Kystverket og oljeselskapene har årlige storskalaøvelser. (Bilde: Ingrid Gjesteland/NOFO)
Kystverkets beredskapsdirektør, Johan Marius Ly, sier at oljevernberedskap i nordområdene er prioritert. (Bilde: Kystverket/Marianne Henriksen)
Første oljeomlastning skip-til-skip i regi av Norterminal ved Kirkenes 18. oktober 2014. Norterminal planlegger et anlegg for omlasting ved en landterminal. (Bilde: Arne Sotkajærvi/Norterminal)
En isbjørn på et isflak på Svalbard. Et oljeutslipp i is er vanskelig å håndtere, og kan true dyrelivet. (Bilde: Kystverket)
En isbre kalver på Svalbard. Turistene flokker til i store strømmer med dieseldrevne cruiseskip. Det er imidlertid lite kunnskap om hvordan diesel skal håndteres og tas opp i kalde strøk. (Bilde: Kystverket)

Oljevern i Arktis

Beredskapsdirektøren: – Vi har et godt samarbeid med russerne

Håndtering av dieselutslipp kan bli en utfordring.

HORTEN: Frostrøyken ligger som et mykt teppe over fjorden utenfor vinduet til Kystverkets beredskapsdirektør. Det kan minne om Arktis. Men her er det lys og bare rundt -10. I polområdene er det nærmere 30 kuldegrader og mørkt. 

Mørke, kulde, is, logistikkutfordringer, manglende overvåking og kommunikasjonsmuligheter. Alt er kompliserende elementer.

Skulle oljevirksomheten oppleve en ulykke, eller et skip forlise, vil utfordringene være store.

Økt aktivitet gir økt risiko

Det ser ikke ut til å skape altfor mange bekymringsrynker i panna til Kystverkets beredskapsdirektør, Johan Marius Ly.

– Vi har heldigvis vært forskånet for store katastrofer, både i nord og sør, sier Ly til Teknisk Ukeblad.

Flere skip og mer aktivitet betyr større risiko for uhell med oljeutslipp. Konsekvensene i de sårbare nordområdene er vanskelig å forutse. Derfor har Kystverket utarbeidet analyser og utredninger for å identifisere mangler og foreslå forbedringstiltak.

Ulykkesdrevet utvikling

Ulykker sparker ofte i gang utvikling av nytt utstyr, på engelsk kalt «disaster driven development».

– Man lærer alltid av ulykker, men vi ønsker oss jo ikke flere av den grunn. Vi vil heller forske og utvikle metoder og teknologi for å håndtere dem, sier Ly.

På nyttårsaften var det imidlertid nære på at Norge kunne fått ny og alvorlig lærdom.

En lekter ute av kontroll var på vei mot BPs Valhall-plattform. Mange satt med hjertet i halsen. Kystverket fulgte med på hendelsen med en viss uro.

Kystverkets beredskapsdirektør, Johan Marius Ly, sier at oljevernberedskap i nordområdene er prioritert.
En lekter ute av kontroll var på vei mot BPs Valhall-plattform. Mange satt med hjertet i halsen. Kystverket fulgte med på hendelsen med en viss uro. Kystverkets beredskapsdirektør, Johan Marius Ly, sier at oljevernberedskap i nordområdene er prioritert. Kystverket/Marianne Henriksen

Mens mannskapet ble evakuert og faren for kollisjon steg, ble det gjort forberedelser med tanke på et mulig stort oljeutslipp.

Kystverket overvåker

Selv om oljeselskapene selv og NOFO har ansvar for å respondere, vil Kystverket overvåke, og kan gripe inn dersom situasjonen krever det. Det ble ikke nødvendig på nyttårsaften. Lekteren drev forbi og ble tatt under slep igjen.

– Vi har et godt samarbeid med Nofo, og tillit til at operatørselskapene iverksetter nødvendige tiltak ved hendelser, sier Ly.

Kystverket og oljeselskapene har sammen utarbeidet planer for ekstreme forurensningshendelser. De har testet og øvd med olje på vann og med popcorn. Erfaringene fra øvelser innarbeides i nye planer og testes ut ved neste øvelse.

Da Full City grunnstøtte ved Langesund i 2009 og Godafoss gikk på grunn ved Hvaler i 2011 var oljeutslippene relativt små, men ulykkene har gitt nyttig kunnskap. Ikke minst noen gode og en del dårlige erfaringer med oppsamlingsteknologi.

Første oljeomlastning skip-til-skip i regi av Norterminal ved Kirkenes 18. oktober 2014. Norterminal planlegger et anlegg for omlasting ved en landterminal.
Første oljeomlastning skip-til-skip i regi av Norterminal ved Kirkenes 18. oktober 2014. Norterminal planlegger et anlegg for omlasting ved en landterminal. Arne Sotkajærvi/Norterminal

Beredskap i Barentshavet

Beredskapsdirektøren mener oljeutvinningen i Barentshavet og nærmere iskanten må følges opp av tilstrekkelige beredskapstiltak. Det har skjedd i forbindelse med utbyggingen av Snøhvitfeltet og nå Enis Goliat-felt, ifølge Kystverket.

Det betyr økt beredskap og sikkerhet for fiskere, handelsskip og alle sjøfarende i nord.

– Vi har fått flere fartøy i beredskap til oljevern og nødslep, og økt helikopterkapasitet, påpeker Ly.

En ny miljøtrussel som miljøvernere ikke er veldig glade for, er oljeomlastingen som skjer rett utenfor Kirkenes.

Olje fra russiske felt fraktes med mindre, isbrytende oljetankere, og pumpes over i større havgående oljetankere som tar lasten videre til raffinerier i Europa, deriblant Rotterdam.

Omlastingen er sterkt regulert, og skipene som frakter oljen langs kysten vår, er moderne og sikre, og følger en rute langt til havs.

– Sjøtrafikksentralen i Vardø overvåker all skipstrafikk langs kysten, og risikotrafikken spesielt, sier Ly.

I tillatelsen står det at det kan omlastes 11 millioner tonn via en fast forankret enhet, eller maks tre millioner tonn om det lastes om mellom to skip som ligger for anker.

Økt petroleumstransport

Ifølge foreløpig statistikk fra Kystverket, gikk 424 tankskip med petroleumsprodukter fra havner i nord sørover langs kysten i fjor. Det er 135 flere enn i 2014 – en økning på 47,7 prosent.

Mengden petroleumsprodukter er også rekordhøy, den steg fra ca. 11,9 millioner metriske tonn i 2014 til om lag 23 millioner tonn i 2015. Det er en økning på drøyt 90 prosent.

Med i statistikken er både gass og kondensat fra Melkøya samt råolje fra russiske utskipingssteder som Dudinka og Sabatta langt øst og Varandey, Arkhangelsk og Murmansk nærmere Norge.

Har slepebåter

Utenfor kysten av Nord-Norge går skipstrafikken cirka 30 nautiske mil fra kystlinja. Trenden i skipstrafikken går mot større men færre oljetankere. Det betyr redusert sannsynlighet for utslipp, men større konsekvenser hvis noe først går galt.

Om skip som seiler såpass langt ute, mister all motorkraft, vil det ta lang tid før skipene eventuelt driver inn til kysten. Det skal gi Kystverket nok tid til å få om bord sleper.

Slepeberedskapen er Ly fornøyd med.

– Gjennom våre egne og Kystvaktens fartøyer har vi en tilfredsstillende slepeberedskap som kan disponeres avhengig av vær eller andre forhold, sier han.

Samarbeid om miljøvern

Miljøvernsamarbeidet med Russland er ikke preget av det kalde klimaet, verken politisk eller meteorologisk.

– Vi har et godt samarbeid med russerne under øvelser, og et gjensidig ønske om styrket samarbeid, sier Ly.

For et drøyt år siden markerte Norge og Russland 20 års samarbeid om oljevernberedskap og videreføring av avtalen i Kirkenes.

– Begge land uttalte at det gode samarbeidet vil være helt avgjørende for utfallet dersom vi skulle få et stort oljeutslipp i nordområdene. Verken Russland eller Norge kan takle det alene. Sammen er vi bedre forberedt enn hver for oss, sier han.

En isbjørn på et isflak på Svalbard. Et oljeutslipp i is er vanskelig å håndtere og kan true dyrelivet.
En isbjørn på et isflak på Svalbard. Et oljeutslipp i is er vanskelig å håndtere, og kan true dyrelivet. Kystverket

Diesel i Arktis

Svalbard trekker stadig flere turister. Fiskeriaktiviteten øker også med lengre isfrie perioder. I verneområdene rundt Svalbard er det forbud mot å bruke eller ha med tyngre bunkersoljer. Derfor ser vi en økning i bruk av dieselolje.

Men skulle et cruiseskip slå hull på en drivstofftank med diesel, er det utfordrende å samle opp eller dispergere den tynne dieselen i kalde strøk med is og mørke.

Grunnen er mangelfull kunnskap om dieseloljens fysiske og kjemiske egenskaper – som viskositet, vannløselighet og fordamping – i arktisk kulde.

Dette påpeker Kystverkets Beredskapsanalyse for områdene rundt Svalbard og Jan Mayen.

– I sørlige og varmere strøk vil diesel spre seg i en tynn film. Den fordamper og løses opp relativt raskt. Men vi vet for lite om hvordan vi skal håndtere dette i kalde strøk. Vi ser utfordringer knyttet til tynne oljefilmer, og hvordan vi skal utvikle metoder og teknikker for å håndtere denne type oljeutslipp, sier Ly.

Dette er et av områdene man har felles teknologiutvikling på gjennom Oljevern 2015-programmet, som involverer Kystverket og Nofo.

Oppgraderer «Polarsyssel»

Sysselmannen på Svalbard disponerer spesialfartøyet «Polarsyssel».

Det skal nå være stasjonert på øygruppa og være i beredskap ni måneder i året, det vil si i den isfrie perioden. I 2016 planlegger Kystverket å oppgradere oljevernutstyret om bord.

I tillegg er Kystvaktas isforsterkete fartøy «Svalbard» utstyrt for oljevernberedskap.