Barentshavet sørøst og områdene fra 23. konsesjonsrunde (rosa) trenger gedigne funn for å få til økonomisk holdbare utbygginger, ifølge Wood Mackenzie. (Bilde: Statoil)

23. KONSESJONSRUNDE

Så store må funnene i Barentshavet sørøst være for å bli lønnsomme

Ifølge analytikere.

Oljeselskaper som håper å tjene store penger i den sørøstlige delen av Barentshavet er nødt til å gjøre gedigne funn dersom de skal kunne tjene penger på det.

Det melder det anerkjente globale nyhetsbyrået Wood Mackenzie i dag.

– Vår siste analyse viser at de minste størrelsene på økonomiske felt i dette området – som vil gi minst 10 prosents avkastning – er på en halv milliard fat olje, og 1,1 milliarder fat oljeekvivalenter for gass. Dette er basert på våre «base case» prisforventninger, sier Malcolm Dickinson, analytiker i Wood Mackenzie.

Les også: Slik vil oljebransjen endre 2-4-ordningen

– Mange mindre funn

Til sammenligning er den relativt store, men likevel marginale gassutbyggingen Aasta Hansteen på om lag 280 millioner fat oljeekvivalenter. Gigantfeltet Johan Sverdrup er på mellom 1,8 og 2,9 millliarder fat olje.

De langsiktige prisforventningene til analyseselskapet er på 80 dollar fatet i reelle termer. I dag er oljeprisen på rett i overkant av 42 dollar.

Analysen fra Wood Mackenzie kommer som en følge av at 26 større og mindre oljeselskaper har søkt på arealer i 23. konsesjonsrunde, som blant annet omfatter store områder i Barentshavet sørøst.

De mener at det er snakk om store volumer i området, men understreker viktigheten av at det blir gjort relativt gedigne funn.

– Vi tror det er over to milliarder fat olje og gass i Barentshavet sørøst alene. (…) Det vil være viktig å gjøre store funn, eller mange mindre funn for å gjøre feltutvikling økonomisk.

– Samtidig, vi kan se for oss at økonomiske funn kan være mindre, dersom oljeselskapene kan redusere kostnadene på brønnene, enten gjennom mer effektiv boring, eller billigere riggkontrakter, heter det i analysen.

Råbillig i Norge

Wood Mackenzie er for så vidt ikke overrasket over at det er mange interesserte oljeselskaper når så store områder i Barentshavet åpnes opp.

– Dette er første gang på 20 år at nye leteområder har åpnet i Norge. Og fordi muligheten for potensielt store funn er til stede er det ikke overraskende at så mange selskaper er involvert – på tross av dagens oljepris.

Et annet element som blir trukket frem som særlig attraktivt for norske og internasjonale oljeselskaper er det gunstige skattesystemet i Norge – noe som gjør at det i stor grad er norske skattepenger som brukes til å betale oljeselskapenes leting.

Dessuten trekkes det frem at man i Norge også har en veletablert servicesektor, at Barentshavet i Norge er mindre heftig enn andre arktiske områder og at det totalt sett er billigere enn noe annet sted.

– Fremtidige brønner i Barentshavet i Norge kan komme til å koste rundt 20 millioner dollar, når man har tatt med «skatterabatten» i betraktningen. Dette er mellom en femtedel og en tiendedel av prisen per brønn offshore Grønland i 2010-2011 og om lag en tyvendedel av prisen både i russisk Arktis og Alaskas Arktis, sier Andrew Latham, VP for leteresearch i Wood Mackenzie.

– Samme oppfatning

Wood Mackenzies Norge-analytiker Neivan Boroujerdi sier at åpningen av områdene i 23. konsesjonsrunde – og med den store konkurransen om områdene – kan føre til at Barentshavet tar Norge inn i et nytt stadium av oljevirksomhet.

– Med så stor konkurranse vil det være selskapenes finansiering, ekspertise og partnerskap som vil avgjøre hvem som får suksess og hvem som blir frosset ut, sier han.

Christian Yggeseth i Arctic Securities sier til Teknisk Ukeblad at volumstørrelsene Wood Mackenzie opererer med for Barentshavet sørøst er i samme område som Arctic Securities opererer med.

– Det høres ut som omtrent den samme oppfatningen vi har om markedet der oppe også, sier Yggeseth.

– Man kan også finne en serie felter etter hverandre som totalt sett kan bringe feltene opp i den størrelsen, som kan forsvare en områdeutbygging. På gass må man jo på ett eller annet tidspunkt få en rørledning opp.