer. Norsk maritim næring og norske myndigheter må ta et viktig veivalg. Nå. Vi må tenke stort, nytt og langt.

For en effektiv klima- og næringspolitikk handler ikke bare om posisjonering, eller å redusere utslipp eller øke energieffektivitet. Det handler også om å utvikle mer bærekraftige samfunns- og transportstrukturer. Det handler om å utvikle og omstille bedrifter. Og det handler om å skape nye grønne arbeidsplasser og ny teknologi som sammen øker konkurransekraften til landet vårt.

Det er derfor viktig å ha på plass noen klare og tydelige visjoner. En slik visjon bør være at Norge skal etablere verdens mest effektive og miljøvennlige kystfart.

Vi har forutsetningen, kompetansen og teknologien på plass for å tilrettelegge for en maritim næring hvor fartøyene er drevet helt eller delvis med batterier, LNG eller andre miljøvennlige drivstoff. Og hvor norske myndigheter og næringslivet sammen sitter i førersetet med tanke på å utvikle og implementere teknologi, smart regulering og løsninger som demonstrerer hvordan skipsfarten kan gjøre betydelige utslippskutt og samtidig ta i bruk moderne kommunikasjonsteknologi. For å kunne greie dette, må vi først etablere et godt hjemmemarked hvor vi kan utvikle teknologi og løsninger som styrker norsk næringsliv i den globale konkurransen.  En slik ambisjon krever et felles løft på tvers av bransjer og institusjoner.

Vi i DNV GL mener dette er realiserbart.

Les også: Denne fergen har verken drivstofftanker eller påkjøringsrampe

En visjon for næring, teknologi og arbeidsplasser

Så hva betyr en slik visjon i praksis? Det betyr at vi skal bygge en flåte av offshorefartøy, bøyelastere, godsskip, passasjer- og bilferger, fiskefartøy, slepebåter, arbeids-båter og andre kystfartøy drevet helt eller delvis på batterier, LNG, hybride løsninger eller andre miljøvennlige drivstoff. Det betyr smart regulering, standarder og utbygging av infrastruktur for lading og bunkring av miljøvennlig drivstoff.  Og det betyr at vi må ha på plass et virkemiddelapparat som avlaster risiko og som promoterer utvikling av grønn teknologi. NOx-fondet er et godt eksempel på hvordan myndighetene har lagt til rette for grønnere verdiskaping.

Det betyr også at vi må ha på plass et offentlig regelverk som promoterer innkjøp av grønne løsninger. Og ikke minst – vi må sørge for et enda tettere samarbeid mellom myndigheter, maritim næring og akademia.    

En klar visjon for å gjøre Norge til verdens mest effektive og miljøvennlige kystfartsnasjon, vil kreve et nasjonalt løft. Men fordelene er mange. Blant annet vil Norge kunne:

  • Oppfylle både nasjonale og globale klimamål.
  • Skape grønne arbeidsplasser og innovative, konkurransedyktige teknologier og tjenester.
  • Gi eksportmuligheter for norsk maritim næring, energisektoren og leverandørindustrien.
  • Gjøre Norge til verdensleder innen grønn kystfart og skape internasjonal oppmerksomhet.
  • Virkeliggjøre Regjeringens nye strategi og handlingsplan for grønn skipsfart.

Teknologirevolusjon på trappene

Jeg mener tiden er inne for norsk maritim næring og norske maritime myndigheter å sette seg et slikt mål nå. Mye bra skjer på teknologisiden. Men det må skaleres. Og samarbeid mellom akademia, næringsliv og myndigheter må stå sentralt skal vi lyktes i transformasjonen som nå er i gang mot lavkarbonsamfunnet. 

Vi går inn i en tid med lavere investeringstakt i olje og gass, og det blir stadig viktigere at kompetanse, teknologi og kapasitet fra denne bransjen overføres og bidrar til utvikling av maritime løsninger. Parallelt står maritim næring ovenfor en teknologirevolusjon de neste 5 til 10 årene, en revolusjon som gir Norge en unik mulighet til å bli globalt ledende på utvikling og anvendelse av:

  • Nullutslippsteknologi, hybride løsninger, batterier, biofuel og LNG (i en overgangsfase).
  • Digitalisering, informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
  • Autonome systemer (effektiv logistikk, slot-systemer, førerløse skip og plattformer).

Les også: Miljøvernerne jubler over denne ferga

Først et godt hjemmemarked

Forutsetningene er på plass. Men for å bli globalt ledende trenger vi et aktivt og godt hjemmemarked - langs hele kysten vår. Vi må gå foran på nasjonalt plan og tilrettelegge for en fornyelse av kystflåten slik at vi kan pilotere anvendelsen av ny teknologi.

Og vi er meget godt posisjonert, la meg gi noen eksempler som er klare til å skaleres opp:

  • Viking Lady er verdens første skip utstyrt med en gassdrevet brenselcelle. Den produserer strøm til bruk om bord i skipet, mens hovedmaskineriet i Viking Lady er basert på naturgass som drivstoff. Installasjonen av batteri på forsyningsskipet kom gjennom et forskningsprogram kalt Fellowship, der Wärtsilä, DNV GL og Eidesvik Offshore, som eier skipet, er med.  Det nye hybridsystemet kombinerer ulike drivstoffkilder med batteri. Målet er både å redusere forbruk av drivstoff og utslipp til luft. Til havs fungerer batteripakken som en lagringsenhet for energi produsert av motorene. På land kan den kobles på og hente energi fra det landbaserte energisystemet, på samme måte som en hybridbil.
  • Norleds ferge Folgefonn er nå i ferd med å installere et hybridsystem. Her skal batteriene lades med fornybar energi fra land. Fergen som normalt trafikkerer sambandet Jektavika – Hodnaneset i Hordaland får innmontert to batteripakker som skal supplere det eksisterende dieselelektriske fremdriftssystemet, som består av fire dieselgeneratorer og to elektromotorer. Dette blir et fullskala anlegg der en prøver ut alle elementer i en ladbar hybrid. Med denne type teknologi oppnår man også reduserte utslipp når skip ligger til kai, gitt at det tilrettelegges med infrastruktur som for eksempel ladepunkter.
  • Teknisk Ukeblad skrev i forrige utgave om danske Scandlines som har bygget om sine fire ferger på 6.600 – 8800 dødvekttonn, som går mellom Danmark og Tyskland, til hybridferger. En av fem dieselmotorer er løftet ut og inn på den ledige plassen er en batteripakke og styringssystem satt inn i stedet. Dette gjør skipene blitt lettere, de bruker mindre drivstoff og de har fått redusert CO2 utslipp med 15 prosent.

Batterifergen Ampere har vakt internasjonal oppmerksomhet og ble i oktober kåret til «Ship of the Year» under verdens største shippingmesse, SMM, i Hamburg. På ZERO-konferansen tidligere i høst fikk batterifergen Næringslivets Miljøpris. Batterifergen har plass til 120 biler og 360 passasjerer. Fergen har ti tonn batterier om bord, fordelt på to batterirom, med 500 kWh i hver. Ettersom teknologien og bruksområdet er nytt, skal Norled prøve seg fram med to ladesystemer med ulik teknologiplattform. Fergen fortøyes med vakuum slik at den skal slippe å bruke for mye maskinkraft når den ligger til kai.

Dette er noen eksempler på teknologier og løsninger som naturlig inngår i en plan om å utvikle verdens mest miljøvennlige kystfart. Disse eksemplene viser med all tydelighet at teknologien er her. Tiden er nå inne for å anvende dem, skalere dem og eksportere dem.

De lokale fordelene ved en sterk og grønn norsk kystfart er også mange. Nye grønne arbeidsplasser er et eksempel. Men ikke minst vil en grønn kystfart kunne føre til store reduksjoner i lokal forurensing – og dermed gi en stor helsegevinst for de som bor nær havner og langs kysten. Jeg har selv bodd mange år i Østen og det er jo helt klart at om norsk teknologiutvikling kan bidra til en mer miljøvennlig flåte på Yangtze-elven i Kina vil det forbedre livskvaliteten til flere hundre millioner mennesker.

Les også: Skipstrafikken ble firedoblet fra 1992 til 2012

Et hav av muligheter

Vi lever i en hverdag preget av risiko og usikkerhet. Og en fragmentering med tanke på hvordan globale maktsentre nå brytes ned og rekonfigureres rundt nye knutepunkt, nasjoner og ikke minst ikke-statlige enheter som bedrifter, NGOer og mer disruptive elementer som ISIL og andre kriminelle organisasjoner. Verden er ikke slik den var.

Det som skjer ute i verden påvirker i stadig større grad forholdene og rammebetingelsene hjemme. For maritim industri vil globale trender som befolkningsvekst; økt etterspørsel etter fornybar energi; en revolusjonerende utvikling innenfor IKT og 3D-printing, og ikke minst klimaendringene, forandre rammebetingelser i årene som kommer.

Norsk maritim næring har vist enorm innovasjons- og omstillingskraft de siste 100 år. De som lykkes i å skape bærekraftig og grønn vekst vil lede an i transformasjonen vi nå er inne i. For i det grønne skiftet ligger mange muligheter til å styrke industrien.

Jeg er overbevist at den største risiko vi som samfunn står over for i dag, er at vi ikke ser mulighetene som transformasjonen til en sikker og bærekraftig fremtid byr på.

For det er ikke lenger noe tvil. Tiden er inne for regjeringer, næringsliv og det sivile samfunn til å ta ledelse og sammen arbeide for å identifisere de mulighetene transformasjonen byr på innenfor maritim sektor, men også innenfor andre sektorer hvor Norge har komparative fortrinn.

Men tid er ikke en ressurs vi har i overflod. Den løper fra oss samtidig som de økonomiske kostnadene ved endring stiger for hver dag som går.

Ikke la oss gå glipp av det havet av muligheter som ligger for våre føtter. La oss starte med å skape et grønt og godt hjemmemarked.

Les også:

Frankrike forbyr fyring med ved

Slik får du kontroll på eposten

Nå blir det mindre salt på norske veier  

Få med deg «Nordic EV Summit 2017» den 7. februar 2017.