Eni Norge avviser at Goliat-problemene er årsaken til at selskapet droppet søknad i 23. konsesjonsrunde. Foto: Eirik Helland Urke

23. KONSESJONSRUNDE

Oljeselskapet bak Goliat dropper nye oljeblokker i Barentshavet

Eni avviser at det har noe med alle problemene å gjøre.

Da søkerlisten til de nye arealene i Barentshavet ble klart, var det ett selskap som glimret med sitt fravær: Eni Norge, som står for oppstarten av det første oljefeltet i Barentshavet, Goliat.

Selskapet har vært i Barentshavet siden 90-tallet og har opparbeidet seg stor geologisk kompetanse i området. I tillegg har de utstyrt Goliat-FPSO-en med en rekke løsninger spesialtilpasset Barentshavet (se under).

Likevel valgte de å droppe søknad til 23. konsesjonsrunde, der 34 av de 57 utlyste blokkene er i det nyåpnede området Barentshavet sørøst.

Avviser kobling til Goliat-problemer

Flere Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med – som ikke ønsker å bli sitert – mener dårlige erfaringer rundt Goliat-utbyggingen kan være en av årsakene til aversjonen mot nye Barents-områder.

Dette avviser Eni Norges pressetalsmann Andreas Wulff.

Analytiker hos Arctic Securities, Christian Yggeseth sier at Enis fravær på søkerlisten kan oppleves som overraskende.

– Det var kanskje litt overraskende at Eni ikke var på listen. De har bygget opp en geologisk kompetanse i området og har allerede en eksponering i Barentshavet. Det var nok litt pussig, sier Yggeseth.

Andreas Wulff, pressetalsmann i Eni Norge bekrefter at de ikke har søkt i 23. runde. Han ønsker likevel å understreke både den historiske og den fremtidige innsatsen til selskapet i Barentshavet.

– Vel, vi er hjertens til stede i Barentshavet. Det har vi vært siden starten av 90-tallet som ett av få oljeselskaper, i tillegg til Statoil. Vi har bygget opp en omfattende portefølje av lisenser i den regionen. Nå konsentrerer vi vår innsats på det vi har bygget opp.

Eni Norge ønsket ikke å levere inn søknad på blokkene som ble utlyst i 23. konsesjonsrunde (markert i rosa). Regjeringen

–Toget har ikke gått

– Så dere har nok lisenser og nok areal?

– Per i dag er vi operatør i 14 lisenser og partner i blant annet Johan Castberg.

– Ville det ikke vært bra å utnytte de nye arealene med den erfaringen dere har?

– Jo, men som sagt har vi en omfattende portefølje allerede. På nåværende tidspunkt ønsker vi å konsentrere innsatsen i de områdene. Så er det også slik at toget ikke har gått for alltid.

– Flere jeg har vært i kontakt med undrer litt på at dere som har mye geologisk kunnskap og teknologier knyttet til Barentshavet spesielt ikke har søkt i 23. runde.

– Det får bli deres vurderinger. Vi har valgt å konsentrere innsatsen og ressursene på den allerede omfattende porteføljen vi har i området.

Fokuserer på Goliat

– Betyr det mer rundt Goliat?

– I første rekke ligger det i planene mer utforskning rundt Goliat.

– Så det er ikke slik at dere vil droppe mer av Barentshavet?

– Nei, det bør ikke tolkes som det. Vi har planer om utforskning av området rundt Goliat fra neste år av og ser frem til å begynne på det.

– Når ser dere for dere at dere er i drift på Goliat?

– Vi jobber med å rette opp en del utestående arbeid på det elektriske systemet. Dette pågår fortsatt. Vi ønsker ikke å forlove oss på noen dato. Det viktige nå er at vi får gjort jobben skikkelig og kommer i drift på en sikker og forsvarlig måte.

Tekniske nyvinninger

Eni Norge har i forbindelse med Goliat-utbyggingen skaffet seg mange erfaringer rundt løsninger knyttet til arktiske strøk. Her er noen av dem:

  • Vinterisert

Blant de Barents-spesifikk teknologiske grepene Eni har gjort på Goliat er omfattende grep for å vinterisere Goliat. Det er 150 km med varmekabler om bord, og mye av FPSO-en er dessuten innebygget.

Det er også ekstra belysning om bord, som tar høyde for mørketiden.

Det er i tillegg utviklet nye redningsdrakter spesialtilpasset Barentshavet.

  • Kulde
    Kulde Goliat skal kunne tåle en titusenårsstorm. Eni

Værforholdene på Goliat-feltet er mildere enn Haltenbanken i Norskehavet, med mindre vind og mindre kryssende sjø.

Unntaket er temperatur. Det kan bli 3–4 grader kaldere i det området av Barentshavet som Goliat befinner seg på. Designkriteriet for FPSO-en er minus 20 grader.

Goliat er dessuten designet for å tåle en titusenårsstorm, som i praksis betyr at strukturen skal tåle alle forventede værpåkjenninger. Goliat vil kunne holdes i drift i en fem- til tiårsstorm.

  • Oljevernsystemet

Myndighetene stilte spesifikke krav til at det skulle gis høy prioritering av oljevern på Goliat-feltet. Goliat-feltet ligger kystnært, med en drivtid for et utslipp på 48 timer inn til kysten.

Som et resultat av dette har Eni bygget opp et "state of the art" beredskapssystem.

Systemet gjør det mulig å oppdage små og store forekomster av oljesøl uavhengig av lys-, vind- og solforhold i området, beregne tykkelsen på oljesølet og estimere i hvilken retning det driver.