Martin Linge-feltet ligger i Nordsjøen og skal produsere om lag 190 millioner fat olje. Funnet het egentlig Hild og ble gjort allerede i 1975. (Foto: Total E&P)

THERMOMECHANICAL CUTTINGS CLEANER

Tok i bruk «ny» renseteknologi på Martin Linge. Utslippene ble tidoblet

Nå forbyr Miljødirektoratet teknologien på feltet.

TCC-teknologi

TCC står for Thermomechanical Cuttings Cleaner og er en teknologi som benyttes for å rense borekaks på plattformen før utslipp.

TCC har tidligere ikke vært brukt i Norge, men Total fikk tillatelse fra Miljødirektoratet til å ta i bruk teknologien i fjor.

Teknologien er designet for å gjenvinne borevæsken, slik at borekaks med en liten mengde borevæske som fremdeles er knyttet til kakset, kan slippes ut.

Det finnes mye erfaring fra andre land på bruk av TCC-teknologi, særlig på britisk sokkel, der blant annet Total har benyttet metoden

Oljeselskapet Total var det første selskapet på norsk sokkel som tok i bruk den såkalte TCC-teknologien (se faktaboks) for rensing og utslipp av borekaks fra Martin Linge-feltet.

Nå forbys Total å bruke metoden på feltet, blant annet fordi utslippene av olje fra borevæsken har vært opptil ti ganger så høye som tillatt. Det kommer frem i en melding fra Miljødirektoratet.

Total satte i gang med bruken av TCC etter å ha fått tillatelse fra samme direktorat i fjor, slik Teknisk Ukeblad skrev den gang. Men nå er det altså bråstopp for rensemetoden.

Les også:

Ti ganger høyere

– Analyser i høst viste opptil ti ganger høyere utslipp enn tillatt. Total slapp ut rundt 6000 kilo olje frem til de stanset behandlingen i september, melder Miljødirektoratet.

De sier at de ser alvorlig på saken.

– Total varslet oss om overutslippet av olje i oktober da de nye analyseresultatene kom. Vårt tilsyn rett etterpå avdekket alvorlig brudd på virksomhetens kontroll med utslippene, ifølge fungerende avdelingsdirektør Ingvild Marthinsen i Miljødirektoratet, som er sitert i meldingen.

Det heter videre at det ikke er overensstemmelse mellom målingene som tredjepart har utført som kontroll og de målingene som er utført offshore og er rapportert inn til Miljødirektoratet.

– Dette skal skyldes manglende kvalitetssikring av resultatene offshore, mot analyser gjort av tredjepart, ifølge Miljødirektoratet.

– Vi ser alvorlig på at Total ikke har hatt et helhetlig måleprogram slik de var pålagt. Sammen med utilstrekkelig oppfølging av underleverandør er det noe av årsaken til de alvorlige bruddene på tillatelsen.

Bli med inn: Slik bor offshorearbeiderne på Norges største boligrigg

Kritiske til metoden

Da Teknisk Ukeblad omtalte teknologien i fjor, ble det også klart at flere har vært skeptiske til denne metoden. Havforskningsinstituttet, WWF og Havfiskeflåtens organisasjon Fiskebåt var alle kritiske.

Havforskningsinstituttet viste til at utslipp av oljebasert kaks har vært ulovlig siden 1993 på grunn av reduksjon av biodiversitet på havbunnen rundt olje- og gassinstallasjoner.

– Etter forbudet ble situasjonen gradvis forbedret, skrev Havforskningsinstituttet.

Men oljeselskapet mente at det ikke var noe problem å benytte seg av metoden, selv med strenge krav fra Miljødirektoratet.

– Vi er fornøyde med tillatelsen. Det inkluderer en del krav, blant annet til overvåkning. Men kravene er slik vi ser det overkommelige, sa nestleder for Linge-utbyggingen Øyvind Fjellvang da.

Bekymret for kompetansen: – Ikke overrasket om vi om to år har knapphet på arbeidskraft igjen

– Ser alvorlig på det

Kommunikasjonssjef Leif Harald Halvorsen i Total sier nå til Teknisk Ukeblad at de har gjort jevnlige målinger offshore som tydet på at de holdt seg i nærheten av grenseverdiene, til tross for noen oppstartsproblemer.

– Men da vi fikk tredjeparts kontrollmålinger i medio oktober, viste de høyere verdier av olje enn det som tidligere var målt ute på riggen. 

– Overskridelsene er ganske store…

– Nå hadde vi veldig strenge krav på oss med hensyn til utslipp.

– Hvordan er det mulig at dette skjedde?

– Vi søker nå å bringe klarhet i det som har skjedd. Vi ser veldig alvorlig på det, sier Halvorsen.

Norsk teknologi i oljens «hall of fame»: Prosjektet ble lagt dødt - nå får norske oppfinnere plass i oljens «Hall of Fame»

Brukt på britisk sokkel

Han understreker at Total ikke har benyttet kaksrenseenheten offshore etter at de fikk informasjonen fra tredjepartsanalysene.

–  Da informerte vi umiddelbart til Miljødirektoratet om analyseresultatene vi hadde mottatt. Vi vil nå jobbe videre med å bringe full klarhet i årsakssammenhengene og hvorfor det er så stor uoverensstemmelse i dataene vi har fått inn underveis og dataene fra tredjepartskontrollen. Dette er et arbeid som fortsatt pågår.

– Var dere for optimistiske med å ta i bruk denne nye teknologien?

– Den er ny på norsk sokkel, men det er utstyr som har vært i bruk på britisk sokkel og andre steder internasjonalt. Da vi valgte å ta den i bruk, var det ut fra en rekke positive effekter. Vi slapp å skipe og landdeponere borekaks, med alt hva det medfører av miljøeffekter knyttet til transport og utslipp. Men så har det altså vist seg å være krevende å oppnå den rensegraden som lå til grunn i utslippstillatelsen.

Doblet antallet: På ti måneder har de ansatt 160 nye ingeniører

Må deponere på land

Halvorsen sier kravet om 0,05 prosent renhetsgrad ble satt som grense basert på tidligere empiriske data fra boring på britisk sektor.

– Der kunne leverandøren vise til stabile resultater med lavt oljeinnhold. At verifikasjonsmålingene fra Martin Linge viser utslipp høyere enn grensen myndighetene har satt, er beklagelig.

Nå må Total ta borekakset fra Martin Linge til land for deponering på tradisjonell måte.

Dette har ifølge Halvorsen ingen påvirkning på når Martin Linge kan starte produksjonen.

– Vi holder nå på med boring av produksjonsbrønner, som skal settes i drift når plattformen står klar, etter planen i begynnelsen av 2018. Så dette har ingen operasjonelle konsekvenser, sier han.

Storinvestor: Storinvestor: – Oljeingeniørene har vært overbetalt

– Begrensede konsekvenser

Halvorsen kan ikke nå si om det vil være aktuelt å gjenoppta bruken av kaksrenseenheten.

– Det forutsetter at vi har tillatelse og en avklart situasjon. For øyeblikket har vi full fokus på å få brakt klarhet i de faktiske forholdene.

Halvorsen understreker imidlertid at miljøkonsekvensene av utslippene har vært begrenset.

– Vi har ingen grunn til å anta at de estimerte merutslippene av olje har medført noen varige negative konsekvenser for miljøet eller for livet på havbunnen. Vi tar også sedimentprøver på havbunnen for å ha dette under god kontroll. Utslippene er vesentlig høyere enn utslippstillatelsen, og er selvsagt beklagelig og alvorlig. Men det er snakk om ca. 6000 kilo basert på beregninger med utgangspunkt i tredjepartsmålinger, sier Halvorsen.                                                          

Les også: Dette bildet får det til å gå kaldt nedover ryggen på norsk offshorenæring