Tørken i Spania i 2005 medførte en kamp om vannet. (Bilde: ANTON MERES)

KLIMAENDRINGER

Fersk rapport: Dette betyr klimaendringene for Europa

Få oppsummering.

FNs klimarapport

  • FNs klimapanel (IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.
  • I 2007 kom FNs klimapanel med sin fjerde hovedrapport. Rapportene er ansett som det viktigste faglige grunnlaget for den internasjonale klimapolitikken. De tre tidligere hovedrapportene kom i 1990, 1995 og 2001.
  • FNs klimapanel (IPCC) publiserer den femte hovedrapporten i 2013 og 2014 i fire ulike deler: Tre delrapporter og en synteserapport. De to siste årene har Klimapanelets mer enn 800 eksperter fra 85 land jobbet med å systematisere og oppsummere status for kunnskapen om klimaendringer.
  • Denne såkalte synteserapporten skal trekke ut essensen fra tre 1000-siders vitenskapelige dokumenter om klimaendringene, effekter og tiltak. På om lag 50 sider skal klimapanelet formidle de viktigste resultatene – på en forståelig måte – til beslutningstakere og andre verden over.

– Det finnes ingen vinnere i en 3-gradersverden, sa professor og samfunnsgeograf Karen O'Brien ved Universitetet i Oslo da den siste hovedrapporten til FNs klimapanel ble presentert hos Miljødirektoratet på Helsfyr denne uka.

Det har lenge vært sagt at det er de fattigste av de fattige som vil bli rammet hardest av klimaendringene. Det gjelder fortsatt. I rapportene fra FNs klimapanel i år er det imidlertid blitt tydeligere og tydeligere at europeerne må forberede seg på endringer – endringer som kan bli meget krevende å håndtere.

Kort fortalt vil de nordlige delene av Europa sannsynligvis bli rammet av utfordringer knyttet til ekstremnedbør, mens de sørlige delene av kontinentet vil få problemer som følge av ekstremvarme.

Teknisk Ukeblad har gått gjennom de delene av rapportmaterialet som handler om klimatilpasning i Europa. Her er noen utdrag fra det omfattende materialet.

The Thames Barrier - movable flood barrier in eastern London, United Kingdom
Europa må styrke utbyggingen av flomvern som dette ved Themsen utenfor London. Istock

For lite og for mye vann

  • Det er forventet havnivåstigning og mer ekstremnedbør i store deler av Europa. Det vil være mulig å begrense skadene ved å bygge ut flomvern, men enkelte steder vil det være umulig å sikre seg.
  • Konkurransen om vannressursene vil øke i flere deler av Europa som følge av tørke og varme.
  • Behovet for kunstige vanningssystemer i jordbruket i de sørlige landene vil sannsynligvis øke i tiden fremover. Utbyggingskostnader og etterspørselen etter vann fra andre sektorer vil begrense mulighetene. I deler av Europa vil det sannsynligvis bli umulig å veie opp for konsekvensene av stadig oftere og sterkere hetebølger.
  • De omfattende rapportene viser også at forskerne ikke lenger er enige i at avlingene i Nord-Europa vil øke i en fremtid med villere og varmere vær.
  • Det går mot at man i større grad må forvalte vannressursene på tvers av landegrensene for å møte etterspørselen etter vann fra ulike deler av samfunnet og kontinentet.
  • Vannkraftproduksjonen utenfor Skandinavia vil med høy sannsynlighet gå ned.
  • Faren for skogbranner vil sannsynligvis øke, og sette krav til økt beredskap.

Les også: FN: Nivået av tre klimagasser høyere enn på 800.000 år

Tørken i Hellas i 2007 rammet jordbruket hardt. Klimaendringer vil med høy sannsynlighet bidra til flere hendelser som dette.
Tørken i Hellas i 2007 rammet jordbruket hardt. Klimaendringer vil med høy sannsynlighet bidra til flere hendelser som dette. VASSILIKI PASCHALI

Kampen mot varmen

  • Varmere vær vil føre med seg visse positive effekter i transportsektoren i Europa. Antall alvorlige trafikkulykker antas å gå ned. Men dersom det blir mer tørke vil det bli vanskeligere å bruke de store elvene i Europa som viktige transportårer.
  • Høye temperaturer vil sannsynligvis gjøre at skadene på jernbaneinfrastrukturen øker, og vil medføre økt vedlikehold.
  • Man kan også se for seg at det blir vanskeligere å drive bygg- og anleggsarbeid utendørs i deler av sommerhalvåret.
  • Klimaendringene vil sannsynligvis øke problemene med overopphetede bygninger. Selv om temperaturstigningen vil redusere behovet for varme i bygninger, vil behovet for kunstig kjøling øke frem mot 2050.
  • Lavereliggende skisteder vil sannsynligvis bli rammet. Kunstig snøproduksjon vil kunne forlenge aktiviteten. Forskerne ser også at turismen i Sør-Europa vil kunne bli rammet på grunn av hetebølgene, først og fremst etter 2050.

Les også: Nye sensorstasjoner skal overvåke metanutslipp på havbunnen i Arktis

Store nedbørsmengder har ført til flom flere steder på Østlandet, her fra Rena.
Norge må tilpasse seg til mer vann. Scanpix

Et brutt tabu

På 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet ble det snakket lite om behovet for tilpasning til klimaendringer. Oppmerksomheten var rettet mot at verden måtte kutte i utslippene av klimagasser. Noe annet var nærmest likelydende med å ha gitt opp håpet om at utslippene skulle gå ned.

I den siste hovedrapporten om klimaendringer er spørsmålet om klimatilpasning viet hele fire kapitler.

– Er det et tegn på at man har begynt å gi opp?

– Det er ikke å gi opp, men det er å være realistisk. Endringene skjer, og vi er ikke tilpasset til dette, sier professor Karen O'Brien som har vært en av hovedforfatterne på FN-rapporten som ble sluppet nå på søndag.

Hun mener at den nylige flomsituasjonen på Vestlandet og sommerens hetebølger er eksempler på hva vi vil se mer av i framtida.

– Man kan ikke fastslå at disse hendelsene er klimaendringer. Klima er et gjennomsnitt av værfenomener. Men disse hendelsene er konsistente med klimaendringer. Med det mener vi at vi vil oppleve flere slike værfenomener i framtida, sier O’Brien.

Les også: Miljødirektoratet: – Norge kan bli et lavutslippssamfunn innen 2050

Globale effekter

Forskerne forventer at økonomien i det sørlige Europa vil bli hardere rammet av klimaendringene enn i de nordlige delene. Norge vil uungåelig bli berørt av de europeiske og globale effektene. Særlig vil Norge som importør av mat bli påvirket dersom matproduksjonen hos viktige jordbruksland går ned som følge av tørke eller for den saks skyld flom.

Tilpasning blir fremstilt som relativt upolitisk i forhold til klimakutt. O'Brien mener at dette er en merkelig oppfatning.

– Da ser man ikke forholdet mellom utslippsreduksjon og tilpasning, slik rapporten nå gjør. Vi kan tilpasse oss, men det er grenser for hvor mye vi kan tilpasse oss til. Det er avhengig av hvor mye temperaturen øker i framtiden. Vi må tenke kutt og tilpasning på samme tid.

– Hvor varmt må det bli før vi ikke takler det lenger?

– Det er et veldig politisk spørsmål. Det er avhengig av verdier og hva man setter pris på. Det er mange land hvor en halv grad og en grad er altfor mye – små øyer i Stillehavet for eksempel. Å holde temperaturstigninger under to grader er meget viktig.

Les også:

Disse miljøbilene får fortsatt høye avgifter  

Tirsdag åpner det som blir Norges største solcelleanlegg  

Norske forskere vil lagre CO2 i mikroalger  

Få med deg «Nordic EV Summit 2017» den 7. februar 2017.