Senter: K-lab på Kårtsø er sentral i Statoils forskningsarbeid, blant annet gasss og gasskompresjon (Foto: Øyvind Hagen/Statoil)

GRANSKINGER PÅ SOKKELEN

Mens selskapene kutter og kutter, baller de alvorlige hendelsene på seg

Nå vil Ptil forsøke å se sammenhengen.

2015 ble et vondt år for sikkerheten i norsk oljebransje: I løpet av hele året ballet det på seg med alvorlige hendelser som Petroleumstilsynet (Ptil) så seg nødt til å granske.

Allerede i løpet av mars hadde de iverksatt 50 prosent flere granskninger enn i løpet av hele 2014.

Og helt på tampen av året skjedde det som ikke skulle skje: Uværet i Nordsjøen tok liv etter at en kjempebølge slo ut vinduer i boligkvarteret på riggen COSL Innovator. Det var første dødsulykke på sokkelen siden 2009.

Blir bekymret

Den svært alvorlige hendelsen i romjulen ble den tiende granskningen Ptil satte i gang med i fjor, noe som representerer en alvorlig rekord for oljebransjen.

Og allerede i første uken 2016 kom det nok en alvorlig melding: Statoil har hatt en gasslekkasje i Statpipe-anlegget, som førte til evakuering av Kårstø.

Kort tid etter melder Ptil om årets første granskning. Øverste sjef i Petroleumstilsynet, Anne Myhrvold, sier til Teknisk Ukeblad at alle granskningene fører til bekymring.

– Det gir et grunnlag for bekymring at vi har alvorlige hendelser som gjør at vi velger å granske, sier Myhrvold.

Hun understreker alvoret i dødsfallet som ble kjent like før nyttår.

– Det er klart at det er svært alvorlig når dette skjer. Det er sjelden vi har dødsfall i norsk oljevirksomhet. Forrige gang var i 2009. Nå gransker både vi og de involverte selskapene hendelsen. Også politiet har opprettet en sak, sier Myhrvold.

Myhrvold sier for øvrig at granskningene som blir gjort, gjøres for å få frem læring slik at man kan unngå tilsvarende ulykker i fremtiden.

– For tidlig å konkludere

Hun sier likevel at det er naturlig at antall granskninger vil variere fra år til år.

– Antallet granskninger gir ikke nødvendigvis et bilde på hvordan det står til med sikkerheten. Samtidig gir hendelsene oss et bilde som gir oss et grunnlag til å se nærmere på sakene, sier hun.

– Dere har tidligere uttrykt en viss bekymring rundt at kostnadsbesparelser kan gå ut over sikkerheten. 2015 var et år der med store sparetiltak. Samtidig var det et rekordår for granskninger. Kan dette ses i sammenheng?

– Det er for tidlig å konkludere. Men vi jobber aktivt for å se om det er sammenhenger. Det gjør vi gjennom granskninger, og gjennom tilsynsoppgavene våre. Vi forsøker å se om det er forhold knyttet til effektivisering og kostnadskutt som går ut over sikkerhet og arbeidsmiljøforhold.

– Men vi har ikke noe bilde der vi kan konkludere med noe. De siste hendelsene er i tillegg svært ferske, sier Myhrvold.

Hun sier at de kommer til å se videre på dette, og håper at de i løpet av relativt kort tid kan komme med noe mer konkret rundt akkurat dette.

– Vi ser for oss at vi i slutten av februar skal kunne ha et grunnlag for å diskutere denne problemstillingen mer i detalj. Da legger vi frem magasinet vårt «Status sikkerhet og signaler». I tillegg håper vi å kunne se nærmere på dette når vi legger frem rapporten om risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) i april.

Ptil-direktør Anne Myhrvold
Ptil-direktør Anne Myhrvold sier at hendelsene og granskningene i oljebransjen gir grunn til bekymring. Tormod Haugstad

Får bekymringsmeldinger

– Har dere fått bekymringsmeldinger rundt sammenhenger mellom kostnadskutt og alvorlige hendelser?

– Vi får bekymringsmeldinger fra tid til annen. De har ulik vinkling knyttet til om det er oppstart av nye prosjekter, eller om det er annen type bekymringer som trekkes frem. Noen av de som har kommet, trekker også frem kostnadskutt og innsparinger. Det danner et grunnlag for vår videre oppfølging opp mot de ulike aktørene.

– Går dere videre med noen av bekymringene?

– De behandles ut fra det ståsted at vi ser på det som viktig informasjon til videre oppfølging. Noen av dem er kjente problemstillinger som vi har planlagt oppfølging på. Andre gjør at det gir grunnlag for nye aktiviteter opp mot selskapene. Vi håndterer bekymringsmeldingene. De blir ikke bare liggende.

Myhrvold sier videre at de har en klar formening om at det er mulig for oljeselskapene å håndtere effektivisering samtidig som sikkerheten ivaretas.

– Vi har utfordret næringen på at vi mener det er fullt mulig å gjennomføre effektiviseringsprosjekter og aktiviteter samtidig som man forbedrer sikkerhet. Det har vært vinklingen vi har adressert til selskapene, sier hun.

Denne saken har Ptil startet gransking av i 2016:

1. Gasslekkasje, Kårstø

07.01.2016: Gasslekkasjen ble oppdaget ved 22.30-tiden. Ifølge operatørselskapet Gassco var lekkasjepunktet i området hvor gassen fra Statpipe-rørledningen ankommer Kårstø. Denne delen av anlegget ble avstengt og det ble satt i gang trykkavlasting. Ifølge Gassco ble alt personell gjort rede for og brakt i sikkerhet. Det er ikke meldt om personskade som følge av hendelsen.

Det er foreløpig ikke fastslått hvor store volum som har lekket ut.

  • Granskningen pågår fortsatt

Disse sakene startet Ptil granskning av i 2015:

10. Dødsfall etter brottsjø, Troll-feltet

30.12.2015: Boreinnretningen COSL Innovator ble truffet av en brottsjø som rammet boligkvarteret. Som følge av dette omkom én person og ytterligere to ble skadet. Innretningen var på dette tidspunktet frakoblet brønnen på grunn av dårlig vær. Ptil ser svært alvorlig på hendelsen, som er den første dødsulykken i petroleumsvirksomheten siden 2009.

  • Granskningen pågår fortsatt

9. Fallende gjenstander, Nyhamna

05.11.2015: Det har i 2015 vært en rekke hendelser med fallende gjenstander i forbindelse med et utbyggingsprosjekt på Norske Shells gassbehandlingsanlegg Nyhamna. Noen av hendelsene kunne ved marginalt endrete omstendigheter ført til alvorlige personskader.

  • Granskningen pågår fortsatt

8. Oljeutslipp på Statfjord-feltet

08.10.2015: Klokken 08.30 ble det varslet om at det var observert olje på sjø like ved lastebøyen OLS B på Statfjord-feltet. Oljeutslippet ble oppdaget under lasting av olje fra Statfjord A-plattformen til tankskipet Hilda Knutsen via lastebøyen OLS B, som ligger mellom Statfjord A og Statfjord B. Ifølge Statoils foreløpige vurdering kan utslippet være i størrelsesorden 40 kubikkmeter råolje.

  • Granskningen pågår fortsatt

7. Fallende gjenstand på Heidrun

22.09.2015:  I forbindelse med en løfteoperasjon ble en del av en gangrist (grating) slått løs. Risten falt og traff en person som arbeidet i området under. Personen ble truffet i skulderen. Det er ikke meldt om alvorlig personskade. Ifølge Statoil, operatør for Heidrun, veide risten 31 kilo. Fallhøyden var åtte meter.

  • Granskningen pågår fortsatt

6. Brann på Petrojarl Knarr

24. 03.2015: En brann oppstod i et HVAC-rom (Heating, Ventilation, and Air Conditioning) på 4. dekk på innretningens forskip. Det ble røykutvikling fra produksjonsskipet. Det var 100 personer om bord på FPSO-en da hendelsen skjedde, og personellet mønstret til livbåtene. Hendelsen ble oppdaget 01.45 og brannen skal ha blitt slukket 02.28.

  • Konklusjon:

    Ptils gransking har identifisert flere avvik og forbedringspunkt. Avvikene omfatter både tekniske forhold og beredskapsmessige forhold.I forkant av brannen hadde det vært et strømutfall som medførte at viftene i ventilasjonsanlegget stoppet. Tilførselen av damp inn til varmeveksleren i ventilasjonsanlegget stoppet imidlertid ikke. Dette resulterte i høye temperaturer i ventilasjonsenheten, hvor luftfilterkassetter ble antent åtte timer senere.

    Tekniske undersøkelser foretatt av reder har ikke med sikkerhet klart å identifisere den direkte årsak til at filtrene antente. Dersom brannspjeld ikke hadde fungert kunne det oppstått spredning av røyk inn i boligkvarteret. Hendelsen førte kun til materielle skader.

5. Fallende gjenstand på West Venture

23.03.2015: Hendelsen skjedde på boredekket på West Venture klokka 23.25. En 90 kilo tung tilkoblingsmuffe falt seks meter fra rotasjonsbord til toppen av utblåsningsventil (BOP). To personer befant seg på toppen av BOP da hendelsen skjedde. Det er ikke meldt om personskade som følge av hendelsen.

  • Konklusjon

    Granskningen identifiserte avvik knyttet til tilrettelegging for løfting av testehodet ned gjennom rotary/spider og planlegging og ledelse og etterlevelse av styringssystem for løfteoperasjoner.



    Hendelsen førte til mindre materielle skader på BOP-flens og på låseplugg. Det var ikke skader utover dette, verken på materiell eller personell. Ved ubetydelige endrede omstendigheter kunne den fallende låsepluggen ført til skade på personell. Låsepluggen kunne like gjerne ha falt ned på den siden der personellet befant seg. Fallenergien var tilstrekkelig til å medføre alvorlige personskade eller dødsfall ved direkte treff. På grunn av personellets plassering kunne en ikke hatt direkte treff i dette tilfellet, men låsepluggen kunne truffet BOP på en slik måte at den endret retning, og således ha truffet en av personene under boredekk.

4. Arbeidsulykke, Transocean Barents

04.03.2015: En boredekksarbeider fikk klemskader på Transocean Barents. Vedkommende befant seg på en plattform 10-12 meter oppe i boretårnet da skaden oppstod. Ifølge Ptil ble han flydd til Ålesund sykehus. Riggen jobbet på kontrakt for Norske Shell og arbeidet på Ormen Lange-feltet.

  • Konklusjon

    Granskingen identifiserte flere avvik fra regelverket. Boredekksarbeideren var på en arbeidsplattform cirka 12 meter over boredekk og bøyde seg trolig noe framover rekkverket, da åket til top-drive beveget seg nedover og hektet tak i personen. Han ble klemt/slått mellom åket og rekkverket på arbeidsplattformen, men klarte å vri seg løs. Boredekksarbeideren ble skadet i hode, nakke og rygg. Hendelsen hadde potensial for alvorlig skade eller død. 



    Avvikene er knyttet til mangelfull sikkerhetsmessig utforming av arbeidsplattform og sviktende gjennomføring av påbegynt beskyttelsestiltak, mangelfulle operasjonelle rutiner for entring og arbeid i boretårn, uklar soneinndeling for boredekk og tårn, mangelfull ledelse, risikoforståelse og risikovurdering i forbindelse med samtidige aktiviteter på boredekk.

3. Mann over bord, Scarabeo 8

20.02.2015: En mann falt over bord fra den halvt nedsenkbare riggen Scarabeo 8 mens den boret produksjonsbrønner på Goliat-feltet for Eni Norge. Dette skjedde midt på natten, men mannen ble raskt plukket opp av en mann-over-bord-båt fra standbyskipet Esvagt Aurora. Det skal gå bra med mannen.

  • Konklusjon

    Granskningen identifiserte fire avvik. Den direkte årsaken til hendelsen var manglende gangrist på plattformen til BOP Carrier, trolig som følge av stor sjø i forkant av hendelsen. Mannen, en subsea-ingeniør, kunne under minimalt endrede omstendigheter ha pådratt seg alvorlige skader eller ha omkommet. Avvikene er knyttet til vedlikehold av gangrister (grating), barrierestyring, vedlikeholdsstyring og kompetanse og opplæring. Til Teknisk Ukeblad uttalte Petroleumstilsynet at det som er spesielt med hendelsen er hvor nære den var et dødsfall. 

     

2. Gasslekkasje på Gudrun

18.02.2015: Den splitter nye Gudrun-plattformen fikk tidlig på morgenen den 18. februar en stor gasslekkasje. Produksjonen har blitt stengt ned, og det har blitt estimert å være en lekkasje på 1,4 kilo gass per sekund. Både Statoil og Ptil gransker. Politiet har også sett på dette som så alvorlig at de dro ut til plattformen for å etterforske hendelsen.

  • Granskningen pågår fortsatt

1. Livbåthendelse, Maersk Giant

14.01.2015: Under testing av en av lårelivbåtene på Maersk Giant, som lå ved Yme-feltet i Nordsjøen, ble livbåten låret til sjø. Livbåten drev deretter inn under Maersk Giant. Ståltauet som livbåten ble låret med, ble slitt av. Deretter drev livbåten bort fra riggen. Ptil ser alvorlig på dette, og igangsatte en granskning.

  • Konklusjon

    Den direkte årsaken til hendelsen var at bremsen på livbåtvinsjen hadde redusert bremseeffekt på grunn av feiljustering. Dersom den manuelle bremsen var ute av funksjon i en vedlikeholdssituasjon med personell om bord i livbåten, eller en reell evakueringssituasjon, er det mulig at hendelsen kunne medført alvorlige personskader eller dødsfall.



    Dersom livbåten hadde begynt å låre i en reell evakueringssituasjon er det mulig at en delvis fylt livbåt hadde låret til sjø uten livbåtfører tilstede i livbåten. Ptil vurderer det også som mulig at det hadde vært fare for at personell falt fra livbåt eller fra mønstringsområdet i det låringen startet. Konsekvensen av dette er potensielt dødsfall.



    Granskingen identifiserte i alt fem regelverksbrudd, knyttet til vedlikeholdsrutiner på livbåtdavitsystemet, opplæring, prosedyrer som omhandler livbåter og evakuering, periodisk program for sakkyndig kontroll og sikring av kompetanse på personell som utfører vedlikehold og kvalifisering og oppfølging av leverandører.